– Nye Veier-ordningen bør være for debutantene

– Nye Veier-ordningen bør være for debutantene

Talentordningen Nye Veier bør rettes inn mot debutantene, skriver produsent Ruben Thorkildsen i dette innlegget. «Vi trenger en ordning som kan gi talentfulle regissører friheten til å debutere på egne premisser, og i mindre grad være påvirket av bransjens portvoktere».

Det har i lengre tid vært diskutert i bransjen at vi har for mange ordninger som skaper et unødvendig byråkrati rundt søkeprosessen. Prosjektene må ofte tilpasse seg en ordning, ikke omvendt. I dette politiske spillet opplever jeg at Nye Veier-ordningen – som Rushprint nylig har satt fokus på – er truet. Det skyldes ikke dårlig kvalitet på filmene i ordningen.

Men det er en stor utfordring at ordningen rent strukturelt ikke skiller seg vesentlig fra den vanlige konsulentordningen, og at målsetningen for ordningen er utydelig.

Skal den styrke regissørens prosess? Skal den være eksperimentell? Kunstnerisk? Utfordre det etablerte?

Dette er målsetninger som det er vanskelig å skape konsensus rundt og vanskelig å måle. Det er også målsetninger som den allerede etablerte konsulentordningen burde ta ansvar for. Og hva er logikken i premissene for ordningen målt opp mot målsetningene? Et godt eksempel er situasjonen Ole Giæver (foto) beskriver i Rushprint-artikkelen, hvor han ikke ønsker at det skal skapes en idé om at lavt budsjett gir god kunst. En legitim bekymring slik ordningen nå er konstruert.

Spillefilmdelen av ordningen burde derfor forandres til å være en debutantordning. Den burde ha kun ett premiss: at man kan søke frem til man har regissert to spillefilmer. Slik vil målsetningen med ordningen bli enkel å forstå, og det vil også bli enklere å samles rundt noen felles forventninger til ordningen.

Jeg mener man burde forvente at debutanter utfordrer det etablerte. Man burde forvente at de tar eierskap til nyskapning. De bør eksperimentere og være kompromissløse. Det bør være naturlige forventninger til debutanter, og dermed naturlige forventninger til en ordning konstruert på et slikt premiss.

Dette ville også gjøre ordningen enklere å forsvare politisk. Hvem er ikke enig i at vi skal ha et jevnt tilsig av nye filmskapere? Hvem er ikke enige i at de etablerte må utfordres for at bransjen skal være vital og relevant? Budsjettbegrensningen i ordningen blir også forståelig, ettersom det er logikk i at man får et mindre budsjett på sin første film. Det er ingen sammenheng mellom lavt budsjett og god kunst. Men kanskje det er en sammenheng mellom debutanter og god kunst (les: nyskapning).

Så kan man spørre: Kan ikke den ordinære konsulentordningen ta seg av dette?

Jo, det kan den. Men Nye Veier-ordningens virkelige suksessformel er at den gir tilskudd basert på en filmskapers talent, fremfor et enkeltprosjekts kvalitet på utviklingsstadiet. Ordningens høye forhåndstilskudd gjør også produsentene mindre avhengige av å hente inn privat finansiering, noe som er i ferd med å bli umulig med debutanter. For å verne om dette burde debutantordningen være adskilt fra den ordinære konsulentordningen.

Hvorfor skal ikke etablerte regissører også ha denne muligheten? Hvis det er slik at etablerte regissører mener at det ikke finnes rom for å ta kunstnerisk risiko eller forfølge nye retninger i sin karriere innen den ordinære konsulentordningen, så er dette noe som må diskuteres innenfor denne ordningen. Er det slik det forholder seg, er det i såfall et svakhetstrekk ved mandatet til konsulentene, og noe som burde komme til overflaten.

Vi trenger altså Nye Veier-ordningen, men den burde være myntet på debutantene.

Vi trenger en ordning som gir dem muligheten til å ta større kunstnerisk risiko og debutere på egne premisser. En ordning som gjør noen debutanter bedre rustet til å møte bransjens portvoktere. Det er essensielt for enhver bransje å gi de nye generasjonene tillit til å utfordre. Men det blir altfor velment og naivt å kreve at alle skal ha muligheten til å ta en ny vei innenfor en sånn ordning. Å være nyskapende er et ansvar som alltid har ligget hos de yngre generasjonene.

Ruben Thorkildsen er produsent av bl.a Mer eller mindre mann og  Å åpne, å se.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– Nye Veier-ordningen bør være for debutantene

– Nye Veier-ordningen bør være for debutantene

Talentordningen Nye Veier bør rettes inn mot debutantene, skriver produsent Ruben Thorkildsen i dette innlegget. «Vi trenger en ordning som kan gi talentfulle regissører friheten til å debutere på egne premisser, og i mindre grad være påvirket av bransjens portvoktere».

Det har i lengre tid vært diskutert i bransjen at vi har for mange ordninger som skaper et unødvendig byråkrati rundt søkeprosessen. Prosjektene må ofte tilpasse seg en ordning, ikke omvendt. I dette politiske spillet opplever jeg at Nye Veier-ordningen – som Rushprint nylig har satt fokus på – er truet. Det skyldes ikke dårlig kvalitet på filmene i ordningen.

Men det er en stor utfordring at ordningen rent strukturelt ikke skiller seg vesentlig fra den vanlige konsulentordningen, og at målsetningen for ordningen er utydelig.

Skal den styrke regissørens prosess? Skal den være eksperimentell? Kunstnerisk? Utfordre det etablerte?

Dette er målsetninger som det er vanskelig å skape konsensus rundt og vanskelig å måle. Det er også målsetninger som den allerede etablerte konsulentordningen burde ta ansvar for. Og hva er logikken i premissene for ordningen målt opp mot målsetningene? Et godt eksempel er situasjonen Ole Giæver (foto) beskriver i Rushprint-artikkelen, hvor han ikke ønsker at det skal skapes en idé om at lavt budsjett gir god kunst. En legitim bekymring slik ordningen nå er konstruert.

Spillefilmdelen av ordningen burde derfor forandres til å være en debutantordning. Den burde ha kun ett premiss: at man kan søke frem til man har regissert to spillefilmer. Slik vil målsetningen med ordningen bli enkel å forstå, og det vil også bli enklere å samles rundt noen felles forventninger til ordningen.

Jeg mener man burde forvente at debutanter utfordrer det etablerte. Man burde forvente at de tar eierskap til nyskapning. De bør eksperimentere og være kompromissløse. Det bør være naturlige forventninger til debutanter, og dermed naturlige forventninger til en ordning konstruert på et slikt premiss.

Dette ville også gjøre ordningen enklere å forsvare politisk. Hvem er ikke enig i at vi skal ha et jevnt tilsig av nye filmskapere? Hvem er ikke enige i at de etablerte må utfordres for at bransjen skal være vital og relevant? Budsjettbegrensningen i ordningen blir også forståelig, ettersom det er logikk i at man får et mindre budsjett på sin første film. Det er ingen sammenheng mellom lavt budsjett og god kunst. Men kanskje det er en sammenheng mellom debutanter og god kunst (les: nyskapning).

Så kan man spørre: Kan ikke den ordinære konsulentordningen ta seg av dette?

Jo, det kan den. Men Nye Veier-ordningens virkelige suksessformel er at den gir tilskudd basert på en filmskapers talent, fremfor et enkeltprosjekts kvalitet på utviklingsstadiet. Ordningens høye forhåndstilskudd gjør også produsentene mindre avhengige av å hente inn privat finansiering, noe som er i ferd med å bli umulig med debutanter. For å verne om dette burde debutantordningen være adskilt fra den ordinære konsulentordningen.

Hvorfor skal ikke etablerte regissører også ha denne muligheten? Hvis det er slik at etablerte regissører mener at det ikke finnes rom for å ta kunstnerisk risiko eller forfølge nye retninger i sin karriere innen den ordinære konsulentordningen, så er dette noe som må diskuteres innenfor denne ordningen. Er det slik det forholder seg, er det i såfall et svakhetstrekk ved mandatet til konsulentene, og noe som burde komme til overflaten.

Vi trenger altså Nye Veier-ordningen, men den burde være myntet på debutantene.

Vi trenger en ordning som gir dem muligheten til å ta større kunstnerisk risiko og debutere på egne premisser. En ordning som gjør noen debutanter bedre rustet til å møte bransjens portvoktere. Det er essensielt for enhver bransje å gi de nye generasjonene tillit til å utfordre. Men det blir altfor velment og naivt å kreve at alle skal ha muligheten til å ta en ny vei innenfor en sånn ordning. Å være nyskapende er et ansvar som alltid har ligget hos de yngre generasjonene.

Ruben Thorkildsen er produsent av bl.a Mer eller mindre mann og  Å åpne, å se.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY