HIROSHIMA INTERNATIONAL ANIMATION FESTIVAL

Hiroshima International Animation Festival markerte denne uken sitt 30 års jubileum og den femtende festivalen, siden starten i 1985. Hiroshima er blant de viktigste animasjonsfestivalene internasjonalt, unik ikke minst på grunn av sitt mål om å fremme fred og kjærlighet gjennom animasjonsfilmen. Det er ikke hvem som helst forunt å tildeles det ærefulle, men også krevende oppdraget å sitte festivalens jury. Særlig i et jubileumsår er prestisjen stor. Det sier derfor mye om Inni Karine Melbyes posisjon i det internasjonale animasjonsmiljøet at hun sammen med de andre medlemmene av festivaljuryen skal kåre vinnere blant totalt 59 filmer i konkurranseprogrammet.

Animasjonshistoriker og førsteamanuensis Gunnar Strøm, omtaler Inni Karine Melbye som en nestor og bauta i norsk animasjon.

– Inni var den som samlet det lille norske animasjonsmiljøet på 1970-tallet og brakte internasjonale impulser til norske animatører. Utrettelig har hun inspirert de norske animatørene i flere ti-år, og hun var den første som tok ansvaret for å samle og profesjonalisere de norske animatørene. Hennes betydning har vært formidabel, og hun ble hedret med The Golden Gunnar Life Achievement Award i 2009, forteller Gunnar Strøm.

Prisen deles ut ved Fredrikstad Animation Festival og juryens begrunnelse lød som følger. “Som en moderne Niels Klim har du utforsket Nazars verdener. Du har vært essensiell i å bringe internasjonal animasjon til de nordiske landene og nordisk animasjon til verden. Og din kunst og filmer har underholdt oss i flere tiår.”

Referansen til Niels Klim skyldes hennes kortfilm fra 1983, Reisen til Nazar, basert på Ludvig Holbergs roman Niels Klims reise til den underjordiske verden. For et bredt publikum er det kanskje likevel noe annet hun forbindes med.

– Hun er trolig Norges mest sette filmskaper siden hennes klassiske Barne-TV-vignett, Tryllekassen (1985) gikk hver dag på NRK i årevis, sier Gunnar Strøm.

Det var også i NRK Inni Karine Melbye begynte sin karriere på 1960-tallet, og i 1966 flyttet hun til Kanada. Ansatt som designer i Canadian Broadcasting Company under Hubert Tison som var ansvarlig for kanalens animerte vignetter. Hennes kjærlighetsforhold til animasjon var for lengst etablert, og hennes internasjonale nettverk vokste. Under animasjonsfestivalen i Annecy i 1975 ble hun valgt inn i styret for ASIFA (Association Internationale de Film d´Animation). Som andre kvinne gjennom tidene, etter Nicole Salomon, som for øvrig ble belønnet med sin innsats for animasjon med Hiroshima-festivalens ærespris i år. Blant internasjonale kjente regissører Inni Karine Melbye har arbeidet med er Michel Ocelot og hans Ciné Si og Princess et Princesses. I tillegg har hun undervist en årrekke ved Danmarks Designskole, vært gjesteforeleser ved en rekke andre utdanningsinstitusjoner og arrangert utallige animasjonsverksteder for barn og unge.

Inni Karine Melbys rolle som bindeledd mellom Norge og det internasjonale animasjonsmiljøet har vært uvurderlig, påpeker Gunnar Strøm.

– Hun samlet bransjen og arrangerte kurs med internasjonale kapasiteter i animasjonsfaget. Gjennom sitt mangeårige arbeid i ASIFA var hun i mange år Nordens representant i det norske animasjonsmiljøet.

Dette er bakgrunn for at Inni Karine endelig hadde mulighet til å akseptere invitasjonen fra festivalleder Sayoko Kinoshita om å delta i Hiroshima-festivalen. Vi møtes på festivalen mellom et hektisk program av visninger og jurymøter. Tross det stramme tidsskjemaet er Inni Karine imøtekommenheten selv og svært glad for å endelig kunne bidra i festivalen hun har fulgt helt fra begynnelsen i 1985.

– Jeg har kjent Sayoko i mer enn 30 år, altså lenger enn festivalen, forteller Inni Karine på trappen utenfor festivalsenteret. I mangel av plass i festivalkaféen har vi satt oss der, med hver vår fargerike saftis.

– Vi møttes i Annecy og ved jevne mellomrom har jeg blitt invitert, men det har ikke passet før nå. På 1980-tallet var jeg engasjert i Odense filmfestival som kolliderte med Hiroshima. Etter det kom andre ting i veien. Derfor var jeg så glad da Sayoko ringte tidlig på sommeren og inviterte meg til å komme. Hun er en helt enestående person, og en fantastisk leder for festivalen.

Sammen med mannen Renzo Kinoshita, satt hun i gang arbeidet med festivalen på 1980-tallet, og etter hans død i 1997 har hun fortsatt å bygge festivalen til en av de viktigste i verden.

– De har bygget seg gradvis opp og jungeltelegrafen har fungert. Japanerne skryter ikke av seg selv, men kombinerer hardt arbeid med en respekt for hverandre som er unik. Bare tenk på hvordan Hiroshima som by har reist seg fra asken. Dette kan vi lære mye av i vesten.

Oppstarten av festivalen ble også spesiell med den tragiske jordskredkatastrofen som rammet byen dagen før den offisielle åpningen, uten at dette har påvirket den profesjonelle organiseringen av festivalen, og den utrolig sympatiske og ikke minst tallrike festivalstaben.

– Her jobber man sammen på en unik måte. På andre festivaler kan man stille noen et spørsmål og få til svar at det må jeg ta opp med noen andre. Her får man hjelp og blir så godt tatt vare på.

I tillegg til Inni Karine består juryen av Joanna Priestley, Bärbel Neubauer, Josko Marusic, Ferenc Mikulas og Koji Yamamura.

– Vi må søke etter det som er ”outstanding” og det er ingen lett oppgave i et konkurranseprogram hvor kvaliteten er så utrolig høy. Over 73 land har sendt inn filmer, og selv om juryarbeidet er vanskelig, bare tenk på arbeidet med pre-selection.

Medlemmene som har valgt ut filmene til festivalen har vært i Hiroshima i over to uker i forkant av festivalstart og har valgt ut 59 filmer fra de totalt 2217 innsendte bidragene. Medlem av pre-selection-komitéen, litauiske Valentas Askinis beskriver prosessen som utrolig krevende, men også han skryter av måten festivalen organiserer arbeidet.

– Jeg vet knapt om noen annen festival som legger så godt til rette for utvalgsarbeidet. Vi begynner med mentometerknapper. En grønn for de filmene vi vil ha med videre, og en rød for de som er ut. Slik sitter vi å trykker inntil vi går videre og diskuterer det gjenværende utvalget, forteller han smilende med en velbrukt tommel i været.

Inni Karine er spesielt imponert av nivået på studentfilmene, og mener måten de klarer å formidle idéer og skape særegne visuelle uttrykk lover svært godt for fremtidens animasjon.

Det er ingen norske filmer med i årets konkurranseprogram, men Anita Killis Sinnamann (2009) vises i spesialprogrammet for tidligere prisvinnere. Filmen vant Grand Prix i 2010.

Under forrige festival i 2012, var det fokus på norsk animasjon i festivalen og Inni Karine opplever interessen for animasjon fra Norge som stor og i vekst.

– Vi blir lagt merke til og er ikke lenger tredje hjulet på vognen, bak svenskene og danskene, sier hun, og legger til at hun må skryte av hvordan Norsk Filminstitutt har markert 100-årsmarkeringen for norsk animasjon.

– Utstillingen fortsetter, og jeg tror det er utrolig viktig for animasjonsfilmens plass i bransjen. Ikke alle som kommer på Filmens Hus er nødvendigvis så interessert i animasjon, men jeg tror utstillingen bidrar til at filmbransjen for øynene opp for animasjon. Gunnar Strøm har gjort en enestående jobb med å formidle norsk animasjonshistorie, og er en unik formidler og historieforteller.

Mye har forandret seg i løpet av de tretti årene som har gått siden Inni Karine engasjerte seg i styret av ASIFA, det meste til det bedre, skal vi tro henne.

– Kvinner er i dag godt representert og det har skjedd en stor endring i løpet av den generasjonen som har gått siden jeg og Nicole (Salomon, red. anm.) var eneste kvinner i ASIFAs styre. Se bare på studentene og den fine miksen som er av gutter og jenter her.

Inni Karine må haste videre til juryarbeidet, mens jeg forsøker å lete etter en søplekasse for å kvitte meg med to tomme saftisbeger. Raskt kommer to unge festivaldeltakere til og avlaster en lett overveldet nordmann for avfallet og bekrefter inntrykket av Hiroshima som verdens hyggeligste festival.

Informasjon om prisvinnere og programmet på Hiroshima International Animation Festival 2014 finner du her: http://hiroanim.org

Rune Kreutz er lærer og filmskribent. Han er også styremedlem i Norsk Animasjonsforum som arrangerer Fredrikstad Animation Festival. Artikkelen er gjort mulig gjennom reisestipend fra Sasakawafondet.