Det er nå offisielt: Hollywood befinner seg i en dyp krise. Det var Mr Hollywood himself, Steven Spielberg, som nylig stilte diagnosen. Industrien står overfor en snarlig implosjon, varslet han.

I den rykende ferske boken Sleepless in Hollywood gir Lynda Obst en mer presis analyse av tingenes tilstand: Hollywoods forretningsmodell holder på å kollapse fordi det er ingenting som kan kompensere for det brå inntektsfallet fra dvd-markedet. De nye streamingtjenestene utgjør bare en brøkdel av de eventyrlige dvd-inntektene. Det hersker derfor panikk innad i filmkolonien der stadig flere produsenter, regissører og filmarbeidere må finne seg annet å gjøre.

Obst er ingen hvem som helst i Hollywood, og det er bokens styrke. Hun har produsert storfilmer som Sleepless in Seattle, Contact og Siege, og har unik tilgang til alle sjikt i Hollywoodsystemet. Hun forteller om studiosjefer som ikke lenger ser noen framtid for filmindustrien. Men hun møter også en ny generasjon produsenter som innser at den økonomiske gullalderen er over og at de må satse på nye forretningsmodeller.

Det er ingen som gråter over at steinrike filmprodusenter går konkurs. Men noen av oss begynner å bli nedslått over hvordan de mellomstore filmene har forsvunnet fra repertoaret. Hollywood satser nå alle pengene på færre og større blockbustere, og overlater nyskapningen til underskogen av blakke, uavhengige filmskapere. Den typen kvalitetsfilmer som tidligere har vunnet Oscarpriser, som There will be blood, No Country for old men og Atonement, blir stadig vanskeligere å få finansiert.

Selv Spielberg fikk store problemer med å få laget Lincoln som kinofilm, og vurderte lenge å lage den som tv-serie for HBO. I likhet med så mange andre regissører vurderer også han å søke tilflukt hos tv-kanalene for å kunne lage film for voksne (det er også dit et markant, voksende antall manusforfattere søker seg, ifølge siste statistikken fra Writers Guild of America)

Sommerens kinomeny er et talende bilde på tingenes tilstand: som en enslig svale skal norske Pornopung ta opp kampen med et halvt dusin blockbustere. Men kanskje blir det slik noen håper – at Hollywoods enøyde satsing på blockbustere for tenåringer vil gi mer plass til lokale filmer for voksne.

Da blockbuster-begrepet oppsto på 1970-tallet var det en sjåvinistisk, amerikansk spesialdisiplin. I dag er blockbusterne laget for det internasjonale markedet og preges av pluralistiske verdier. I nyeste utgaven av Economist brukes Superman som barometer for tidsånden de siste 70 årene – fra kald kriger til flerkulturell, økologisk «forkjemper». I den nye Supermanfilmen, Man of Steel, solidariserer han seg med immigranter som søker Den amerikanske drømmen.

Kanskje vil det globale perspektivet bidra til en kvalitetsheving av blockbusterne, slik Obst håper. Men det kan like gjerne gå motsatt vei, om man skal forsøke å nå hele verden i én og samme film. Det globale og ufarlige innholdet i Man of Steel har gitt filmen et relativt smertefritt møte med kinesisk sensur, og besøkstallene i verdens raskest voksende kinomarked er oppløftende. For det er hva manusforfattere av Hollywoods blockbustere i dag spør seg når de begynner på et nytt manus: Hvordan vil dette funke i Kina?