Lenge har kinoen og tv-kanalene vært eneste arena for å vise dokumentarfilm. Mens plassen for dokumentarer på kino har blitt stadig trangere har det i realiteten bare vært NRK og TV2 som har hatt en innkjøpspolitikk overfor ny norsk dokumentarfilm. Men med framveksen av web-tv har det oppstått nye muligheter for dokumentarfilmen. I fjor fikk den norske produsenten Indy Film som første selskap offentlig støtte til dokumentarserien 300 sekunder som ble vist på VGTV. Da kunne produsent Carsten Aanonsen fortelle til rushprint.no at mye av motivasjonen bak produksjonen var frustrasjon over tv-kanalenes manglende oppfølging av norsk dokumentar. Ola E. Stenberg, redaksjonell leder VGTV, forteller at 300 sekunder ga dem viktig erfaring og mer appetitt på dokumentarer.

– Vi har de senere årene sett at dokumentar fungerer veldig bra på nett-tv. Hvis man går noen år tilbake var det en oppfatning at alt på nett-tv måtte være kort. Slik er det på ingen måte lenger. Vi ser at reportasjer/filmer i dokumentar-sjangeren kan oppnå veldig høy trafikk, så lenge historien er god. Ser man ut i verden har jeg et inntrykk av at dokumentar nå er i ferd med å finne sin plass på nettet, og jeg er helt sikker på at dokumentar i større og større grad vil bli konsumert og delt på nett.

Nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet kan også melde om økende popularitet for deres web-tv-satsing og at dokumentaren får en stadig viktigere plass i nyhetsdekningen.

– Vi opprettet en ny web-TV-avdeling, DBTV, i januar, og er ifølge TNS Gallup den web-tv-kanalen som fortsetter å stige mest. Antallet daglige brukere har steget fra 47 000 i januar til 129 000 i august. Flere og flere bruker DBTV til å streame videoer på nett. Vi ønsker å gi brukerne Norges beste nyhetsdekning på web-tv.

Monopolet brutt

Dokumentarfilmskaper Tommy Gulliksen mener at web-TV kan bli en viktig distribusjonskanal for dokumentarer.

– Tidligere var det slik at dokumentarister enten måtte forholde seg til NRK eller TV2 for å vise dokumentar. Nå er det derimot flere aktører på banen, og det er en kjempefordel at “monopolet” er brutt. TV-kanalene har hatt for mye makt.

Gulliksen tror at flere aktører og distribusjonsformer vil bidra til en større sjanger- og innholdsbredde for norsk dokumentarfilm. Han trekker særlig fram nettavisenes evne til å synliggjøre dokumentarstoff.

-Vi har dessverre opplevd at mange flotte dokumentarserier og filmer har blitt gjemt bort i sendeskjemaet hos TV-kanalene, spesielt på NRK. VGTV var veldig stolte av 300 sekunder-serien og ga innholdet en synlighet vi dokumentarister ikke var vant med.

 Utfyller nyhetsdekningen

Stenberg ser flere fordeler med formatet og at det kan utfylle den tradisjonelle nyhetsdekningen.

– Dokumentar på nett gir den hurtige nyhetsdekningen hos oss mer bredde. Med sjangeren kan vi gå i dybden på de virkelig gode og viktige historiene.

Beverfjord mener at dokumentaren vil gjøre journalistikken bedre.

– Spesielt interessant er det når man klarer å lage dokumentarer på store hendelser som over tid dominerer i nyhetsbildet. Dokumentar åpner for langt mer dybde enn det den hurtige nyhetsjournalistikken som oftest kan levere, og det er klart at dette kan være attraktivt innhold for oss.

Gulliksen har stor tro på å produsere dokumentarstoff som styrker nettavisens nyhetsdekning.

– Dokumentarister jobber på en annen måte enn nyhetsjournalister, men temaer og problemstillinger kan og bør være beslektet. Det er nettopp vår unike tilnærming og vårt særegne uttrykk som utfyller den tradisjonelle nyhetsdekningen. Her tror jeg på en stor synergieffekt som ikke fiksjonsserier kan tilby. Vi har et felles samfunnsoppdrag som ligger i kjernen av både dokumentar- og nyhetsjobbing. Vi styrker hverandres troverdighet.

Gulliksen trekker frem VGTVs ”Den mystiske pakken” som et godt eksempel på hvordan det lengre formatet kan gi stordriftsfordeler. ”Den mystiske pakken” handlet om en gammel pakke som hadde ligget uåpnet i Otta i 100 år.

– ”Den mystiske pakken” startet som en kort dokumentar, men VG gjorde etter hvert mye mer ut av saken. VGs journalister skrev mange artikler og saken endte med tidenes mest sette live-sending, sier Gulliksen

Filmpremierer aktuelt

Stenberg forteller til at de planlegger å teste ut lengre dokumentarer på web i fremtiden. Det er ikke utenkelig at VGTV i nær fremtid kan ha filmpremierer på dokumentarfilm, selv om det foreløpig ikke finnes noen konkrete planer.

– Jeg vil også si at vi allerede har satset på dokumentar – og vi har lært mye av forsøkene våre. Men vi ønsker å satse mer på det og har spennende planer for det i tiden som kommer. For meg kan en dokumentar på VGTV gjerne være lang. Lengde hos oss defineres av om det er godt innhold, sier Stenberg.

Det er heller ikke utenkelig for Dagbladet å ha filmpremierer.

– Vi ønsker å teste mer, og tror det er et godt marked for dette, men en utfordring er kostnader. Web-TV-økonomien er helt annerledes enn økonomien innenfor tradisjonell TV. Vi er avhengig av å gjøre ting billigere og smartere, og det tror jeg også dokumentarfilmskapere som ønsker å bli eksponert gjennom web-TV må forholde seg til, sier Beverfjord.

Gulliksen er imidlertid usikker på om mange dokumentarister kan tenke seg filmpremiere på web-tv.

– Dette handler litt om forfengelighet. Det er nok mer stas å ha premiere på Colosseum eller Klingenberg. I mange tilfeller er det også økonomisk gunstig med kinolansering på grunn av tilskuddsordningene. Men dessverre blir dokumentarfilm svært lite besøkt på kino. Man vil lett nå 10-20 ganger så mange seere med en VGTV-lansering. Det gjør det interessant. For meg er dokumentarfilm bare et middel, og ikke et mål i seg selv. Det viktigste ved å lage dokumentarfilm er å påvirke samfunnet.

 Ny finansiering må på plass

Maria Konow-Lund jobber for tiden med en doktorgrad om web-tv. Hun mener at web-TV har et enormt potensiale. Men mener at det må gjøres noe drastisk med tilskuddet til dokumentar både på nett og i TV.

– Det foregår en økende kommersialisering innen medieindustrien som kan komme til å gå på bekostning av samfunnsviktige og eksperimenterende dokumentarer. Myndighetene må på banen og det må gis langt mer støtte til eksperimenterende dokumentarer, enn i dag. Dokumentarister både i og utenfor industriell virksomhet, bør gis mulighet til å eksperimentere med nettet som publiseringskanal. Men da må en ny type finansiering på plass. Dette er særlig viktig i en tid da levende bilder er i ferd med å formes på nettet.

Relaterte artikler:

Web-tv utfordrer tv-kanalene 

NFI støtter web-dokumentarer