-I tillegg til medienes posisjon i norskfaget, har filmen gjennom sin uttrykksform en naturlig plass i samfunnskunnskap og historie, fag hvor historier om virkeligheten står sentralt, skriver Stig Andresen i sitt tilsvar til Kjetil Lismoen.
Film og virkelighet i den norske skole
I sitt innlegg i Rushprint og Aftenposten uttrykker Kjetil Lismoen bekymring for filmens posisjon i skolen. Han mener at filmen er forvist til kosetimen og etterlyser en plass i undervisningsplanen. Jeg er helt enig med Kjetil Lismoens om at film må settes på agendaen i den norske skolen. Samtidig er det viktig å påpeke at det allerede finnes rom for filmen i dagens skolesystem, selv om man må snu og vende på noen læreplaner for å finne det.
Riktignok har ikke skolen per i dag et eget fag som gir elevene mediekompetanse og forståelse visuell retorikk. Det krever en omfattende omstrukturering av fag- og timeplan. Men film og visuell kultur er på ingen måte forbeholdt kosetimene. I Lærerplanen for norskfaget finnes det i hovedområdet «sammensatte tekster» en rekke kompetansemål som er satt inn for å fremme elevenes forståelse av den digitale verdenen de lever i. Gitt skolens rigide fag- og timestruktur, virker det enklere å plassere dette området i et allerede etablert fag enn å skape rom for et nytt fagfelt.
I tillegg til medienes posisjon i norskfaget, har filmen gjennom sin uttrykksform en naturlig plass i samfunnskunnskap og historie, fag hvor historier om virkeligheten står sentralt. Filmens evne til å kommunisere med elever på et følelsesmessig plan gjør den anvendelig til å belyse og skape engasjement i faget. Lærere er glødende opptatt av å bruke filmen som inngang til sitt fag, og ikke bare som et støttehjul.
Gjennom Den kulturelle skolesekken blir filmen mer en opplevelse (og det skal den jo også være!), mens rommet for refleksjonen må finne sted i klasserommet. Lærerens engasjement og forståelse er den viktigste forutsetningen for å skape grobunn for visuelle uttrykk i skolehverdagen. Pedagogisk filmvisning i skolen forutsetter lærere med en grunnleggende kunnskap og interesse for film. Det gjelder å finne og ivareta de gode ambassadørene, gjennom ressurser som studieark til aktuelle filmer, streamingportaler som filmrommet.no og lærerkurs med vekt på filmanalyse. Mye av jobben ligger i å gjøre det enkelt og trygt for lærere å vise og diskutere film med elevene. Det er det første viktige skrittet å ta for å befeste filmens posisjon i skolen.
Stig Andresen
Formidlingsansvarlig barn og unge, NFI.
Les også:
Film og virkelighet i den norske skole
-I tillegg til medienes posisjon i norskfaget, har filmen gjennom sin uttrykksform en naturlig plass i samfunnskunnskap og historie, fag hvor historier om virkeligheten står sentralt, skriver Stig Andresen i sitt tilsvar til Kjetil Lismoen.
I sitt innlegg i Rushprint og Aftenposten uttrykker Kjetil Lismoen bekymring for filmens posisjon i skolen. Han mener at filmen er forvist til kosetimen og etterlyser en plass i undervisningsplanen. Jeg er helt enig med Kjetil Lismoens om at film må settes på agendaen i den norske skolen. Samtidig er det viktig å påpeke at det allerede finnes rom for filmen i dagens skolesystem, selv om man må snu og vende på noen læreplaner for å finne det.
Riktignok har ikke skolen per i dag et eget fag som gir elevene mediekompetanse og forståelse visuell retorikk. Det krever en omfattende omstrukturering av fag- og timeplan. Men film og visuell kultur er på ingen måte forbeholdt kosetimene. I Lærerplanen for norskfaget finnes det i hovedområdet «sammensatte tekster» en rekke kompetansemål som er satt inn for å fremme elevenes forståelse av den digitale verdenen de lever i. Gitt skolens rigide fag- og timestruktur, virker det enklere å plassere dette området i et allerede etablert fag enn å skape rom for et nytt fagfelt.
I tillegg til medienes posisjon i norskfaget, har filmen gjennom sin uttrykksform en naturlig plass i samfunnskunnskap og historie, fag hvor historier om virkeligheten står sentralt. Filmens evne til å kommunisere med elever på et følelsesmessig plan gjør den anvendelig til å belyse og skape engasjement i faget. Lærere er glødende opptatt av å bruke filmen som inngang til sitt fag, og ikke bare som et støttehjul.
Gjennom Den kulturelle skolesekken blir filmen mer en opplevelse (og det skal den jo også være!), mens rommet for refleksjonen må finne sted i klasserommet. Lærerens engasjement og forståelse er den viktigste forutsetningen for å skape grobunn for visuelle uttrykk i skolehverdagen. Pedagogisk filmvisning i skolen forutsetter lærere med en grunnleggende kunnskap og interesse for film. Det gjelder å finne og ivareta de gode ambassadørene, gjennom ressurser som studieark til aktuelle filmer, streamingportaler som filmrommet.no og lærerkurs med vekt på filmanalyse. Mye av jobben ligger i å gjøre det enkelt og trygt for lærere å vise og diskutere film med elevene. Det er det første viktige skrittet å ta for å befeste filmens posisjon i skolen.
Stig Andresen
Formidlingsansvarlig barn og unge, NFI.
Les også:
Les også
- IDA med tre priser til «No Other Land».
- Årets filmnavn i Rogaland.
- Norske filmer til «Europas Sundance».
- Sven Wickman – en unik gjenskaper av tidsepoker.
- NFI satser på KI i søknadsbehandlingen.
- Hvor vil KI ta oss i løpet av fem år? (+)
- Aamot-statuetten til Ingvil Giske, Benjamin Ree og Vibeke Skistad.
- «Milliardærøya»-location nominert til internasjonal pris.
- Når får vi en Amanda for beste søknad?
- Rose d’Or til «Dates in real life».
Legg igjen en kommentar