En fighter fra første scene

En fighter fra første scene

Fra brutalt middelalderdrama til horrorkomedie om Hans og Grete – Ingrid Bolsø Berdal er den skandinaviske filmens mest hardtslående filmskuespillerinne.

Få skandinaviske skuespillere kan matche den erfaringen Ingrid Bolsø Berdal har som skuespiller innen skrekk- og actionfilmer. I skrekkfilmserien Fritt Vilt har hun boltret seg i blodig fysisk akrobatikk i den norske fjellheimen og tolket den mest kjente final girl-figuren i skandinavisk skrekkfilm. Siden har hun spilt mer psykologisk realistiske rollefigurer som i De Gales hus og Jeg reiser alene, innimellom sine engasjement innen teatret. Det siste året har hun vært travelt opptatt med to nye filmprosjekter: Roar Uthaugs actiondrama Flukt og Tommy Wirkolas horrorkomedie Hansel & Gretchel: Witch Hunters. Når vi møter henne har hun vært i Serbia på opptak til horrorfilmen The Diary of Lawson Oxford, av Paranormal Activity-produsenten Oren Peli.

Flukt er et actiondrama satt til 1300-tallet. Det virker som en brutal og spektakulær historie.

Ja, filmen er til tider brutal, men ikke verre enn at du fint kan ta med deg popcornet ditt inn i kinomørket og nyte filmen. Levevilkårene var harde på den tiden. Jeg spiller bandelederen Dagmar som styrer sin bande med hard hånd. Fram til et visst punkt, og da bryter helvetet løs. Rollen ligger langt fra alt jeg har spilt før. Det var særlig interessant å jobbe med psykologien til rollen, hvorfor i alle dager handler hun som hun gjør?

Fritt Vilt-filmene var krevende fysisk for din del, det var en klassisk skrekkfilmrolle. Hvordan vil du sammenlikne den rollen med den i Flukt?

Jeg løp mye i Fritt Vilt, og løper mye i Flukt også – men der stopper likhetene. Jannicke i Fritt Vilt var en typisk “girl next door”-figur, bare en litt sterkere utgave, kanskje, som utover i filmen skjønner hun må slå tilbake. Dagmar er en fighter fra første scene. I visse situasjoner er hun som et dyr, hun kan bite før hun snakker. Men Dagmar har også et hjerte, hun har også mennesker hun er svært glad i. Hva skjer når mennesker som Dagmar føler seg sviktet? Jeg syntes det var en interessant problemstilling.

Hva er den største utfordringen ved å spille i skrekkfilmer?

Horrorfilmene har uten tvil vært de mest uttømmende prosjektene jeg har vært med på. Det er ekstreme følelser man må gå inn i, samtidig som det ofte fysisk er svært tungt. Men – jeg har gjort dramafilmer som jeg har brukt mye mer tid på “å få ut av kroppen” etter opptak. Det er tungt å gjøre skrekkfilm, men det er ingen sjanger som er så morsom som den å se resultatet av etterpå. Hvis resultatet er godt, vel og merke.

Dette er nok et samarbeid med regissøren Roar Uthaug. Hvordan vil du beskrive ham som regissør?

Roar gir oss skuespillere stor frihet, vi får være med på å utvikle karakterene og relasjonene. Og han er veldig tydelig dersom det er noe han er uenig i. Roar er visuelt svært sterk og dyktig på å lage actionsekvenser. Jeg liker veldig godt at han ønsker å “dra på”, han våger å lage store ting og bevege seg ut i det episke landskapet. Jeg liker godt å jobbe innenfor det subtile, særlig dersom man jobber spillemessig innenfor en psykologisk realisme, men av og til er det veldig gøy å spille stort også.

Du har også en rolle i Tommy Wirkolas Hollywoodfilm Hansel og Gretchel: Witch Hunters. Der spiller du en heks som går løs på Jeremy Renner og Gemma Arterton. Hvordan har du opplevd det?

Jeg har ikke jobbet på en slik Hollywoodfilm før, det var en spesiell opplevelse. Overgangen er stor fra norske forhold, hvor vi er 30-40 på settet og alle kjenner alle. 200 mennesker på settet til en hver tid, til og med second unit var jo dobbelt så stor som en vanlig norsk main unit. Men: Faglig sett driver vi på med det samme. Når kameraet ruller er det akkurat den samme jobben som skal gjøres. Både Gemma og Jeremy er veldig generøse skuespillere, de gjorde meg trygg. Men det føltes i starten mye skumlere å risikere å “ødelegge” et take foran hundrevis av folk med en idé som kanskje var litt på siden, enn hva jeg har opplevd før. Jeg diskuterte dette med Jeremy og han sa at jeg aldri måtte tenke på hvor stor eller liten en produksjon var, han var veldig ivrig da han bestemt formidlet at man må være like modig uansett.

Hva slags film er det? Den gir inntrykk av å være en original sjangerhybrid?

Tommy Wirkola er en regissør med skarp humor. Filmen er spekket med kule actionsekvenser, tøffe hekser, enda tøffere helter, og deilig glad-vold – jeg tror det kan bli en fest av en film. Tommy har virkelig mange morsomme ideer. Filmen er en miks av mye, og er nok litt røffere i kantene enn mye av det kanskje litt strømlinjeformede som kommer fra Hollywood.

Du spiller også i horrorfilmen til Paranormal Activity-produsenten Oren Peli, The Diary of Lawson Oxford.

Det har vært veldig spennende å være med på. Vi har filmet i Serbia og jeg må si jeg aldri har vært på så spesielle – og skumle – locations før. Jeg tror det kan bli en horrorfilm vi aldri har sett maken til. Jeg var aldri redd på settet da vi gjorde Fritt Vilt-filmene. I Serbia var jeg oppriktig talt redd ofte. Jeg sier ikke mer!

Trailer, Hansel and Gretel: Witch Hunters:

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

En fighter fra første scene

En fighter fra første scene

Fra brutalt middelalderdrama til horrorkomedie om Hans og Grete – Ingrid Bolsø Berdal er den skandinaviske filmens mest hardtslående filmskuespillerinne.

Få skandinaviske skuespillere kan matche den erfaringen Ingrid Bolsø Berdal har som skuespiller innen skrekk- og actionfilmer. I skrekkfilmserien Fritt Vilt har hun boltret seg i blodig fysisk akrobatikk i den norske fjellheimen og tolket den mest kjente final girl-figuren i skandinavisk skrekkfilm. Siden har hun spilt mer psykologisk realistiske rollefigurer som i De Gales hus og Jeg reiser alene, innimellom sine engasjement innen teatret. Det siste året har hun vært travelt opptatt med to nye filmprosjekter: Roar Uthaugs actiondrama Flukt og Tommy Wirkolas horrorkomedie Hansel & Gretchel: Witch Hunters. Når vi møter henne har hun vært i Serbia på opptak til horrorfilmen The Diary of Lawson Oxford, av Paranormal Activity-produsenten Oren Peli.

Flukt er et actiondrama satt til 1300-tallet. Det virker som en brutal og spektakulær historie.

Ja, filmen er til tider brutal, men ikke verre enn at du fint kan ta med deg popcornet ditt inn i kinomørket og nyte filmen. Levevilkårene var harde på den tiden. Jeg spiller bandelederen Dagmar som styrer sin bande med hard hånd. Fram til et visst punkt, og da bryter helvetet løs. Rollen ligger langt fra alt jeg har spilt før. Det var særlig interessant å jobbe med psykologien til rollen, hvorfor i alle dager handler hun som hun gjør?

Fritt Vilt-filmene var krevende fysisk for din del, det var en klassisk skrekkfilmrolle. Hvordan vil du sammenlikne den rollen med den i Flukt?

Jeg løp mye i Fritt Vilt, og løper mye i Flukt også – men der stopper likhetene. Jannicke i Fritt Vilt var en typisk “girl next door”-figur, bare en litt sterkere utgave, kanskje, som utover i filmen skjønner hun må slå tilbake. Dagmar er en fighter fra første scene. I visse situasjoner er hun som et dyr, hun kan bite før hun snakker. Men Dagmar har også et hjerte, hun har også mennesker hun er svært glad i. Hva skjer når mennesker som Dagmar føler seg sviktet? Jeg syntes det var en interessant problemstilling.

Hva er den største utfordringen ved å spille i skrekkfilmer?

Horrorfilmene har uten tvil vært de mest uttømmende prosjektene jeg har vært med på. Det er ekstreme følelser man må gå inn i, samtidig som det ofte fysisk er svært tungt. Men – jeg har gjort dramafilmer som jeg har brukt mye mer tid på “å få ut av kroppen” etter opptak. Det er tungt å gjøre skrekkfilm, men det er ingen sjanger som er så morsom som den å se resultatet av etterpå. Hvis resultatet er godt, vel og merke.

Dette er nok et samarbeid med regissøren Roar Uthaug. Hvordan vil du beskrive ham som regissør?

Roar gir oss skuespillere stor frihet, vi får være med på å utvikle karakterene og relasjonene. Og han er veldig tydelig dersom det er noe han er uenig i. Roar er visuelt svært sterk og dyktig på å lage actionsekvenser. Jeg liker veldig godt at han ønsker å “dra på”, han våger å lage store ting og bevege seg ut i det episke landskapet. Jeg liker godt å jobbe innenfor det subtile, særlig dersom man jobber spillemessig innenfor en psykologisk realisme, men av og til er det veldig gøy å spille stort også.

Du har også en rolle i Tommy Wirkolas Hollywoodfilm Hansel og Gretchel: Witch Hunters. Der spiller du en heks som går løs på Jeremy Renner og Gemma Arterton. Hvordan har du opplevd det?

Jeg har ikke jobbet på en slik Hollywoodfilm før, det var en spesiell opplevelse. Overgangen er stor fra norske forhold, hvor vi er 30-40 på settet og alle kjenner alle. 200 mennesker på settet til en hver tid, til og med second unit var jo dobbelt så stor som en vanlig norsk main unit. Men: Faglig sett driver vi på med det samme. Når kameraet ruller er det akkurat den samme jobben som skal gjøres. Både Gemma og Jeremy er veldig generøse skuespillere, de gjorde meg trygg. Men det føltes i starten mye skumlere å risikere å “ødelegge” et take foran hundrevis av folk med en idé som kanskje var litt på siden, enn hva jeg har opplevd før. Jeg diskuterte dette med Jeremy og han sa at jeg aldri måtte tenke på hvor stor eller liten en produksjon var, han var veldig ivrig da han bestemt formidlet at man må være like modig uansett.

Hva slags film er det? Den gir inntrykk av å være en original sjangerhybrid?

Tommy Wirkola er en regissør med skarp humor. Filmen er spekket med kule actionsekvenser, tøffe hekser, enda tøffere helter, og deilig glad-vold – jeg tror det kan bli en fest av en film. Tommy har virkelig mange morsomme ideer. Filmen er en miks av mye, og er nok litt røffere i kantene enn mye av det kanskje litt strømlinjeformede som kommer fra Hollywood.

Du spiller også i horrorfilmen til Paranormal Activity-produsenten Oren Peli, The Diary of Lawson Oxford.

Det har vært veldig spennende å være med på. Vi har filmet i Serbia og jeg må si jeg aldri har vært på så spesielle – og skumle – locations før. Jeg tror det kan bli en horrorfilm vi aldri har sett maken til. Jeg var aldri redd på settet da vi gjorde Fritt Vilt-filmene. I Serbia var jeg oppriktig talt redd ofte. Jeg sier ikke mer!

Trailer, Hansel and Gretel: Witch Hunters:

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY