– Filmen krevde et storslått landskap

– Filmen krevde et storslått landskap

– I Nåde spiller det nordnorske lyset og naturen en sentral rolle, forteller produsent Kristine Knudsen om den tysk-norske filmen som nå er tatt ut til hovedkonkurransen i Berlin.

Nåde er en tysk-norsk spillefilm som er spilt inn i Skandinavias nordligste ”metropol”, Hammerfest i Nord-Norge, og i Hamburg, Tyskland. Det er den tyske auteuren Matthias Glasner som her har gått løs på en skandinavisk fortelling skrevet av den danske manus-oraklet Kim Fupz Aakeson. Men en annen viktig ressurs har vært produsenten Kristine Knudsen, som er vokst opp i Hammerfest og til daglig er produsent i Knudsen & Streuber Medienmanufaktur i Berlin.

Til å begynne med var Aakesons manus en dansk historie, forteller Knudsen. Men da Glasner ble koblet til prosjektet som regissør endret det seg.

– Jeg visste at Glasner var fascinert av Nord-Norge etter at han hadde vært der flere ganger; første gangen på filmfestivalen i Tromsø med sin forrige langfilm, Den frie viljen, og så som kursleder for unge filmskapere. Jeg syntes historien passet til hans regisignatur. Da han gikk inn i prosjektet fikk vi ideen om å legge handlingen til Nord-Norge og på denne måten fortelle en rikere og sterkere historie.

 

Nåde skildrer et stort tema der de indre konfliktene kommer til uttrykk gjennom det voldsomme landskapet, forteller Knudsen. Det var tanken helt fra starten av – å anvende lokal natur og eksisterende miljøer. Hammerfest er en internasjonalisert liten by der mange utlendinger har flyttet for å jobbe innenfor gassindustrien. I filmen møter vi de tyske Nils og Maria som har utvandret til Hammerfest sammen med sønnen Markus på 13 i håp om et bedre liv. Nils begynner å jobbe på gassanlegget på Melkøya, Maria på det lokale sykehuset. Men en natt skjer det en alvorlig ulykke som endrer alt, og som er knyttet til filmens store spørsmål om skyld og nåde. I de sentrale rollene møter vi en miks av tyske og norske stjerneskuespillere: Jürgen Vogel, som spiller Nils, er kjent fra flere av Glasners filmer. Han vant Sølvbjørnen for Den frie viljen, det gjorde også Birgit Minichmayr for sin rolle i den tyske filmen Alle andre. De sentrale norske rollene er det Ane Dahl TorpMaria Bock og Irene Reppen som har.

 

-Hammerfest er et dynamisk sted der mange tyskerne har flyttet på grunn av gassforekomstene, forteller Knudsen.

 

– Nåde er første spillefilmen som noensinne er laget der, men entusiasmen og hjelpen fra lokale krefter var helt utrolig. Lokalbefolkningen var med som praktikanter, skuespillere og statister, vi måtte improvisere og være åpne for forandringer, ikke minst på grunn av det omskiftelige været.

 

 

I filmen går rollefigurene fra skyld til medfølelse og nåde, og denne utviklingen gjenspeiles i bruke av det nordnorske lyset, forteller Knudsen.

 

– Vi har spilt inn filmen under mørketiden, der vi gradvis, for hver eneste opptaksdag, nærmet oss lysere dager. Vi gikk, som i filmen, praktisk talt fra mørke til lys under innspillingen som fant sted i januar og februar. Vi skjøt filmen med RED-kamera og ble imponert over hvordan formatet gjenga det blå lyset i Nord-Norge og demringens rosa lys. Det var utrolig vakkert og kler filmens tema om medfølelse perfekt.

 

Dette intervjuet ble første gangen publisert 18.mai 2011.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– Filmen krevde et storslått landskap

– Filmen krevde et storslått landskap

– I Nåde spiller det nordnorske lyset og naturen en sentral rolle, forteller produsent Kristine Knudsen om den tysk-norske filmen som nå er tatt ut til hovedkonkurransen i Berlin.

Nåde er en tysk-norsk spillefilm som er spilt inn i Skandinavias nordligste ”metropol”, Hammerfest i Nord-Norge, og i Hamburg, Tyskland. Det er den tyske auteuren Matthias Glasner som her har gått løs på en skandinavisk fortelling skrevet av den danske manus-oraklet Kim Fupz Aakeson. Men en annen viktig ressurs har vært produsenten Kristine Knudsen, som er vokst opp i Hammerfest og til daglig er produsent i Knudsen & Streuber Medienmanufaktur i Berlin.

Til å begynne med var Aakesons manus en dansk historie, forteller Knudsen. Men da Glasner ble koblet til prosjektet som regissør endret det seg.

– Jeg visste at Glasner var fascinert av Nord-Norge etter at han hadde vært der flere ganger; første gangen på filmfestivalen i Tromsø med sin forrige langfilm, Den frie viljen, og så som kursleder for unge filmskapere. Jeg syntes historien passet til hans regisignatur. Da han gikk inn i prosjektet fikk vi ideen om å legge handlingen til Nord-Norge og på denne måten fortelle en rikere og sterkere historie.

 

Nåde skildrer et stort tema der de indre konfliktene kommer til uttrykk gjennom det voldsomme landskapet, forteller Knudsen. Det var tanken helt fra starten av – å anvende lokal natur og eksisterende miljøer. Hammerfest er en internasjonalisert liten by der mange utlendinger har flyttet for å jobbe innenfor gassindustrien. I filmen møter vi de tyske Nils og Maria som har utvandret til Hammerfest sammen med sønnen Markus på 13 i håp om et bedre liv. Nils begynner å jobbe på gassanlegget på Melkøya, Maria på det lokale sykehuset. Men en natt skjer det en alvorlig ulykke som endrer alt, og som er knyttet til filmens store spørsmål om skyld og nåde. I de sentrale rollene møter vi en miks av tyske og norske stjerneskuespillere: Jürgen Vogel, som spiller Nils, er kjent fra flere av Glasners filmer. Han vant Sølvbjørnen for Den frie viljen, det gjorde også Birgit Minichmayr for sin rolle i den tyske filmen Alle andre. De sentrale norske rollene er det Ane Dahl TorpMaria Bock og Irene Reppen som har.

 

-Hammerfest er et dynamisk sted der mange tyskerne har flyttet på grunn av gassforekomstene, forteller Knudsen.

 

– Nåde er første spillefilmen som noensinne er laget der, men entusiasmen og hjelpen fra lokale krefter var helt utrolig. Lokalbefolkningen var med som praktikanter, skuespillere og statister, vi måtte improvisere og være åpne for forandringer, ikke minst på grunn av det omskiftelige været.

 

 

I filmen går rollefigurene fra skyld til medfølelse og nåde, og denne utviklingen gjenspeiles i bruke av det nordnorske lyset, forteller Knudsen.

 

– Vi har spilt inn filmen under mørketiden, der vi gradvis, for hver eneste opptaksdag, nærmet oss lysere dager. Vi gikk, som i filmen, praktisk talt fra mørke til lys under innspillingen som fant sted i januar og februar. Vi skjøt filmen med RED-kamera og ble imponert over hvordan formatet gjenga det blå lyset i Nord-Norge og demringens rosa lys. Det var utrolig vakkert og kler filmens tema om medfølelse perfekt.

 

Dette intervjuet ble første gangen publisert 18.mai 2011.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY