Det er flere likhetstrekk mellom den danske regissøren Nikolaj Arcel og hovedpersonen i hans film Sannheten om menn. I likhet med Mads er Nikolaj vokst opp med en psykolog-mor og han har laget en barnefilm som kan forveksles med den fiktive barnefilmen i filmen. I filmen opplever vi hvordan Mads havner i en eksistensiell krise: Han mister gnisten som betrodd ”strukturmann”, eller story editor, hos en dansk tv-kanal og bestemmer seg for å forlate sin samboer gjennom mange år.

Arcel understreker at filmen ikke oppsto som følge av en egen kunstnerisk krise eller mangel på ideer. Men han og manusforfatter Rasmus Heisterberg hadde lenge snakket om å lage en film om ”menn i krise”.

– Vi var selv i en fase der vi spurte oss om vi skulle bruke all vår tid på karrieren eller stifte familie. Da det oppsto en pause i finansieringen av den filmen jeg nå lager, så bestemte vi oss for å gjennomføre det. Vi besluttet å skrive manus ganske tett på våre egne opplevelser, men uten å være selvbiografiske. Mens vi skrev puttet vi inn små referanser til våre egne opplevelser og filmer.

– Men de aller fleste filmene Mads jobber på har ikke noen likhetstrekk med våre filmprosjekter. Det gikk godt med våre prosjekter da vi skrev manuset, det oppsto ikke ut av noen frustrasjon med egne karrierer. Men vi kunne huske tilbake til den tiden da vi var yngre og det ikke gikk så bra.

Mads er jo ikke spesielt begavet, medgir Arcel.

– Nei, det er han ikke – og nettopp derfor er ikke filmen selvbiografisk, ler han

– Å lage en film om en mann som er en suksess ville ikke vært særlig interessant. Mads er forsåvidt begavet nok til det han gjør, men han er fortsatt umoden. Han er i 30-årene, men tenker som en 18-åring. Han forsøker å være voksen og gjøre de riktige tingene, men han er livredd for å bli gammel og dø.

Filmen starter med en scene der Mads etter morens råd ser en instruksjonsvideo om hvordan mannen må sette sine seksuelle behov til side for å tilfredsstille kvinnen seksuelt. Men den Mads vi møter på 25 år senere virker ikke som han har tatt denne lærdommen særlig alvorlig.

– Nei, det gjør han ikke. Jeg har selv en psykolog-mor og husker godt de bøkene hun hadde om kvinnekroppen og kvinners seksuelle behov. Jeg tror vi er den første generasjonen menn som er oppdratt i hvordan vi skal behandle kvinner seksuelt, på alle mulige måter. Man føler seg fort som en amatør på dette feltet fordi det har kommet til så mye informasjon og selvhjelpsbøker og den slags. Men åpningsscenen handler ikke så mye om å påpeke at han har feilet, som å vise at han hele tiden har hatt skyldfølelse fordi han ikke har funnet ut av disse tingene.

Sannheten om menn er den tredje danske filmen på kort tid der danske filmskapere lager film om seg selv (de andre: De unge år- Erik Nietzsche sagaen del 1 og Christoffer Boes Alting bliver godt igjen). Man skulle kanskje tro at dette er et uttrykk for en filmbransje med mye selvtillitt. Men Arcel tror det motsatte er tilfelle:

– Jeg tror heller det er et uttrykk for et ganske lavt selvbilde. Det eksisterer en generell overbevisning i dansk film om at det slettes ikke går så bra lenger. Vi hadde en blomstringstid under perioden under og etter at dogmefilmene kom. Da ble dansk film oppfattet som spennende ute i verden. Men det tok slutt. Filmene ble dårligere og publikumstallene på kino dalte. Så denne filmen er laget med en erkjennelse av at dansk film har vært inne i en eksistensiell krise. Hvilke historier var det vi ønsket å fortelle? Vi hadde laget et tyvetalls filmer om familier i krise, incest og død – men hvor går veien videre?

Noen av de morsomste scenene i filmen inntreffer når profilerte skuespillere som Anders Berthelsen og Kim Bodnia får gjøre parodier på seg selv i Mads sine fantasifulle, men patetiske manusskisser. Arcel forteller at det ikke var vanskelig å få skuespillerne til å ta disse rollene.

– Jeg har laget film med mange av dem tidligere, blant annet i min første film, Kongekabale. Det er enklere å få skuespillere til å ta slike cameos om du kjenner dem fra før.

Arcel tilhører generasjonen som fulgte etter “dogme-generasjonen”. Det som skiller hans generasjon filmskapere fra ”dogmebrorskapet” er kanskje at de er mer mainstream- og sjangerorientert.

– Det tror jeg vi kan si. Men det kommer an på hvordan man definerer begrepet mainstream. Jeg synes mange av filmene til Suzanna Bier og Thomas Vinterberg kan karakteriseres som mainstreamorienterte, også. Jeg vil ikke definere verken deres eller mine filmer for arthouse-filmer. Jeg er hva jeg vil kalle klassisk sjangerorientert. Min første film var en politisk thriller, den andre en eventyrfilm og den tredje en komedie. Og nå lager jeg en episk kjærlighetshistorie. 

Sannheten om menn er nominert til Nordisk Råds Filmpris og blir vist under Nordisk Filmhelg på Gimle Kino. 

Program for Nordisk Filmhelg:

Lørdag 24. september:

14.30: Oslo, 31. august (Norge)

Regi: Joachim Trier

Regissør tilstede.

17.30: The Good Son (Finland)

Regi: Zaida Bergroth

Regissør tilstede.

Søndag 25. september:

13.00: Sannheten om menn (Danmark)

Regi: Nicolaj Arcel

15.30: Skyggesiden (Sverige)

Regi: Pernilla August

Tilstede: Manusforfatter Lolita Ray.

18.00: Brim – Undercurrent (Island)

Regi: Árni Ólafur Ásgeirsson

Regissør tilstede.

Les mer om arrangementet og Nordisk Råds Filmpris her.