Filmskaper Ole Mads Sirks Vevle kritiserer Vibeke Løkkebergs Gazas tårer i dagens Aftenposten. Han mener Løkkeberg lar følelsene overkjøre all kritisk, rasjonell tenkning.

– Løkkeberg er overtydelig på at hun med Gazas tårer ønsker å sette en stopper for all rasjonell kritikk. Her skal vi utelukkende føle, og det er ingen tvil om hva vi skal føle, skriver Vevle.

Filmen har fått kritikk for å blande fiksjon og virkelighet.

– Hun bekrefter kritikken med å si at hun med glede bryter alle dokumentarkonvensjoner så lenge hun oppnår målet sitt med å skape empati for ofrene.

Vevle betviler ikke at filmens bilder er ekte, men mener at det ikke nødvendigvis betyr at de viser det de viser. Han trekker frem Pallywood, palestinernes egen filmindustri, som han forteller har til hensikt å iscenesette sterke nyhetsbilder for å skape sympati for palestinerne. Han viser til flere dokumenterte tilfeller hvor TV-bilder har vist seg å være forfalsket og iscenesatt av Pallywood.

– Spesielt en scene i filmen er veldig sterk, her fremvises tre små døde barn med tydelige kulehull. Vi blir fortalt at disse barna er blitt henrettet av israelske soldater. Men hvordan kan vi som seere vite at disse barna ikke er blitt drept av sine egne med det formål å skape de reaksjonene som Løkkebergs film skaper. Er det lov til å stille slike kritiske spørsmål? Ifølge Løkkeberg er det ikke det.

Vevle viser til en uttalelse fra Løkkeberg i Klassekampen hvor hun sier at hun: ”har ønsket å bryte ned det analytiske stengslet mellom magen og hodet”. Vevle mener hun dermed frasier seg retten til selv å være kritisk. Han mener det er stor sannsynlighet for at hun med denne filmen er en ”nyttig idiot i Pallywoods hender”.

– Videre er det nettopp denne gjennomførte ukritiske innstillingen som muliggjør at barn blir drept med det formål å skape sterke reaksjoner: aggresjon mot Israel. Dersom de sterke følelsene som vekkes kan bidra til å svekke Israel, er offeret (eller martyriet som det også kalles) rettferdiggjort.

Han mener det er bekymringsfullt at Løkkeberg utelukkende spiller på emosjoner.

– På den annen side er det også fullt forståelig, for dersom hun skulle gitt selv et ørlite rom for kritisk tenkning så ville hele hennes ståsted kollapse. Det har til alle tider vært propagandaens fremste kjennetegn at den utelukkende appellerer til følelsene, så også med Løkkebergs film.