Det var da Johannessen vant den prestisjetunge International Filmmakers Award under filmfestivalen i Sundance i 2006 for manuset til Nowhere Man (aka The Spring Riual), at han kom i kontakt med den tyske regissørlegenden. Wenders var juryformann og falt for den belgisk-norske co-produksjonen som senere skulle få internasjonal premiere under filmfestivalen i Venezia.

– Da jeg sendte et nytt originalskrevet manus til ham, nesten 3 år etter Sundance, svarte han tilbake at han likte det svært godt, og spurte om jeg hadde noen spesiell regissør i tankene. Jeg svarte at jeg gjerne ville ha ham som regissør på prosjektet. Han viste manuset til sine samarbeidspartnere i Neue Road Movies, som også likte det, og så hadde vi noen manusmøter, blant annet i Berlin, før prosjektet ble klargjort.

Manuset har Johannesen utviklet innenfor Norsk filminstitutts manusutviklingsordning. Historien tar utgangspunkt i en mann som etter en familiekrangel havner i en bilulykke, der han kjører over og dreper et barn. Ulykken merker ham for livet og vi følger ham i enkelte glimt de neste 12 årene og ser hvordan han forholder seg til det som har skjedd. Hvordan skal han komme seg videre? Johannessen beskriver historien som ganske mørk, men ikke uten humor. Han synes det er vanskelig å plassere den innenfor Wenders egen filmografi.

– Han har laget så mye forskjellig, innenfor så mange ulike stiler. Vi har ikke snakket så mye om hvordan filmen skal se ut, men det er et slags eksistensielt drama med en grunnleggende uhyggestemning. Litt som i noen av Hanekes filmer. Men innenfor et realistisk univers.

Johannessen opplever at historien har en klangbunn i den filosofien som har kommet til uttrykk i flere av Wenders sine filmer. Lidenskapens Vinger er kanskje hans mest kjente europeiske film som hører inn under en mer klassisk europeisk auteurtradisjon med sin poetiske fabulerende tone. På andre siden av Wenders filmografi finner vi hans store amerikanske gjennombruddsfilm, Paris, Texas. Men lenge før disse filmene var Wenders en representant for ”den nye bølgen” i tysk film på 1970-tallet, der filmskapere som blant annet R.W. Fassbinder og Werner Herzog fikk sine internasjonale gjennombrudd. Wenders var sterkt influert av amerikansk film, og i Den amerikanske vennen både feiret han og problematiserte arven fra amerikansk film (les mer om Wenders filmografi her: Regissøren som elsket Amerika). Akkurat som i den filmen henger det noe skjebnesvangert over hovedpersonen i Everything will be fine, og Johannessen har inntrykk av at nettopp det aspektet ved historien har en spesiell appell hos Wenders.

– Dette er en film som krever litt erfaring, den krever en voksen forteller. Jeg hadde en magefølelse på at Wenders kanskje ville interessere seg for tematikken. Som forfatter av originalmanus er man ofte i den absurde situasjonen at man skriver noe som oppleves som personlig, og så skal man ut og finne en regissør man liker som også bør ha et personlig forhold til stoffet. I utgangspunktet burde dette være en umulighet.

Johannessen synes det er spennende å jobbe med en ikonisk størrelse i europeisk film. Men han opplever ikke Wenders som noen diva, men som en hardt arbeidende og konstruktiv filmskaper.

– Som manusforfatter er jeg veldig komfortabel med at han er regissør på prosjektet. Han inngir en trygghet og er løsningsorientert. Det betyr selvsagt også mye at han er en profilert filmskaper det er knyttet forventninger til.

Planen er at Wenders skal i opptak i 2012. Filmen skal være engelskspråklig og muligens spilles inn i Canada.

– Filmen trenger snø og et landskap der det ikke er stor avstand mellom by og bygd, derfor synes Canada som et sannsynlig opptakssted. Men det er ikke avklart ennå, forteller han.

Bjørn Olaf Johannessen har blant annet skrevet manus til novellefilmen Kjøter som er med på dvd-utgivelsen Nordic Short Films som Rushprint distribuerer i august/september-utgaven. Han er også en av manusforfatterne på Marius Holsts Blodsbånd, og jobber for tiden med å adaptere Per Pettersons Ut og stjæle hester til filmen (med Marius Holst som tiltenkt regissør).