Mange vil for alltid knytte filmskaperen Wim Wenders til de store amerikanske panoramaene i Paris, Texas og Ry Cooders såre bluesriff. Men før Wenders ankom det amerikanske kontinentet på 1980-tallet, hadde han allerede utforsket Amerika på film – hjemme i Vest Tyskland. Når Warner Bros nå lanserer Wim Wenders filmer på dvd får vi gjensyn med etterkrigstidens kanskje mest fruktbare kjærlighetsforhold mellom en europeisk filmskaper og amerikansk kultur.

Wenders tilhørte generasjonen filmskapere som ble formet av etterkrigstidens ”år null” i tysk kulturliv. Det var umulig å videreføre arven fra den tyske filmen etter at Det tredje riket misbrukte den, mente Wenders, og i likhet med sine kollegaer R.W. Fassbinder, Werner Herzog og Volker Schløndorf vendte han blikket mot Amerika.

Mens Fassbinder adapterte Hollywood-melodramaet til tyske forhold, lot Wenders seg influere av mer kompromissløs amerikansk frihetskultur, som westernfilmen, film noir og rock’n roll. Så sterk var identifikasjonen at han i The Scarlett Letter (1972) forvandlet Hawthornes fortelling til et lite stykke Amerika i tysk innpakning.

Men det var først med Alice in the cities året etter at Wenders maktet å forene sine forbilder med noe som liknet et kunstnerisk mesterskap. I filmen møter vi en ung journalist som forsøker å hjelpe ei lita jente med å finne bestemoren. Filmen er en tematisk forløper til Paris Texas, og letingen bringer journalisten til New York der han får et stevnemøte på Empire State Bulding. Denne referansen til klassikeren An affair to remember er samtidig en date med Amerika, et forsøk på å finne en mening med tilværelsen som hovedpersonen ikke lenger finner hjemme.

Denne tematikken videreføres i Kings of the road (1976), men denne gangen er ikke omfavnelsen av Amerika like vilkårsløs. ”Amerikanerne har kolonisert drømmene våre”, hevder hovedpersonen i Kings of the road, en kinomaskinist på reise mellom utkantkinoer i det gamle Vest Tyskland, der han er vitne til den lokale kinokulturens forfall og må erkjenne den amerikanske populærkulturens grep om tysk kultur. Åpningssekvensen gir inntrykk av et åpent, flatt landskap som kunne vært den amerikanske Midtvesten, men som i realiteten ligger nær grensen til det gamle DDR. Som tyske utgaver av Dennis Hopper og Peter Fonda i Easy Rider, reiser kinomaskinisten og hans reisefelle gjennom den tyske landsbygda i en rørende hyllest til road movie-sjangeren.

Det virket derfor ikke underlig at Hopper skulle dukke opp i Wenders neste film, The american friend, basert på Patricia Highsmiths krimroman Ripleys Game I åpningsscenen møter vi to av Hollywoodfilmens fremste outsidere, Hopper og Nicholas Ray (regissøren av blant annet Rebel without a cause), som begge spiller amerikanere i eksil som livnærer seg på kunstsvindel. Filmen har sin fremste styrke i samspillet mellom Hopper og Bruno Ganz som spiller den godtroende tyske rammemakeren som lures inn i en felle. Den amerikanske ”vennen” overtaler ”den gode tyskeren” til å selge sjela si, og kanskje er det et bilde på det styrkeforholdet Wenders mener eksisterer mellom amerikansk og tysk kultur. Til tross for denne ambivalensen var det et emosjonelt forhold Wenders dyrket til Amerika i disse filmene. Disse dvd-utgivelsene er derfor en gylden anledning til å stifte bekjentskap med Wenders glemte filmer fra søttitallet, som, når det kommer til stykket, kanskje er hans beste.

The Scarlett Letter (1972)
Alice in the cities (1973)
Wrong Move (1975)
Kings of the road (1976)
The American friend (1977)

Denne omtalen er tidligere publisert i Aftenposten.