– Jeg har aldri gjort en film før, hvor jeg har gjort så mye research, sier Erik Skjoldbjærg om arbeidet med filmen om Nokas-ranet på Blått Lerret Web-TV.
– Jeg har aldri gjort en film før, hvor jeg har gjort så mye research, sier Erik Skjoldbjærg om arbeidet med filmen om Nokas-ranet på Blått Lerret Web-TV.
Filmen om Nokas-ranet blir en veldig faktaorientert film, hvor det er gjort research på selv små detaljer som hvilke filmer ranerne så på i forkant av ranet. Regissør Erik Skjoldbjærg forteller om arbeidet med filmen på Blått Lerret Web-TV.
– Jeg har aldri gjort en film før, hvor jeg har gjort så mye research. Jeg jobbet mer som en gravende journalist eller etterforsker. Jeg har hele tiden lett etter fakta i den grad det er mulig å finne fakta, sier Skjoldbjærg.
Skjoldbjærg forteller at den faktaorienterte stilen lå der allerede fra første øyeblikk i manuset til Christopher Grøndahl. Filmens grunnide var at det skulle være en mest mulig korrekt beskrivelse av hendelsene i timene før ranet og under ranet.
– Det var jo det med ideen som fenget meg. Fordi dette er en kjernehendelse for oss, den sprenger grenser for hva vi tror er mulig å gjøre i Norge. Vi har en slags felles forståelse av hva vi kan og bør gjøre, og så kommer det noen og gjør noe helt annet.
Han forteller at det hele tiden var viktig å søke mot den virkelige hendelsen i alle mytene.
– Det ble helt motsatt hvordan jeg er vant til å jobbe. Vanligvis handler det om å konstruere og å dramatisere, skape noe som skal gi mening. Her handlet det om å avdekke hva som skjedde fordi det ligger et slør av fiksjon over hendelsen.
Skjolbjærg sier han ser ranet som en slags fiksjonsinspirert hendelse.
– Jeg tror ranerne i stor grad var inspirert av film. I ettertid har det blitt spunnet så mange myter rundt hendelsen at det nærmest har forsvunnet i en fiksjon.
Filmen er i stor grad spilt inn på de stedene handlingen virkelig foregikk. Blant annet politihuset i Stavanger.
– Det var en stor utfordring fordi det er en arbeidsplass og de har fortrinn ved alle anledninger, men vi ville gjøre det på tross av alle begrensningene. Der kunne vi legge lange arrangementer og iscenesette det slik vi trodde det skjedde.
Castet i filmen består stort sett av amatører. Av de 40 navngitte personene i filmen er det tre som er skuespillere.
– Dette skulle ikke være en film med kjente etablerte fjes fra film og TV. Vi tenkte at de som var mest troverdig som de personene de skulle fremstille var de som fikk rollen. Det eneste kriteriet som diskvalifiserte var hvis de var for kjent.
De fleste av skuespillerne måtte gå gjennom mange audition-runder.
– Når jeg endelig tok valget var jeg veldig trygg på at det var de rette valgene. Når det gjaldt amatørene var jeg mer usikker på hvordan de skulle klare overgangen fra det å improvisere, som jeg var overbevist om at de kunne, til det å ha replikker. Der prøvde jeg litt forskjellig ut i fra de forskjellige personene, i noen tilfeller var det improvisert dialog, i noen tilfeller skrevne replikker.
Nokas har blitt beskrevet som en film uten hovedperson, blant annet av manusforfatter Christopher Grøndahl, som sier ranet er hovedpersonen i filmen.
– Det er hendelsen som står i sentrum. Det er det som styrer dramatikken i virkeligheten, som i filmen, sier Skjoldbjærg.
– Det ene skjer og fører med seg det neste. Vår film er strukturert slik at den viser hendelsen fra forskjellige personer, men samtidig hopper frem og tilbake i tid. Du blir gitt et puslespill, så må du sette sammen brikkene.
– Jeg har aldri gjort en film før, hvor jeg har gjort så mye research, sier Erik Skjoldbjærg om arbeidet med filmen om Nokas-ranet på Blått Lerret Web-TV.
Filmen om Nokas-ranet blir en veldig faktaorientert film, hvor det er gjort research på selv små detaljer som hvilke filmer ranerne så på i forkant av ranet. Regissør Erik Skjoldbjærg forteller om arbeidet med filmen på Blått Lerret Web-TV.
– Jeg har aldri gjort en film før, hvor jeg har gjort så mye research. Jeg jobbet mer som en gravende journalist eller etterforsker. Jeg har hele tiden lett etter fakta i den grad det er mulig å finne fakta, sier Skjoldbjærg.
Skjoldbjærg forteller at den faktaorienterte stilen lå der allerede fra første øyeblikk i manuset til Christopher Grøndahl. Filmens grunnide var at det skulle være en mest mulig korrekt beskrivelse av hendelsene i timene før ranet og under ranet.
– Det var jo det med ideen som fenget meg. Fordi dette er en kjernehendelse for oss, den sprenger grenser for hva vi tror er mulig å gjøre i Norge. Vi har en slags felles forståelse av hva vi kan og bør gjøre, og så kommer det noen og gjør noe helt annet.
Han forteller at det hele tiden var viktig å søke mot den virkelige hendelsen i alle mytene.
– Det ble helt motsatt hvordan jeg er vant til å jobbe. Vanligvis handler det om å konstruere og å dramatisere, skape noe som skal gi mening. Her handlet det om å avdekke hva som skjedde fordi det ligger et slør av fiksjon over hendelsen.
Skjolbjærg sier han ser ranet som en slags fiksjonsinspirert hendelse.
– Jeg tror ranerne i stor grad var inspirert av film. I ettertid har det blitt spunnet så mange myter rundt hendelsen at det nærmest har forsvunnet i en fiksjon.
Filmen er i stor grad spilt inn på de stedene handlingen virkelig foregikk. Blant annet politihuset i Stavanger.
– Det var en stor utfordring fordi det er en arbeidsplass og de har fortrinn ved alle anledninger, men vi ville gjøre det på tross av alle begrensningene. Der kunne vi legge lange arrangementer og iscenesette det slik vi trodde det skjedde.
Castet i filmen består stort sett av amatører. Av de 40 navngitte personene i filmen er det tre som er skuespillere.
– Dette skulle ikke være en film med kjente etablerte fjes fra film og TV. Vi tenkte at de som var mest troverdig som de personene de skulle fremstille var de som fikk rollen. Det eneste kriteriet som diskvalifiserte var hvis de var for kjent.
De fleste av skuespillerne måtte gå gjennom mange audition-runder.
– Når jeg endelig tok valget var jeg veldig trygg på at det var de rette valgene. Når det gjaldt amatørene var jeg mer usikker på hvordan de skulle klare overgangen fra det å improvisere, som jeg var overbevist om at de kunne, til det å ha replikker. Der prøvde jeg litt forskjellig ut i fra de forskjellige personene, i noen tilfeller var det improvisert dialog, i noen tilfeller skrevne replikker.
Nokas har blitt beskrevet som en film uten hovedperson, blant annet av manusforfatter Christopher Grøndahl, som sier ranet er hovedpersonen i filmen.
– Det er hendelsen som står i sentrum. Det er det som styrer dramatikken i virkeligheten, som i filmen, sier Skjoldbjærg.
– Det ene skjer og fører med seg det neste. Vår film er strukturert slik at den viser hendelsen fra forskjellige personer, men samtidig hopper frem og tilbake i tid. Du blir gitt et puslespill, så må du sette sammen brikkene.
Legg igjen en kommentar