Denne uken er spesiell for Trygve Allister Diesen. Ikke bare hadde krimserien Winter, som han har regi på, svensk tv-premiere på mandag; her hjemme er det førstkommende torsdag kinopremiere på hans dokumentarfilm Being the Director – Maintaining Your Vision while Swimming with Sharks. Mens førstnevnte serie omhandler en kjent og kjær svensk romanskikkelse, er det en annen og mer obskur hovedpersonen i dokumentaren – nemlig filmregissøren selv. Eller rettere sagt: Den rollen han som filmregissør har inntatt på produksjoner som tv-serien Torpedo og langfilmen Red de siste årene. Men mer om det litt senere.

Winter er Diesens første utenlandske tv-serie, og det var hans mørke miniserie Torpedo som gjorde at han ble kontaktet av Sveriges Televisjon. Under mandagens premiere ble første episoden sett av 1,2 millioner svensker, noe Diesen er veldig tilfreds med. Sånn sett har han gjort jobben som regissør av de to første episodene som på mange måter er ment å ”sette” serien.  Winter er basert på fire bøker med etterforskeren Erik Winter av forfatteren Åke Edwardson. Winter er litt annerledes enn de slitne etterforskerne vi kjenner fra mer kjente svenske krimromaner – som Martin Beck og Kurt Wallander. Han er en glødende familiemann som kan finne på å ankomme åstedet i en Versace-dress.

For Diesen har det vært viktig å finne en visuell inngang til et univers som i romanene i stor grad foregår inne i etterforskerens hode.

–Tv-film har en tendens til å hvile for mye på dialogen og la den være det bærende fortellerelement. Det ønsket vi å unngå. Jeg slutter meg til Hitchcocks utsagn om at når lyd og bilde forteller det samme, så gjør en av dem det forgjeves. Samarbeidet med fotografen Anders Bohman og klipper Zaklina Stojcevska (Upperdog) var derfor svært viktig. Men også musikken til Nicholas Sillitoe har bidratt mye, slik han gjorde på Torpedo. Selv om vi la en del føringer når vi ”satte” serien, så skulle hver episode også ha sin egen look. Jeg ønsket å unngå den kalde looken som krimserier på fjernsyn gjerne er preget av, til fordel for en varmere look. Her er det mye gult-oransje, både i lyset og scenografien.  Handlingen utspiller seg under en uvanlig varm midtsommer i Gøteborg, og dette har vi ønsket å få fram ved å dyrke lyset, ved å overeksponere.

Sentrale referanser i forhold til stilen har vært Steven Soderberghs The Limey og Jane Campions In The Cut. Førstnevne for dens lek med tiden, den andre for skildringen av en bydel badet i sommerhete.

–Det var veldig morsomt å løse opp den logiske forståelsen av tiden i serien. Vi hopper i tid, ofte med dialogen som overlapping. Det er ikke så mye fysisk handling i bøkene til Edwardson, så vi måtte skape en framdrift på andre måter. Vi stilte oss spørsmålet: Hvordan komme inn i hodet på en person som ikke sier så mye? Vi har forsøkt å skape en form og klipperytme der vi kan ta del i hans opplevelser. Jeg er inspirert av Soderberghs lek med tiden i filmer som The Limey og Our of Sight. Men også klassikeren Don’t Look Now.

De siste par årene har Diesen også deltatt i det nasjonale stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Han har vært stipendiat ved Filmskolen i Lillehammer, der hans dokumentarfilm om regirollen, ”Being the Director" – Maintaining your Artistic Vision While Swimming with Sharks, altså har premiere på torsdag kveld. Her holder regissøren Diesen dommedag over seg selv som filmskaper gjennom sine krevende erfaringer på så vidt ulike produksjoner som tv-serien Torpedo og den amerikanske independentfilmen Red. Målet med filmen har vært å fordype seg i regirollen og komme nærmere et svar på hvem han er som filmskaper.

–Du kan godt si at det er en coming of age-historie i den forstand at den handler om min utvikling som regissør. Hvem er man og hvordan fortolker man verden? For å komme nærmere noe svar var jeg nødt til å utfordre meg selv, jeg måtte blottstille meg. Det er som den danske regissøren Per Fly sier i filmen: man må våge å bli tatt med buksene nede, man må risikere å bli ydmyket.

I filmen følger vi Diesen under opptak på Torpedo og Red, der han flere ganger havner i konfrontasjon med medarbeidere. Han avdekker sin egen undervurdering av lydarbeidet på Torpedo og blir utfordret av en nådeløs Brian Cox på Red. Under opptak til en scene ber Cox ham innstendig om å stole på ham og la ham spille en scene i en eneste tagning som varer i nesten et kvarter. Og det viser seg å bli en av filmens sterkeste scener.

– Jeg tror denne prosessen med selvrefleksjon har lært meg noe om å dyrke det blikket man som filmskaper har, og ikke gå på autopilot. Om nødvendigheten av å utfordre seg selv og stole på andre. Jeg tror prosessen har gjort meg mer robust og mindre furten. Jeg måtte bli tydelig på hva jeg ville med å være filmskaper for at prosjektet skulle ha noe for seg.

Under opptakene til Torpedo gjorde daværende filmskole-elever Anne Sewitsky og Andreas Riiser opptak av prosessen, og da Diesen fikk se seg selv gjennom deres kameralinser, var også det en aha-opplevelse.

– Da kunne jeg se at det som ofte er klart og tydelig for meg selv ikke nødvendigvis er det for andre. Det var en viktig lærepenge, å bli utsatt for dette blikket utenfra.

Du kan lese mer om Diesens erfaringer i neste utgaven av Rushprint der han selv skriver om prosessen.

Winter vises på SVT på mandager.
”Being the Director" – Maintaining your Artistic Vision While Swimming with Sharks vises på Lillehammer kino på torsdag ettermiddag.