Hearts and Minds var kanskje den første krigsdokumentaren i sitt slag – en hjerteskjærende og selvransakende kinofilm om et Amerika i konflikt med seg selv, på tampen av den mislykkede krigen i Vietnam. Det er en film som er sjokkerende selv i dag, og som ikke behøver vår aktive meddiktning for å påvise paralleller til den pågående krigføringen i Irak.

Filmens tittel stammer fra Lyndon B. Johnsons berømte utsagn, om at en endelig seier i Vietnam vil bli avhengig av "the hearts and minds of the people who actually live out there".

Hearts and Minds ble filmet i løpet av 1972, av debutanten Peter Davis, med et budsjett på en million dollar, noe som gjorde filmen til den mest ambisiøse dokumentaren siden Woodstock. Davis ankom Vietnam i en periode da stadig flere – ikke bare krigsmotstandere som ham selv, men også politikere i Washington og militære strateger i Pentagon – begynte å se enden på det amerikanske krigseventyret i landet.

I likhet med Norman Mailer før ham ville Davis besvare spørsmålet om "Why we’re in Vietnam", og ender opp med et mer komplekst sammensatt svar enn forfatteren leverte i sin roman. Davis ønsket dessuten å finne ut hvordan selve okkupasjonen påvirket den amerikanske mentaliteten og selvfølelsen, og veksler mellom konflikten hjemme i Amerika og fronten i Vietnam, uten noen ledende fortellerstemme. Resultatet er en besettende blanding av intervjuer, krigsreportasje og gjenbrukt arkivmateriale der størrelser som Eisenhower og Nixon avkles gjennom deres krigsretorikk. Mest patetisk og ribbet for integritet framstår General William Westmoreland, som her lar de famøse ordene falle om at "orientalerne ikke verdsetter menneskeliv slik vi gjør det". Davis kan ikke dy seg for å kryssklippe denne uttalelsen med en vietnamesisk guttunge som vrir seg i fortvilelse foran graven til sin far, en sørvietnamesisk soldat. De sterke bildene i Hearts and Minds overskygger disse tilløpene til lettkjøpt retorikk, og noen av dem har i ettertid fått ikonisk status.

Hearts and Minds ble oppfattet som så sterk og kontroversiell i 1973 at distributøren Columbia først la filmen på hylla, og satte den ikke opp på amerikanske kinoer før året etter. Da vant filmen til gjengjeld en Oscar innen kategorien "beste dokumentarfilm", noe som endte i en storstilt konflikt under Oscar-seremonien som får Michael Moores Oscar-utskjelling av president Bush til å minne om en kjærlighetserklæring. Det var filmens produsent, Bert Schneider, som startet bråket da han i sin "takketale" leste opp en erklæring fra en Vietcong-leder. Dermed braket republikaneren John Wayne og "the pinko liberal" Shirley MacLaine sammen i håndgemeng, mens Bob Hope presset Oscar-seremoniens produsent opp mot veggen og befalte ham å beklage Schneiders opptreden overfor de amerikanske tv-seerne. Det var til slutt Frank Sinatra som kom i kontakt med tv-seerne, da han stjal mikrofonen og beklaget hele opptrinnet,

Disse hendelsene er selvsagt ikke med i filmen, men berøres i en utmerket dvd-utgivelse fra Criterion. I utgivelsen problematiserer dessuten regissør Davis og produsent Schneider sin egen rolle som "politiske turister" i Vietnam, og tilfører enkelte sekvenser nye dimensjoner ved å utdype hvordan de ble laget.

Heart and Minds
Parkteatret onsdag 17. mars
18:45: Dørene åpner
19:05: Introduksjon ved Kristian Berg Harpviken
19:20: Film: Hearts and Minds
ca. 21:15: Slutt
Bill. kr. 80,- selges i døra.
Ikke forhåndssalg.

Filmen vises også onsdag 24. mars, da uten introduksjon.