En tydeligere definert talentutvikling og en endring av den tradisjonelle billettstøtten, er noen av de nye grepene fra NFI. Det mest overraskende er kanskje fokuset på Tyskland som den norske filmens viktigste marked.
En tydeligere definert talentutvikling og en endring av den tradisjonelle billettstøtten, er noen av de nye grepene fra NFI. Det mest overraskende er kanskje fokuset på Tyskland som den norske filmens viktigste marked.
En tydeligere definert talentutvikling og endring av den tradisjonelle billettstøtten, er noen av de nye grepene fra NFI. Det mest overraskende er kanskje fokuset på Tyskland som den norske filmens viktigste marked.
Big in Germany? Det var avdelingsdirektør Ivar Køhn i Utviklings- og produksjonsavdelingen (UPA) som forrige uke informerte om instituttets viktigste satsninger i årene som kommer. Og det tyske markedet er definert som det viktigste for norsk film akkurat nå. Om vi skal sette Køhns Tyskland-visjoner på spissen, så høres det kanskje underlig ut at for eksempel veien til våre nordiske nabolands markeder går via Tyskland. Men akkurat nå synes det som om tyskerne er mer nysgjerrige på norsk film enn våre naboland, og er villige til å gå inn med co-produksjonsmidler. Store produksjoner som Varg Veum-satsingen i Bergen og Appelsinpiken har blitt realisert gjennom vesentlige tilskudd fra tyske tv-kanaler og filmfond.
Problemet med den tyske alliansen er at om man får et visst fotfeste i Tyskland, så sitter man gjerne fast der, nettopp fordi det tyske markedet anses som en lite egnet innfallsport til andre markeder (i motsetning til det engelskspråklige markedet). En annen problematisk side ved samproduksjon med Tyskland, er det faktum at mange tyske co-produksjonsmidler i dag er låst til tyske etterarbeidshus. Dermed kan det bli færre oppdrag for norske etterarbeidshus. Så vidt Rushprint vet ønsker en rekke norske etterarbeidshus med Norsk Filmstudio i spissen et møte med Køhn for å drøfte nettopp denne problemstillingen.
Norsk filminstitutts satsing på regissørene, som Køhn har varslet om her i Rushprint, er en etterlengtet gjenoppretting av den kreative balansen i bransjen. Hva som rent konkret ligger i formuleringen "tiltak som kan gi mulighet til større kunstnerisk fordypning i prosjektutviklingen, og at konsulentene i UPA tydeligere bruker regissørenes visjoner og regikonsept som et viktig element i vurdering av prosjektene", er for tidlig å si. Køhn hadde foreløpig ingen konkrete tall å backe satsingen opp med.
Men én konkret nyvinning har sett dagens lys:
Ordningen "Nye veier til lange filmer" blir konkretisert med to prosjekter:
1) Kunstnerisk fordypning i prosjekt med formål å styrke utvikling og forarbeidsfase for utvalgte regissører i prosjektarbeid med nær tilknytning til produsent.
2) VIP II (Vekst i prosjekt vers 2) med formål å styrke utvikling og forarbeidsfase for filmskapere i prosjektarbeid før kontakt med produsent.
Det blir også flere kurs med fokus på talenter, og UPAs Eva Færevaag får tittelen Talentrådgiver.
AKTIV KVINNEREKRUTTERING
Videre heter det i en pressemelding fra NFI at "målsettingen i Veiviseren er å ha minst 40 % av hvert kjønn i nøkkelposisjoner i norsk film i 2010". I tråd med føringene NFI har fått, vil derfor prioriteringen av kvinner nå bli mer aktiv. I prosjekter som vurderes som likeverdige, vil prosjekter med kvinner bli prioritert. – Når vi har som utgangspunkt at kvinner er like gode filmskapere som menn, er ikke en slik prioritering en underkjennelse av kvinnen, men en anerkjennelse, sier Ivar Køhn. Samtidig skal NFI se nærmere på hva slags tiltak som kan gjøre filmbransjen til en mer attraktiv arbeidsplass for kvinner.
ORGANISATORISKE MÅLSETNINGER
NFI har to organisatoriske målsetninger for 2009. Det første er å få nye underforskrifter på plass til KKDs nye forskrifter. Forskriftene har gått gjennom høringsuttalelse, og er nå under utarbeidelse hos Kulturdepartementet. Den største endringen er at den tradisjonelle billettstøtten for kinofilm forsvinner til fordel for en etterhåndsstøtte som utbetales i forhold til alle inntekter – både kinoleie, dvd-salg, salg av visningsrettigheter og klikkefilm. Det skal også utarbeides nye underforskrifter for pakkefinansiering av filmproduksjon. NFI tar høyde for at nye forskrifter skal være virksomme fra 1. juli 2009.
Det andre hovedsatsningsområdet er å få den nye sammensetningen med konsulenter til å fungere godt. En ny dokumentarfilmkonsulent kommer til, og vurderingskompetansen blir delt opp i fiksjon og dokumentar".
ANDRE SATSINGSOMRÅDER:
– Manuskriptstøtteordningen skal styrkes og konsolideres, blant annet gjennom at det skal gjøres mulig å velge ekstern dramaturg som man mener passer prosjektet.
– Fortsette å bygge den positive utviklingen innen animasjon, visual effect og spill. Definert satsing på animasjon mot Cartoon 2009, som til neste år skjer i Stavanger.
– Mer tydelig fokusering på barn og ungdom, blant annet gjennom en konsulent (Vera Micaelsen) med spesielt ansvar for barn.
– Styrke internkompetansen i UPA
– Opprettholde fokus på regioner, tv-drama og Norden
Foto: Ida Meyn
En tydeligere definert talentutvikling og en endring av den tradisjonelle billettstøtten, er noen av de nye grepene fra NFI. Det mest overraskende er kanskje fokuset på Tyskland som den norske filmens viktigste marked.
En tydeligere definert talentutvikling og endring av den tradisjonelle billettstøtten, er noen av de nye grepene fra NFI. Det mest overraskende er kanskje fokuset på Tyskland som den norske filmens viktigste marked.
Big in Germany? Det var avdelingsdirektør Ivar Køhn i Utviklings- og produksjonsavdelingen (UPA) som forrige uke informerte om instituttets viktigste satsninger i årene som kommer. Og det tyske markedet er definert som det viktigste for norsk film akkurat nå. Om vi skal sette Køhns Tyskland-visjoner på spissen, så høres det kanskje underlig ut at for eksempel veien til våre nordiske nabolands markeder går via Tyskland. Men akkurat nå synes det som om tyskerne er mer nysgjerrige på norsk film enn våre naboland, og er villige til å gå inn med co-produksjonsmidler. Store produksjoner som Varg Veum-satsingen i Bergen og Appelsinpiken har blitt realisert gjennom vesentlige tilskudd fra tyske tv-kanaler og filmfond.
Problemet med den tyske alliansen er at om man får et visst fotfeste i Tyskland, så sitter man gjerne fast der, nettopp fordi det tyske markedet anses som en lite egnet innfallsport til andre markeder (i motsetning til det engelskspråklige markedet). En annen problematisk side ved samproduksjon med Tyskland, er det faktum at mange tyske co-produksjonsmidler i dag er låst til tyske etterarbeidshus. Dermed kan det bli færre oppdrag for norske etterarbeidshus. Så vidt Rushprint vet ønsker en rekke norske etterarbeidshus med Norsk Filmstudio i spissen et møte med Køhn for å drøfte nettopp denne problemstillingen.
Norsk filminstitutts satsing på regissørene, som Køhn har varslet om her i Rushprint, er en etterlengtet gjenoppretting av den kreative balansen i bransjen. Hva som rent konkret ligger i formuleringen "tiltak som kan gi mulighet til større kunstnerisk fordypning i prosjektutviklingen, og at konsulentene i UPA tydeligere bruker regissørenes visjoner og regikonsept som et viktig element i vurdering av prosjektene", er for tidlig å si. Køhn hadde foreløpig ingen konkrete tall å backe satsingen opp med.
Men én konkret nyvinning har sett dagens lys:
Ordningen "Nye veier til lange filmer" blir konkretisert med to prosjekter:
1) Kunstnerisk fordypning i prosjekt med formål å styrke utvikling og forarbeidsfase for utvalgte regissører i prosjektarbeid med nær tilknytning til produsent.
2) VIP II (Vekst i prosjekt vers 2) med formål å styrke utvikling og forarbeidsfase for filmskapere i prosjektarbeid før kontakt med produsent.
Det blir også flere kurs med fokus på talenter, og UPAs Eva Færevaag får tittelen Talentrådgiver.
AKTIV KVINNEREKRUTTERING
Videre heter det i en pressemelding fra NFI at "målsettingen i Veiviseren er å ha minst 40 % av hvert kjønn i nøkkelposisjoner i norsk film i 2010". I tråd med føringene NFI har fått, vil derfor prioriteringen av kvinner nå bli mer aktiv. I prosjekter som vurderes som likeverdige, vil prosjekter med kvinner bli prioritert. – Når vi har som utgangspunkt at kvinner er like gode filmskapere som menn, er ikke en slik prioritering en underkjennelse av kvinnen, men en anerkjennelse, sier Ivar Køhn. Samtidig skal NFI se nærmere på hva slags tiltak som kan gjøre filmbransjen til en mer attraktiv arbeidsplass for kvinner.
ORGANISATORISKE MÅLSETNINGER
NFI har to organisatoriske målsetninger for 2009. Det første er å få nye underforskrifter på plass til KKDs nye forskrifter. Forskriftene har gått gjennom høringsuttalelse, og er nå under utarbeidelse hos Kulturdepartementet. Den største endringen er at den tradisjonelle billettstøtten for kinofilm forsvinner til fordel for en etterhåndsstøtte som utbetales i forhold til alle inntekter – både kinoleie, dvd-salg, salg av visningsrettigheter og klikkefilm. Det skal også utarbeides nye underforskrifter for pakkefinansiering av filmproduksjon. NFI tar høyde for at nye forskrifter skal være virksomme fra 1. juli 2009.
Det andre hovedsatsningsområdet er å få den nye sammensetningen med konsulenter til å fungere godt. En ny dokumentarfilmkonsulent kommer til, og vurderingskompetansen blir delt opp i fiksjon og dokumentar".
ANDRE SATSINGSOMRÅDER:
– Manuskriptstøtteordningen skal styrkes og konsolideres, blant annet gjennom at det skal gjøres mulig å velge ekstern dramaturg som man mener passer prosjektet.
– Fortsette å bygge den positive utviklingen innen animasjon, visual effect og spill. Definert satsing på animasjon mot Cartoon 2009, som til neste år skjer i Stavanger.
– Mer tydelig fokusering på barn og ungdom, blant annet gjennom en konsulent (Vera Micaelsen) med spesielt ansvar for barn.
– Styrke internkompetansen i UPA
– Opprettholde fokus på regioner, tv-drama og Norden
Foto: Ida Meyn