Nesten en million nordmenn følger hver episode av Himmelblå. Hva er det ved serien som berører den norske folkesjela så dypt?

Det er sjelden hver fjerde nordmann setter seg ned for å følge en tv-serie. Det er et fenomen vi trodde hørte hjemme i epoken da NRK hadde monopol og samlet hele folket hver eneste tv-kveld. Men Himmelblå transcenderer alle nye trender og barometre. Forskningsleder Kristian Tolonen i NRK Forskning kan vise til statistikk som bekrefter dette.

– Vanligvis er det jo en overrepresentasjon av kvinner som følger dramaserier, men denne gangen utgjør mennene 43 prosent av seerne. Og det på en søndagskveld da TV2 viser fotball!

Tolonen viser tall som gjenspeiler en sjelden stor spredning innen de ulike aldersgruppene. Det er de fra 40 og oppover – NRKs kjernegruppe – som utgjør et klart flertall av seerne (735 000), men også de yngre og de mellom 20-29 (59 000) og 30-39  (125 000) er overraskende godt representert.

Så hva er det ved tv-serien som gir den en markedsandel på 51 prosent en søndagskveld? Hvilken del av den norske folkesjela er det NRK her er i berøring med? I siste utgaven av Rushprint gir Eva Dahr en pekepinn når hun forteller om noen av de verdiene som ligger til grunn for seriens univers. Hun har hatt regi på fire av episodene, i tillegg til å fungere som seriens konseptuelle regissør.

– Det var viktig å definere hva slags verdier serien skulle forfekte. Prosjektleder Petter Wallace, line-producerne Tore Bergstrøm og Vegard Stenberg-Eriksen og jeg hadde veldig gode diskusjoner på forhånd om hva som skulle være kjernen, og kom fram til følgende verdier serien skulle gjenspeile: Vennskap, solidaritet og kjærlighet. Et sentralt premiss var også: Det er bedre å tilhøre noe(n) på godt og vondt, enn å være fri og ikke forplikte seg. Du kan godt kalle det sosialdemokratiske verdier. Det handler om de livskvalitetene du finner i et øysamfunn som det vi møter i serien. Jeg tror det er noe av årsaken til at serien slår så godt an – at den er fundert på verdier som har en sterk stilling i den norske kollektive bevisstheten  

Noen av reglene som ble satt opp var at det skulle være mange utendørsopptak, at naturen og de skiftende årstidene skulle stå i fokus. Mye av egenarten skulle ligge der, i lokalkoloritten, forteller Dahr.

– Én sentral visuell tese var at vi skulle se Det lille mennesket satt opp mot Den store naturen. Totalbildene gjenspeiler denne kontrasten. Vi møter en natur og geografi med sterke kontraster; særlig vintermørket er ganske overveldende. Jeg har hatt fotograf Rune Johansens bilder fra Nord-Norge og Kyst-Norge som inspirasjonskilde. Særlig den kjærligheten han viser til landsdelen.

Den danske professoren i filmvitenskap Torben Grodal er kjent for sin inndeling av det danske kino- og tv-publikummet etter ulike verdier og holdninger: I det såkalte blå segmentet finner man de "materialistisk-ressurssterke"; det grønne segmentet består av de "idealistisk-ressurssterke" som verdsetter mykere verdier, osv. Hvor Grodal ville plassert Himmelblå, er vanskelig å si. Men hans kollega, filmviter Søren Birkvad, fremhever seriens sterke identifikasjon med den kvinnelige erfaringen i siste utgaven av Morgenbladet. Men det er ikke nødvendigvis snakk om noen myke kvinner:

"Makten tilhører kvinnen. I kjærlighetens spill er mannen liten, fordi hans mentale perspektiv synes smalere. De enkelte menn blir i serien hundset rundt i manesjen, idet de bøyer seg for definisjonsmakten til sine bedre halvdeler… Gjennom sin appell til et kvinnelig erfaringspotensial hos seerne utnytter og tematiserer Himmelblå en kvinnelig overlegenhet i pardannelsens psykologi. Marits biologiske magefølelse vil garantert hjelpe henne i de resterende episodene, selv om resten av personligheten hennes roter rundt i kokkestress og velmente misforståelser".