– Den amerikanske finanskrisen vil også påvirke den norske filmøkonomien, sier Iskyss-produsent Egil Ødegård. Han tror filmløftets mål om mer privat kapital i norsk film kan bli vanskelig å nå i det økonomiske uværet som blåser opp.

Den amerikanske finanskrisen omtales som den verste siden terroranslaget på Manhattan 11.09.01 som utløste et voldsomt børsras. For filmbransjen kan konsekvensene av slike børsfall bli ganske dramatiske, noe Hans Petter Moland fikk erfare med Beautful Country for fire år siden. "Da vi startet filmprosjektet lå dollarkursen på ca. 8.50. Men da jeg reiste til Toronto 11.september 2001 for underskrive regi-kontrakten, førte det som skjedde den dagen til at 2 millioner dollar smuldret bort fra filmens budsjett mens jeg satt på flyet", fortalte han til Rushprint i 2004.

Egil Ødegård i Filmhuset SEG, som snart er kinoaktuell med Iskyss, tror ikke den norske filmøkonomien vil bli så hardt rammet som den amerikanske, ikke minst fordi mesteparten av kapitalen i norsk film er statlig. Men helt skjermet for den dramatiske utviklingen i vår oljesmurte filmøkonomi, er vi ikke.

-Vi er mindre utsatt. Men det er grunn til bekymring på flere områder. For det første vil de private investorene vegre seg i større grad for å gå inn i norsk film. Denne typen investeringer kommer oftest i oppgangstider, nettopp fordi filmbransjen er en risikobransje. Videre så er reklamebransjen utsatt. Under forrige børsfall i 2001, så merket man nedgangstidene her veldig godt. Færre annonser resulterte i nedskaleringer, og allerede nå ser vi at for eksempel avishusene ruster seg for nedgangstider.  

Ødegård tror også at planene om å innføre 15 prosent skatterabatt for utenlandske produksjoner som legges til Norge, kan bli utfordrende å få gjennomført til neste år.

– Nedgangstider er ikke det beste tidspunktet å lansere en slik ordning. Da vil den ikke få den effekten den er ment å gi.

Ødegård og Filmhuset opplevde også det forrige børsraset som dramatisk. Da var han igang med Nour-Eddine Lakhmaris Blikket, en norsk-marokkansk samproduksjon, som neppe kunne vært laget på et verre tidspunkt. Først rev 11.september fundamentet vekk fra en hver uavhengig filmproduksjon med innspillingssted i et arabisk land; deretter gikk Kirch-konsernet konkurs med det til følge at flere europeiske betal-tv-kanaler forsvant som mulige samprodusenter; som ikke det var nok, gikk den fremste europeiske samprodusenten for nordafrikansk film Canal +, inn i et dyp krise som førte til kronisk beslutningsvegring.

– Før 11.09.01 la amerikanske og franske produksjoner igjen over 100 millioner dollar i året i Marokko som innspillingssted. Etter terroranslaget, da vi var igang, var det nesten ingen aktivitet. Vi endte opp med en tøff produksjon som gikk på sparebluss.

Ødegård trekker fram den problemfylte produksjonen Wild Blue Yonder som eksempel på en norsk film som allerede er berørt av finanskrisen.

– Den britiske co-produsenten hevder at noe av problemene de sliter med nå er at krisen har rammet den britiske finansverdenen. Og det var der det på et tidspunkt fantes interesserte investorer.

Foto: The Dark Knight