Nordisk råds filmpris har rikelig med cash, men liten prestisje. På mandag offentliggjøres de nominerte filmene. Hva skal til for å gjøre prisen til en institusjon på linje med litteraturprisen?

Det var med nød og neppe at Åse Klevelands mangeårige kampanje for den nordiske filmprisen ble kronet med seier i 2002. Etter å ha blitt nedstemt i en årrekke, med begrunnelsen om at det fikk holde med en pris for litteratur, musikk og miljø, fikk daværende SFI-sjef Kleveland gjennomslag for et slags "prøveår" for filmprisen, kanskje fordi rådet fylte 50 år og var i det sjenerøse laget.

Det var finske Aki Kaurismäki som ble tildelt den første prisen for Mannen uten minne. Overrekkelsen av 350.000 danske kroner fant sted under en direkte fjernsynsending i anledning Nordisk Råds 50-årsjubileum i Helsingfors.

Siden har det vært ganske stille rundt filmprisen.

Det har vært mange verdige prisvinnere, og kravet om at vinneren skal være forankret i den nordiske kulturkretsen, er stort sett blitt tolket klokt og vidt av juryene. Så får det ikke hjelpe at den djerveste nordiske filmen for 2007, Joachim Triers Reprise, ble neglisjert til fordel for den mer ordinære danske filmen Kunsten å gråte i kor. Det er sånt som skjer i juryer.

Argumentene mot en nordisk filmpris gikk i sin tid på at man allerede hadde en rekke nordiske filmpriser, blant annet i Haugesund og Göteborg. Men hovedutfordringen for prisen har vist seg å være den inflasjonen vi har sett av andre filmpriser de siste årene. Mens bokbransjen har et lite knippe høythengende priser, er det nordiske filmlivet så fullt av priser at de iblant slår hverandre i hjel. Og når det under utdelingen av de nasjonale filmprisene noen ganger er like mange nominerte som antall produserte filmer, blir det lett parodisk, noe som blant annet var tema under Norsk filmkritikerlags seminar i Haugesund.

Så kanskje er filmen offer for egen suksess: Alle store byer vil gjerne ha sin egen festival, det er blitt viktig for en storbys kulturelle identitet, og hver og en av de nye festivalene må selvsagt ha et program og rikelig med priser. Men kinopublikummet er kanskje blitt mette av det kontinuerlige prisdrysset?

Nordisk råds litteraturpris henger høyt av flere årsaker enn at det ikke har gått inflasjon i litteraturprisene. Vi leser hverandres bøker i Norden, men vi ser ikke nødvendigvis hverandres filmer, slik vi har påpekt i Rushprint. Eller for å si det på en annen måte: det finnes en toneangivende lesekrets i Norden som årvåkent følger nye stemmer og tendenser innen litteraturen. Dessuten har våre naboland en respekt for norsk litteratur (Ibsen, Hamsun. Kjærstad, Solstad) som ennå ikke har befestet seg i forhold til filmen.

Kanskje er det derfor presentasjonen av de nominerte  på mandag vil foregå på Litteraturen Hus i Oslo, og ikke på Filmens Hus? Med en forhåpning om at litteraturens mer høythengende prestisje skal smitte over på filmprisen?

Nordisk Råd har mistet mye av dynamikken etter at de fleste av landene ble medlemmer av EU, men innen kulturen er det fortsatt gode forutsetninger for mer dynamisk samarbeid. Kanskje burde landene gå sammen om en mer storstilt mønstring av sine respektive filmer som kan gå på rundgang, slik som Nordisk Panorama. Når skal Den nordiske filmfestivalen se dagens lys?

Kjetil Lismoen er ansvarlig redaktør av Rushprint

Førstkommende mandag offentligjøres de nominerte filmene på Litteraturens Hus i Oslo (Amalie Skram-salen, 2. etg, .kl. 12.00 – 13.00).
De nominerte filmskaperne fra Norge vil være til stede, det samme vil Øyvor Dalan Vik, filmkritiker og norsk jurymedlem, Annika Biørnstad, mediedirektør i NRK og styremedlem Nordisk Film & TV Fond. Pressekonferansen ledes av Harry Guttormsen, regissør.

Vinneren av Nordisk Råds Filmpris 2008 offentliggjøres onsdag 15 oktober.

Alle de nominerte filmene vises i følgende perioder:
13.-14. september i Reykjavik, 29.09-01.10. i Helsingfors, 04-05. oktober i Oslo, 11.-12. oktober i Stockholm.

Foto: Den danske filmen Fighter