Sommerfilmen, eller popcornfilmen, er et amerikansk fenomen som den norske kinofilmen skyr mer enn sola. Vi har plukket ut noen gode popcornfilmer blant sommerens invasjon av blockbustere.

Forsommerens kinobesøk omtales av norske kinosjefer som elendig. Hadde det ikke vært for den siste Indiana Jones-filmen og filmversjonen av Sex og singelliv, ville tallene invitert til overskrifter om kinoens død. Sommeren på norske kinoer tilhører altså de amerikanske blockbusterne. Mens en norsk sommerfilm gjerne forbindes med noe sommerlig i selve filmen (de fleste norske filmer spilles inn om sommeren), handler den amerikanske varianten om en innbringende periode for salg av kinobilletter og popcorn. Norske filmprodusenter og distributører nærer en ikke alltid velbegrunnet frykt for disse amerikanske storfilmene, og legger aldri en premiere til sommeren. Når filmversjonen av Den siste revejakta nå flyttes til slutten av august, er det ikke bare sommervarmen distributøren frykter.

Men hva er egentlig en amerikansk summer movie? I filmboken "Placing Movies", mimrer den amerikanske kritikeren Jonathan Rosenbaum over sin ungdoms kinoopplevelser fra sørstatene. Som sønn av en familie som eide flere kinokjeder fikk han ubegrenset tilgang til kinomørket og folks kinovaner i sommerferien. Bortsett fra muligheten det ga til å sitte i et lokale med air condition – noe den kinofrelste arbeiderklassen sjelden fikk oppleve under de drepende somrene i sørstatene – var innslagene av B-film et gjennomgående trekk ved repertoaret. I dag er B-filmen oppgradert til standard Hollywoodvare. Det vil si at innslagene av spekulative grep og rendyrket eskapisme ikke er blitt færre, men håndverket og produksjonen er mer sofistikert og påkostet. De fleste sommerfilmer er i dag basert på tegneserier, tv-serier eller krampetrekningene fra de siste årenes mest toneangivende trender, og blir ofte omtalt som "popcorn-filmer" i USA. Men det er nettopp den lave statusen og fraværet av alvor som gjør filmene til en fristende uforpliktende filmopplevelse.

Dumpet av Sarah Marshall er popcornfilmen på sitt beste. Den er markedsført som en forviklingskomedie du har sett før, "et vulgært og ærlig innblikk i en ung manns søken etter å bli voksen og overkomme kjærlighetssorgen etter å ha blitt dumpet". Men bak filmen kan man ane signaturen fra Judd Apatow, de siste årenes premissleverandør for den amerikanske komediens revitalisering, som regissør og produsent av fortreffelige filmer som Knocked Up og Superbad. Dumpet av Sarah Marshall har de samme ingrediensene: vi introduseres for hovdpersoner som presses inn i pinlige og ydmykende situasjoner som løftes til uante høyder gjennom uovertruffen timing av den komiske effekten. Apatows filmer må være det nærmeste "lavkomikken" i Hollywood har kommet ekstrem askese: det er først etter at hovedpersonen er blitt trukket grundig gjennom søla og nektet alt, at de kan oppnå en høyere form for erkjennelse.

Heathers tilhører den forrige gullalderen innen amerikansk ungdomskomedie på 1980-tallet. Her møter vi high school som darwinistisk lekeplass der skolegårdens innhegninger mellom klikkene synes uoverkommelige. Men Veronica (Winona Ryder) makter å bryte ut av sin gjeng av "tapere" og bli opptatt av skolens fryktede trio, Heather I, II and III. Hun blir fanget av spillet, og ender til slutt med å drepe alle hun anser som sine fiender i skolegården. Heathers er som du aner en svart satire, og vises på Cinemateket i Oslo i juni. Filmen ble laget i 1989, og skulle introdusere en ny generasjon amerikanske filmskuespillere, blant annet Winona Ryder og Christian Slater.

Tittelen på den danske filmen Fighter kunne ikke vært mer beskrivende. Likevel overskrider filmen – eller skal vi si: den byr over – de fleste andre Kung Fu-filmer med sin miks av forførende kampsport og intelligent minoritetsproblematikk. Jeg tror ikke jeg har sett en film som til de grader bryter med den skandinaviske ungdomsfilmtradisjonen. Her er ingen forklaringsmodeller eller enkle veier ut av den kampen for tilværelsen som hovedpersonen befinner seg i. Dansk-tyrkiske Aicha har simpelthen en lidenskap for Kung Fu, og havner i en skvis mellom foreldrene og det danske samfunnets forventninger. Hun tar kampen på egen hånd for å finne ut hvem hun er – noe som selvsagt gjør henne uimotståelig som heltinne. Regissør Natasha Arty forener visuell lekenhet med respekt for Kung Fu-sjangerens rene dramaturgi. Aicha representerer ingen minoritetsgruppe – hun er en figher og individualist. Hennes identitet smelter sammen med den fysiske akrobatikken, mens omgivelsene framstår som ufølsomme og utilstrekkelige.

Selv om Fighter er distribuert av "kunstfilm"-distributøren Arthaus, innehar den mange av de kvalitetene en god popcornfilm gjerne har. Den defineres likevel som smal fordi den er dansk og har et beskjedent lanseringsbudsjett. I august skal Fighter konkurrere med den siste Batman- og Mumien-filmen, som henvender seg til samme målgruppen, men som har et langt større markedstrykk bak seg. Fra begynnelsen av juni til midten av august vil Hollywoodstudioenes sommerfilmer stå i kø på norske kinoer. Først ute er The Incredible Hulk som har premiere denne uken. Deretter følger filmversjonen av etablerte merkevarer som Legenden om Narnia – Prins Caspian, Batman: The Dark Knight, The X-files, Mumien: Dragekeiserens grav, Hellboy 2 og animasjonsversjonen av Star Wars -The Clone Wars.

De fleste av disse filmene er ren dusinvare, men samtidig helt avgjørende for kinoenes inntektsgrunnlag. Det var nettopp mangelen på slike store filmer som førte til nedgang i kinobesøket i 2007, hevder kinobransjen. Samtidig har kinoåret 2007, samt deler av denne våren, vært den mest fruktbare perioden på lenge i kinomørket for min del De små kvalitetsfilmene sto i kø, de også, og muligens slo de hverandre litt i hjel. Denne sommeren dukker det imidlertid opp nye muligheter for de små filmene til å fylle tomrommene mellom mastodontene. Og siden den fremste konkurrenten til de utenlandske kvalitetsfilmene, den norske filmen, glimrer med sitt fravær, burde de få god levetid på de norske kinoene i sommer.

Dette er en redigert versjon av en artikkel som står på trykk i Morgenbladet