Et historisk øyeblikk i New York i går kveld: Joachim Trier, som har USA-premiere på Reprise, kunne introdusere sin bestefar Erik Løchens Motforestilling (1972) på Walter Reade Theater. De to har mer til felles enn slektsbåndene, mener Jan Erik Holst i NFI.

Det er tilfeldig at Reprise skal opp på kino i USA bare dager etter at Walter Reade Theater i New York åpner sitt spesialprogram "1968: An International Perspective". Men begivenheten er historisk i norsk filmsammenheng: Regissøren Joachim Trier er barnebarnet til Erik Løchen, som allerede i 1959 markerte seg som vår mest modernistiske filmskapere med Jakten. Han skulle bare regissere én film til, Motforestilling, som Walter Reade-teatret introduserer på følgende måte: En film om et filmteam som vil lage en politisk film….Løchen har lagt opp til at alle fimens fem akter kan vises i en hvilken som helst rekkefølge, noe som åpner for 120 mulige ulike versjoner av filmen.

Omtalen befester inntrykket av Løchen som en av våre mest formbevisste og eksperimenterende filmskapere. Jan Erik Holst, rådgiver i NFI, mener at Løchen i sin første film, Jakten, var veldig tidlig ute med en modernistisk tilnærming til filmmediet. Da NFI var med på å vise filmen i Frankrike i 1992, kunne franskmennene nesten ikke tro at den var laget så tidlig.

– De var overbevist om at filmen var laget på slutten av sekstitallet. Men han var nesten like tidlig ute som de første nybølgefilmene.

Holst sammenlikner Løchens filmer med den franske nyromanen, som oppsto på 1960-tallet (med Alain Robbe-Grillet, forfatter av I fjor i Marienbad, som fremste eksponent). Den franske nybølgefilmen er også noe mange kritikere mener å se trekk fra i Joachim Triers debutfilm Reprise. Holst mener de to filmskaperne absolutt har noe til felles, utover de familiære båndene.

– De har begge til felles at de er svært bevisste i formspråket – de er noen av de mest formbevisste filmskaperne vi har hatt. De har et distansert, lekent forhold til både publikum og filmmediet. Løchen sa gjerne at den historien du som filmskaper vil fortelle må være viktig for deg og viktig å lage nettopp med filmens virkemidler. Joachims Reprise er på mange måter en metafilm som også bærer preg av dette.

Motforestilling, eller Remonstrance som den heter på engelsk, er likevel preget av sin tid. Løchen var politisk bevisst, og foregrep med Motforestilling mange av de politiske stridstemaene som skulle dukke opp utover på 1970-tallet, mener Holst. Joachim Trier er mer preget av vår tids fokus på individorienterte, eksistensielle spørsmål.

– I Løchens film møter vi på stridstemaer som Nato og de hemmelige tjenester. Han ville bevisstgjøre og få kinopublikummet til å stille spørsmål.

Det er Miramax som skal distribuere Reprise på det amerikanske markedet. Det var særlig etter påtrykk fra den profilerte produsenten Scott Rudin (bl.a. No Country for Old Men) at Reprise fikk distribusjon. Rudin mener ifølge New York Times at Joachim Trier er en naturbegavelse som har laget en av de sterkeste debutfilmene i 2007. Det mener også den profilerte New York Times-kritikeren Manohla Dargis, som i sin anmeldelse omtaler Reprise som "one of the most passionately and intellectually uninhibited works from a young director I’ve seen in ages".

Reprise har premiere i USA 16. mai og i Frankrike 11. juni.