Det er et kjent fenomen at kvinner er den viktigste målgruppen for bokbransjen. De leser flere bøker enn menn, enkelt og greit. Når det gjelder film er ikke bildet så annerledes – ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør kvinnene et lite flertall av de kinobesøkende her til lands.

Med tanke på hvor få kvinnelige hovedroller det finnes på film, skulle man tro at filmstudioene var tilfreds med resultatet. Men isteden er det en spore til frustrasjon, siden markedsundersøkelser viser at det er større potensial å hente ut av kvinnesegmentet. Dessuten har kvinneandelen på amerikanske kinoer gått tilbake etter et foreløpig høydepunkt i 2004.

Problemstillingen ble aktualisert i fjor da sjefen i filmstudioet Warner Bros ga beskjed til sine ansatte om at han ikke ønsket flere filmer med kvinner i hovedrollen. Bakgrunnen var de dårlige besøkstallene på studioets sommerfilmer med kvinner i hovedrollen – The invasion med Nicole Kidman og The Brave One med Jodie Foster. Meldingen ble møtt med forbløffelse i amerikansk og internasjonal presse, blant annet på vår hovedside og på bloggen. Men den gjenspeiler en frustrasjon i studiosystemet over at beilingene overfor det kvinnelige kinopublikummet ikke ble gjengjeldt.

Mens Warner føler seg forsmådd av kvinnene, er andre studioer i gang med å lage filmer som de tror kvinnene ønsker å se. Ifølge New York Times avsluttet Nora Ephron og P.J. Hogan nylig opptakene til sine "kvinnefilmer", Confessions of a Shopaholic og Julie & Julia.

Selv om de to regissørene er mest kjent for sine tidligere "chick flicks" (Sleepless in Seattle, My best friends wedding), er de selvsagt opptatt av at filmene ikke skal settes i bås som bare det. Filmene omhandler emner som har vært knyttet til den tradisjonelle kvinnerollen – shopping og mat. Men Ephrons produsent Jerry Bruckheimer er opptatt av at shopping er universelt. Dessuten omhandler Julie & Julia kunsten å mestre det franske kjøkken, noe som regnes som en ganske macho distanse innen kokekunsten.

Til tross for dette tapre forsøket på å maskere målgruppen, trekker New York Times en klar parallell mellom filmene og fenomenet "chick lit" som har tatt bokbransjen med storm det siste tiåret. Det er bøker som skrevet for, og for det meste av, yrkeskvinner i 20-årene. Og flere av disse har funnet veien til kinolerretet: Både Bridget Jones’s Diary og Djevelen går kledd i Prada oppnådde solide besøkstall på kino i USA og Europa, selv om filmene som fulgte etter, blant annet The Nanny Diaries og Jane Austen Book Club, fikk beskjedne besøkstall.

Det er blitt hevdet at filmstudioenes fremste trendbarometer lenge var en 15-årig gutt fra Midtvesten. Men med et mer komplekst marked, der resten av verden er blitt viktigere for Hollywood enn hjemmemarkedet, holder ikke lenger slike forenklede formler. Spørsmålet er om ikke shopping og mat også blir for banalt når nye generasjoner kvinner skal lokkes til kinolokalene. Derfor kan Hollywood-agenten Joan Hyler med visshet fastslå at den nye generasjonen kvinner ennå ikke har funnet filmen som definerer dem. Confessions of a Shopaholic blir forhåpentligvis ikke stående som signaturfilmen for dagens 20-årige kvinner.

Confessions of a Shopaholic og Julie & Julia får begge premiere i 2009.