Det amerikanske kinopublikummet skyr unna filmene om krigen i Irak. Resultatet er at filmstudioene ikke våger å nevne I-ordet i markedsføringen. Nå krever filmskaperne mer modige strategier fra studioene.

Det siste årets filmer om Irakkrigen har solgt få kinobilletter i USA og resten av verden. In the Vally of Elah, som nylig hadde norsk premiere, endte opp med 35 millioner i billettinntekter i USA, noe som er svært dårlig for en film med stjerner som Tommy Lee Jones og Charlize Theron. Ikke en gang studiofilmer som Lions for lambs, med Tom Cruise og Reese Witherspoon, har solgt noe særlig bedre, mens uavhengige produksjoner som Brian de Palmas Redacted, ikke en gang får ordinær kinodistribusjon. Stop-Loss er den siste filmen om Irakkrigen som åpnet på amerikanske kinoer denne helgen med svært lave besøkstall.

Irakkrigen er blitt det amerikanerne kaller box office poison.

Resultatet er at studioene skrinlegger eller utsetter tilsvarende prosjekter, og distributørene blir usikre på hvordan de skal lansere slike filmer.

Nå gir stadig flere av filmskaperne uttrykk for sin misnøye med filmstudioenes håndtering av filmer om Irakkrigen. I en rekke intervjuer, blant annet i New York Times, går produsent og regissør av den nye filmen The Lucky Ones ut mot filmstudioet Lionsgate som de mener mangler strategier for å selge denne typen filmer.

The Lucky Ones er regissert av Neil Burger (Illusjonisten) med Tim Robbins i en av rollene som hjemvendt soldat som drar ut på en reise gjennom Amerika som er humoristisk og nyansert skildret. Men det er nettopp i krysningspunktet mellom krigens alvor og filmens humor at filmstudioet har begynt å vakle.

– Vi ønsker en hit like mye som Lions Gate, forteller produsent Rick Schwartz. – Men hvordan skal man selge denne filmen? Skal vi lage en trailer som er lettere og humoristisk og som skjuler hva filmen egentlig handler om?

Lionsgate erkjenner at de sliter med å finne en måte å gjøre filmen mer tilgjengelig på uten å skjule at den har et underliggende alvor.
"Irak" nevnes ikke en eneste gang i The Lucky Ones, og den eneste kampscenen varer i bare 40 sekunder. Likevel gjennomsyres hver scene av krigen, skriver New York Times, som samtidig peker på at selv om krigsmotstanderen Tim Robbins spiller i filmen, utrykker den ikke noen klar definert holdning til selve krigen.

De nye krigsrelaterte filmene har et alvor som ikke slår an hos amerikanerne, konstaterer Tom Ortenberg, president i Lionsgate: "Ingen ønsker å gå på kino for å lære noe".

Derfor er det et paradoks at når det først kommer en film om krigen som er oppløftende og humoristisk, som The Lucky Ones, så lider den akkurat samme skjebne, mener Burger.

Også Burgers regissør-kollega Steven Soderbergh beklager situasjonen, og etterspør mer oppriktige lanseringskampanjer:

"Det er som om disse filmskaperne dras ned av et skjebnebestemt dragsug som rammer alle filmer bare de såvidt rører ved dette temaet".