En lab-tekniker satte livet på spill for å redde Afghanistans filmarkiv fra Talibans klør. Særlig én film som viste afghanske kvinner i miniskjørt ble risikabel for ham å redde.

Det var under Talibanregimets absurde kulturkrig mot alle audiovisuelle uttrykk at lokale aktører så seg nødt til å gjemme unna kulturarven i vegger og kjellerrom rundt om i landet. Blant dem var lab-teknikeren Khwaja Ahmadshah, som i 1996 jobbet for den statlige filminstitusjonen Afghan Film. Da de fikk påbudet om å ødelegge filmarkivet, rømte 120 ansatte fra Afghan Films kontorer, mens Ahmadshah og en kollega ble værende i et forsøk på å redde filmarven.

I løpet av to uker maktet de å smugle deler av arkivet ut bakveien mens Taliban voktet hovdinngangen. De ble nødt til å velge hvilke filmer som fikk overleve, et uvanlig dilemma som gjorde at mesteparten av all utenlandsk film ble destruert.

Da Taliban ankom for å overse destrueringen av filmmaterialet, var den nye ministeren for informasjon selv til stede. Hans beskjed til Ahmadshah var følgende: "Hvis jeg finner en eneste filmrull gjemt i bygningen, dreper jeg deg".

Likevel maktet de å gjemme unna nesten 15 000 timers tv-opptak helt fra 1978, 45 000 timer med radioopptak fra 1940 og mer enn 100 000 timer med filmopptak – inkludert Afghanistans aller første film, Kjærlighet og vennskap som ble produsert for nesten 60 år siden. Men også virkelig farlige filmer fikk de reddet, som The Suitor fra 1969, som Ahmadshah anså hadde spesiell antropologisk verdi fordi den avdekket afghanske kvinners forkjærlighet for miniskjørt på 1960-tallet.

Denne uken vises deler av dette filmarkivet under den afghanske film festivalen Reel Afghanistan i Edinburgh, melder The Guardian. 10 fiksjonsfilmer og 8 dokumentarfilmer vil bli vist under festivalen, deriblant nevnte The Suitor.

Men som Rushprint tidligere har meldt om, er dette bare begynnelsen på kampen for den afghanske kulturarven. For i løpet av alle disse årene har opptakene vært utsatt for store temperatursvingninger og så mye fuktighet at de fleste står i fare for å gå tapt.

Siden 2002 har Det franske audiovisuelle instituttet (INA) bidratt med å digitalisere deler av opptakene, en komplisert prosess som så langt bare har rukket over 1200 timer med opptak.

Rahman Panjshiri, leder for restaureringen, har overfor Agence France Presse gitt uttrykk for uro over langsomheten i prosessen og frykter at mesteparten av materialet vil gå tapt, og dermed også en vesentlig del av Afghanistans kulturarv. Mange av opptakene rommer unike bilder fra Afghanistans moderne historie – fra tiden før den kalde krigen til russernes invasjon i 1979 og den langvarige krigstilstanden som fulgte i flere tiår. Noen av opptakene er av unike kulturskatter som Talibanregimet tilintetgjorde – som de 2000 år gamle buddha-statuene i provinsen Bamiyan, utallige museumsgjenstander og videoopptak av populære sangere og artister som det ikke lenger finnes andre lydopptak av.

"Ingen kan i dag gjette at før de 25 årene med krig så hadde vi en høyverdig kultur og sivilisasjon i Afghanistan, vi hadde jenter som gikk i miniskjørt", forteller Latif Ahmadi i Afghan Film i Kabul til Agence France Presse. "Dette arkivet er veldig viktig for vårt lands historie".

Eller som Ahmadshah resignert formulerer det i The Guardian: "Få med dere så mye av opptakene som mulig. For av mangel på ressurser vil de langsomt forvandles til støv…"

For mer info: REEL AFGHANISTAN

Foto: Osama, som utspiller seg under Talibans harde regime