Filmfondets konsulenter har ikke flere disponible midler for 2008. – Et alvorlig problem for hele filmmiljøet, mener produsentene Synnøve Hørsdal og Asle Vatn som nå etterspør mer overordnet kontroll med konsulentordningen.

Filmfondets konsulenter har ikke flere disponible midler for 2008. – Et alvorlig problem for hele filmmiljøet, mener produsentene Synnøve Hørsdal og Asle Vatn som nå etterspør mer overordnet kontroll med konsulentordningen.
Filmfondets konsulenter har ikke flere disponible midler for 2008. – Et alvorlig problem, mener produsentene Synnøve Hørsdal og Asle Vatn som nå etterspør mer overordnet kontroll med konsulentordningen.
Det finnes ikke flere disponible midler for 2008, så det er ingen vits å søke denne våren. Det har vært meldingen norske produsenter har fått de siste ukene fra konsulentene i Norsk filmfond. I en tid da norsk film har fått økte tilskudd, høres det unektelig merkelig ut. Men en rekke sammenfallende omstendigheter gjør at kassa som konsulentene råder over nå er bunnskrapt. Synnøve Hørsdal i Maipo (bl.a Elling-filmene, Kunsten å tenke negativt) kunne nesten ikke tro sin egne ører da hun hørte det, og beskriver situasjonen som alvorlig.
– Alle midlene konsulentene disponerer er brukt opp eller lovet bort på et tidligere tidspunkt. Spørsmålet mange av produsentene spør seg, er hva de skal gjøre nå. Fra et næringspolitisk ståsted er dette håpløst. Den kontinuiteten vi behøver stopper jo opp i en periode når en rekke prosjekter må legges på is. Dette kan bli et stort problem for hele filmmiljøet. Det å bevilge alle pengene så tidlig er en omlegging av tidligere praksis som ikke har blitt varslet ut til miljøet før det er gjort.
Asle Vatn i Friland (Vinterkyss, Uro) er også bekymret. Det er produsenter som ikke søker på den markedsbaserte støtteordingen som vil bli rammet hardest, forteller han.
– Hvordan skal vi nå holde oppdriften når det ikke er mer penger å hente? Jeg synes det er underlig at vi ikke har fått noen signaler om at dette kunne komme til å skje på et tidligere tidspunkt.
Elin Erichsen, konstituert direktør i Norsk filmfond, bekrefter at filmfondets midler til konsulentordningen er bundet opp til planlagte prosjekter. Men årsaken til det er alle de gode prosjektene som har søkt på et tidlig tidspunkt, hevder hun.
– Vi har fått inn utrolig mange gode prosjekter som har søkt på et tidlig stadium. Prosjektene er blitt mer kostbare og krever derfor ofte en lengre finansieringsperiode. Tilskudd fra konsulentene ligger nå 2-3 millioner høyere per prosjekt enn for et par år siden. Filmer som Max Manus krever mer forarbeid og har en komplisert finansieringsplan, og har dessuten fått tilskudd tilsvarende to "normale" filmer. Konsulentene gråter over de gode prosjektene de ikke får støttet. Men fortsatt er det 49 millioner igjen i den markedsbaserte ordingen, hvor årets første tildelinger skjer på filmfondets styremøte 4. februar.
Det vil bli færre filmer som følge av at prosjektene er blitt dyrere, erkjenner Erichsen. Men hun understreker at det er jo dette bransjen lenge har ønsket seg: Flere prosjekter med større budsjetter, der produsentene også må jobbe mer med å hente inn private midler.
Hørsdal synes det er utmerket med flere påkostede filmer, men mener at de utilsiktede konsekvensene er for alvorlige. Slik situasjonen er nå, vil det kunne resultere i at gode prosjekter vi falle ut fordi de var ment for en enkel og rask søknadsbehandling, mener hun.
– De prosjektene som produsentene har utviklet nesten ferdig selv, uten medvirking fra konsulentene på et tidlig tidspunkt, vil ikke bli vurdert. Gode prosjekter vil rett og slett forsvinne. Det er positivt at det bevilges støtte i god tid, og at man får bruke tid på finansieringsplaner og annet forarbeid, men vi har aldri før stått overfor en tilsvarende situasjon. Nå kan vi ikke gå i opptak med like mange filmer, og rent økonomisk kan det bli kritisk for enkelte produsenter. Vi er blitt oppfordret til å ta ansvar og utvikle prosjekter selv, men resultatet er at mange av disse ferdigutviklede prosjektene havner bakerst i køen.
Erichsen erkjenner at "køene er blitt mer brutale", og at situasjonen vil ramme de prosjektene som er ment for en rask søknadsbehandling.
– Jeg kan se at det er et problem for enkelte produsenter, mens andre vil se situasjonen som en fordel. Jeg er sikker på at de filmene som kommer ut av dette blir veldig bra.
Hørsdal mener at noe bør gjøres med den nåværende ordningen for å hindre at slike strukturelle problemer vil oppstå i framtiden. Og det kan innebære at konsulentenes nåværende frie stilling blir revurdert.
– Vi trenger en avklaring i forhold til hvem som skal ha overoppsyn. I dag står konsulentene veldig fritt, men det er ingen som er tildelt den nødvendige oversikten for å oppdage slike strukturelle problemer i tide. Jeg etterlyser derfor en større ansvarliggjøring av direktørstillingen.
Vatn etterlyser også en større bevissthet om at slike ting må man informeres om. Og til det kreves et bedre overoppsyn med konsulentordningen.
– Vi burde fått beskjed om at kassa var iferd med å bli tom. Det er en alvorlig svikt i systemet når dette bare kan skje uten at noen varsler om det. Nå hører jeg at man har begynt å ta av midlene for 2009. Betyr det at vi må søke på midlene for 2010?
På spørsmål om en slik revurdering av konsulentenes stilling kan bli nødvendig, vil ikke Erichsen utelukke at det skjer når det nye filminstituttet blir etablert.
– Ikke minst når man skal operasjonalisere regjeringens mål for filmpolitikken, sier hun.
Filmfondets konsulenter har ikke flere disponible midler for 2008. – Et alvorlig problem for hele filmmiljøet, mener produsentene Synnøve Hørsdal og Asle Vatn som nå etterspør mer overordnet kontroll med konsulentordningen.
Filmfondets konsulenter har ikke flere disponible midler for 2008. – Et alvorlig problem, mener produsentene Synnøve Hørsdal og Asle Vatn som nå etterspør mer overordnet kontroll med konsulentordningen.
Det finnes ikke flere disponible midler for 2008, så det er ingen vits å søke denne våren. Det har vært meldingen norske produsenter har fått de siste ukene fra konsulentene i Norsk filmfond. I en tid da norsk film har fått økte tilskudd, høres det unektelig merkelig ut. Men en rekke sammenfallende omstendigheter gjør at kassa som konsulentene råder over nå er bunnskrapt. Synnøve Hørsdal i Maipo (bl.a Elling-filmene, Kunsten å tenke negativt) kunne nesten ikke tro sin egne ører da hun hørte det, og beskriver situasjonen som alvorlig.
– Alle midlene konsulentene disponerer er brukt opp eller lovet bort på et tidligere tidspunkt. Spørsmålet mange av produsentene spør seg, er hva de skal gjøre nå. Fra et næringspolitisk ståsted er dette håpløst. Den kontinuiteten vi behøver stopper jo opp i en periode når en rekke prosjekter må legges på is. Dette kan bli et stort problem for hele filmmiljøet. Det å bevilge alle pengene så tidlig er en omlegging av tidligere praksis som ikke har blitt varslet ut til miljøet før det er gjort.
Asle Vatn i Friland (Vinterkyss, Uro) er også bekymret. Det er produsenter som ikke søker på den markedsbaserte støtteordingen som vil bli rammet hardest, forteller han.
– Hvordan skal vi nå holde oppdriften når det ikke er mer penger å hente? Jeg synes det er underlig at vi ikke har fått noen signaler om at dette kunne komme til å skje på et tidligere tidspunkt.
Elin Erichsen, konstituert direktør i Norsk filmfond, bekrefter at filmfondets midler til konsulentordningen er bundet opp til planlagte prosjekter. Men årsaken til det er alle de gode prosjektene som har søkt på et tidlig tidspunkt, hevder hun.
– Vi har fått inn utrolig mange gode prosjekter som har søkt på et tidlig stadium. Prosjektene er blitt mer kostbare og krever derfor ofte en lengre finansieringsperiode. Tilskudd fra konsulentene ligger nå 2-3 millioner høyere per prosjekt enn for et par år siden. Filmer som Max Manus krever mer forarbeid og har en komplisert finansieringsplan, og har dessuten fått tilskudd tilsvarende to "normale" filmer. Konsulentene gråter over de gode prosjektene de ikke får støttet. Men fortsatt er det 49 millioner igjen i den markedsbaserte ordingen, hvor årets første tildelinger skjer på filmfondets styremøte 4. februar.
Det vil bli færre filmer som følge av at prosjektene er blitt dyrere, erkjenner Erichsen. Men hun understreker at det er jo dette bransjen lenge har ønsket seg: Flere prosjekter med større budsjetter, der produsentene også må jobbe mer med å hente inn private midler.
Hørsdal synes det er utmerket med flere påkostede filmer, men mener at de utilsiktede konsekvensene er for alvorlige. Slik situasjonen er nå, vil det kunne resultere i at gode prosjekter vi falle ut fordi de var ment for en enkel og rask søknadsbehandling, mener hun.
– De prosjektene som produsentene har utviklet nesten ferdig selv, uten medvirking fra konsulentene på et tidlig tidspunkt, vil ikke bli vurdert. Gode prosjekter vil rett og slett forsvinne. Det er positivt at det bevilges støtte i god tid, og at man får bruke tid på finansieringsplaner og annet forarbeid, men vi har aldri før stått overfor en tilsvarende situasjon. Nå kan vi ikke gå i opptak med like mange filmer, og rent økonomisk kan det bli kritisk for enkelte produsenter. Vi er blitt oppfordret til å ta ansvar og utvikle prosjekter selv, men resultatet er at mange av disse ferdigutviklede prosjektene havner bakerst i køen.
Erichsen erkjenner at "køene er blitt mer brutale", og at situasjonen vil ramme de prosjektene som er ment for en rask søknadsbehandling.
– Jeg kan se at det er et problem for enkelte produsenter, mens andre vil se situasjonen som en fordel. Jeg er sikker på at de filmene som kommer ut av dette blir veldig bra.
Hørsdal mener at noe bør gjøres med den nåværende ordningen for å hindre at slike strukturelle problemer vil oppstå i framtiden. Og det kan innebære at konsulentenes nåværende frie stilling blir revurdert.
– Vi trenger en avklaring i forhold til hvem som skal ha overoppsyn. I dag står konsulentene veldig fritt, men det er ingen som er tildelt den nødvendige oversikten for å oppdage slike strukturelle problemer i tide. Jeg etterlyser derfor en større ansvarliggjøring av direktørstillingen.
Vatn etterlyser også en større bevissthet om at slike ting må man informeres om. Og til det kreves et bedre overoppsyn med konsulentordningen.
– Vi burde fått beskjed om at kassa var iferd med å bli tom. Det er en alvorlig svikt i systemet når dette bare kan skje uten at noen varsler om det. Nå hører jeg at man har begynt å ta av midlene for 2009. Betyr det at vi må søke på midlene for 2010?
På spørsmål om en slik revurdering av konsulentenes stilling kan bli nødvendig, vil ikke Erichsen utelukke at det skjer når det nye filminstituttet blir etablert.
– Ikke minst når man skal operasjonalisere regjeringens mål for filmpolitikken, sier hun.