En farlig dokumentar

JasonKohnLite.jpgManda Bala er så kontroversiell at den ikke kan vises i Brasil, men du kan se filmen på kino i Oslo i morgen. Regissør Jason Kohn forteller her om sin uvanlige skildring av politisk korrupsjon og vold i Sao Paulo, og hvordan hans mentor Errol Morris har påvirket filmens stil. 

JasonKohnStort.jpg

Manda Bala er så kontroversiell at den ikke kan vises i Brasil, men du kan se filmen på kino i Oslo i morgen. Regissør Jason Kohn forteller her om sin uvanlige skildring av politisk korrupsjon og vold i Sao Paulo, og hvordan hans mentor Errol Morris har påvirket filmens stil. 

Manda Bala – send a bullet vant dokumentarprisen under Sundance film festival og kan ses på Oslo film festival i morgen. Filmen er en  sjokkerende avdekking av det spesielle forholdet mellom den politiske korrupsjonen i Sao Paulo og de uttallige kidnappingene som til en hver tid finner sted i den voldelige metropolen. Regissøren Jason Kohn står bak denne spektakulære debuten som skiller seg fra det meste innen dokumentarsjangeren ved sine stilistiske virkemidler. Vi loses gjennom en by som består av 20 millioner mennesker og der de fattiges skur står side om side med prangende forretningsbygg. Byen kan framstå som en science fiction-metropol, erkjenner Kohn, som selv er halvt brasilianer, men som aldri besøkte byen før han var tenåring.

– Det var som en science fiction-film å komme dit første gangen. Som ny i byen ble jeg oppmerksom på mange ting som byens borgere hadde sluttet å tenke over: Som alle de skuddsikre bilene og den største helikoperflåten i verden som hele tiden surret over byen.   

Kohn understreker at det ikke er fattigdom og nød han primært har ønsket å skildre i Manda Bala, men det spesielle samspillet mellom de ekstremt rike og de som driver kidnapping av de velstående som business.  

SaoPauloSkylineMedium.jpg– I denne byen har de rikeste fullstendig kontroll over de økonomiske og politiske strukturene. Likevel får man ingen inntrykk av hvem de er eller hvor de bor. De lever bak enorme sikkerhetsforanstaltninger som har ført til at sikkerhet er blitt en stor industri i Brasil. Ingen av de virkelig rike – som du finner verdens tetteste konsentrasjon av i Sao Paulo – greier seg i dag uten skuddsikre biler og helikopterfrakt.

De fleste skandinaver vet litt om favelaene i Brasils storbyer gjennom filmer som City of God og tv-serien som er basert på den. Men omfanget av kidnappingene er sjokkerende. Det kidnappes en velstående person hver dag i Sao Paulo, og en egen enhet i politiet jobber med sakene. Men som Kohn viser i filmen, så er kidnappingene og volden knyttet til den korrupsjonen som råder i landet. Mens de rike plyndrer statskassen og naturressursene, forsøker de fattige å tilrane seg sin del av kaka på gatenivå – blant annet gjennom kidnapping. Så gjennomgående er korrupsjonen i det politiske miljøet, at det gjør politikerne immune mot strafferettslig forfølgelse.

– Som det kommer fram i filmen, så kan man ikke straffeforfølge en brasiliansk politiker så lenge denne har et offentlig verv som politiker. Det er virkelig et slag i ansiktet på alle demokratiske krefter. Men her snakker vi også om en kultur som strekker seg enda lenger, der selv de politikerne som ikke har et offentlig verv slipper unna. Antall strafferettslige dommer målt opp mot det overgrepet som har skjedd overfor Brasils statskasse og naturressurser, er monumentalt. Det er en stor forbrytelse.

Filmen er foreløpig nektet vist i Brasil. Flere av de medvirkende har truet med å saksøke Kohn om det skjer, og filmskapere har liten beskyttelse i det brasilianske lovverket, forteller Kohn. Om Manda Bala blir like skadelig for den brasilianske turistindustrien som Midnight Express var det for den tyrkiske, vet ikke Kohn. Turismen i Brasil er en enorm industri, men den er først og fremst lokalisert i nordområdene – fra Rio og opp mot Amazonas, forteller Kohn.

– Det er ingen grunn til at en turist skal reise til Sao Paulo. Det er en svært voldelig by. Jeg er glad i byen, men det er ikke noe sted for en turist. Det folk ikke vet er at Sao Paulo er den viktigste byen i Brasil, men der finner du verken karneval, samba eller noen av de klisjeene som har definert landet som turistattraksjon.

cannibalFrogsMedium.jpgDet unike ved Manda Bala er den tilgangen Kohn har fått til de miljøene som er involvert i volden og korrupsjonen. Som en gravende journalist manøvrerer han seg gjennom favelaen og de rikes avstengte eiendommer – og de fleste snakker åpent. Blant annet gjør han et avslørende intervju med en froskeoppdretter som har vært sentral i hvitevasking av ulovlige midler. Det viser seg at en av Brasils mektigste politikere har kanalisert midler fra et statlig fond til et hundretalls småbedrifter – blant annet denne froskefarmen. Det ga Kohn anledning til å bruke den kannibalismen som råder blant froskene på farmen som en metafor for den onde syklusen mellom de rike og kidnapperne i Sao Paulo.

– Vi fikk tilgang gjennom flaks og grundig forarbeid. Og så brukte vi enkelte klassiske teknikker fra oppsøkende gravejournalistikk. Men intervjuet med den ene kidnapperen fikk vi via en venn av en venn.

Tok du dine forholdsregler med hensyn til din egen sikkerhet?

– I Sao Paulo er du et mål om du ser ut som et mål – det vil si om du er velstående eller ikke. Så jeg kledde meg deretter.

Enkelte kritikere har reagert på Kohns stilistiske virkemidler, og noen mener de er for "flashy" til å omhandle et så alvorlig tema. Kohn stiller seg helt uforstående til disse innvendingene, og mener de bunner i en reaksjonær oppfatning om hva en dokumentar er for noe.

– Denne filmen er laget med fingeren rettet mot alle disse middelmådighetene som man kan forvente kommer med den typen kritikk. Denne debatten har pågått helt siden cinema verité-bevegelsen markerte seg på 1970-tallet. Errol Morris, som jeg har jobbet for i mange år, er i stor grad en anti-veritist. Han har understreket gang på gang at stil dikterer ikke sannheten. Det eneste ansvaret du har når du jobber innenfor non-fiction, er at du ikke skriver om eller omgår fakta. Men forestillingen om at et håndholdt kamera har mer med sannheten å gjøre, enn en film skutt på 35mm eller Cinemascope, er så urimelig at jeg ikke kan ta den helt alvorlig.

Errol Morris er en av den moderne dokumentarfilmens store profiler og har vunnet flere Oscar-priser. I Manda Bala er innflytelsen fra Morris synlig, og Kohn legger ikke skjul på mentorens betydning.

– Han har bidratt med uvurderlig moralsk støtte gjennom hele prosessen. Han har sett scener og kommet med innspill og ideer. For meg er han ikke bare en av de største dokumentaristene gjennom tidene, men han har etter min mening revolusjonert sjangeren tre ganger med tre ulike filmer.

Manda Bala kan du se under Oslo Internasjonale film festival fredag 23. 11 kl. 18.00, Filmens Hus (Tancred). For mer info: OIFF

En farlig dokumentar

JasonKohnLite.jpgManda Bala er så kontroversiell at den ikke kan vises i Brasil, men du kan se filmen på kino i Oslo i morgen. Regissør Jason Kohn forteller her om sin uvanlige skildring av politisk korrupsjon og vold i Sao Paulo, og hvordan hans mentor Errol Morris har påvirket filmens stil. 

JasonKohnStort.jpg

Manda Bala er så kontroversiell at den ikke kan vises i Brasil, men du kan se filmen på kino i Oslo i morgen. Regissør Jason Kohn forteller her om sin uvanlige skildring av politisk korrupsjon og vold i Sao Paulo, og hvordan hans mentor Errol Morris har påvirket filmens stil. 

Manda Bala – send a bullet vant dokumentarprisen under Sundance film festival og kan ses på Oslo film festival i morgen. Filmen er en  sjokkerende avdekking av det spesielle forholdet mellom den politiske korrupsjonen i Sao Paulo og de uttallige kidnappingene som til en hver tid finner sted i den voldelige metropolen. Regissøren Jason Kohn står bak denne spektakulære debuten som skiller seg fra det meste innen dokumentarsjangeren ved sine stilistiske virkemidler. Vi loses gjennom en by som består av 20 millioner mennesker og der de fattiges skur står side om side med prangende forretningsbygg. Byen kan framstå som en science fiction-metropol, erkjenner Kohn, som selv er halvt brasilianer, men som aldri besøkte byen før han var tenåring.

– Det var som en science fiction-film å komme dit første gangen. Som ny i byen ble jeg oppmerksom på mange ting som byens borgere hadde sluttet å tenke over: Som alle de skuddsikre bilene og den største helikoperflåten i verden som hele tiden surret over byen.   

Kohn understreker at det ikke er fattigdom og nød han primært har ønsket å skildre i Manda Bala, men det spesielle samspillet mellom de ekstremt rike og de som driver kidnapping av de velstående som business.  

SaoPauloSkylineMedium.jpg– I denne byen har de rikeste fullstendig kontroll over de økonomiske og politiske strukturene. Likevel får man ingen inntrykk av hvem de er eller hvor de bor. De lever bak enorme sikkerhetsforanstaltninger som har ført til at sikkerhet er blitt en stor industri i Brasil. Ingen av de virkelig rike – som du finner verdens tetteste konsentrasjon av i Sao Paulo – greier seg i dag uten skuddsikre biler og helikopterfrakt.

De fleste skandinaver vet litt om favelaene i Brasils storbyer gjennom filmer som City of God og tv-serien som er basert på den. Men omfanget av kidnappingene er sjokkerende. Det kidnappes en velstående person hver dag i Sao Paulo, og en egen enhet i politiet jobber med sakene. Men som Kohn viser i filmen, så er kidnappingene og volden knyttet til den korrupsjonen som råder i landet. Mens de rike plyndrer statskassen og naturressursene, forsøker de fattige å tilrane seg sin del av kaka på gatenivå – blant annet gjennom kidnapping. Så gjennomgående er korrupsjonen i det politiske miljøet, at det gjør politikerne immune mot strafferettslig forfølgelse.

– Som det kommer fram i filmen, så kan man ikke straffeforfølge en brasiliansk politiker så lenge denne har et offentlig verv som politiker. Det er virkelig et slag i ansiktet på alle demokratiske krefter. Men her snakker vi også om en kultur som strekker seg enda lenger, der selv de politikerne som ikke har et offentlig verv slipper unna. Antall strafferettslige dommer målt opp mot det overgrepet som har skjedd overfor Brasils statskasse og naturressurser, er monumentalt. Det er en stor forbrytelse.

Filmen er foreløpig nektet vist i Brasil. Flere av de medvirkende har truet med å saksøke Kohn om det skjer, og filmskapere har liten beskyttelse i det brasilianske lovverket, forteller Kohn. Om Manda Bala blir like skadelig for den brasilianske turistindustrien som Midnight Express var det for den tyrkiske, vet ikke Kohn. Turismen i Brasil er en enorm industri, men den er først og fremst lokalisert i nordområdene – fra Rio og opp mot Amazonas, forteller Kohn.

– Det er ingen grunn til at en turist skal reise til Sao Paulo. Det er en svært voldelig by. Jeg er glad i byen, men det er ikke noe sted for en turist. Det folk ikke vet er at Sao Paulo er den viktigste byen i Brasil, men der finner du verken karneval, samba eller noen av de klisjeene som har definert landet som turistattraksjon.

cannibalFrogsMedium.jpgDet unike ved Manda Bala er den tilgangen Kohn har fått til de miljøene som er involvert i volden og korrupsjonen. Som en gravende journalist manøvrerer han seg gjennom favelaen og de rikes avstengte eiendommer – og de fleste snakker åpent. Blant annet gjør han et avslørende intervju med en froskeoppdretter som har vært sentral i hvitevasking av ulovlige midler. Det viser seg at en av Brasils mektigste politikere har kanalisert midler fra et statlig fond til et hundretalls småbedrifter – blant annet denne froskefarmen. Det ga Kohn anledning til å bruke den kannibalismen som råder blant froskene på farmen som en metafor for den onde syklusen mellom de rike og kidnapperne i Sao Paulo.

– Vi fikk tilgang gjennom flaks og grundig forarbeid. Og så brukte vi enkelte klassiske teknikker fra oppsøkende gravejournalistikk. Men intervjuet med den ene kidnapperen fikk vi via en venn av en venn.

Tok du dine forholdsregler med hensyn til din egen sikkerhet?

– I Sao Paulo er du et mål om du ser ut som et mål – det vil si om du er velstående eller ikke. Så jeg kledde meg deretter.

Enkelte kritikere har reagert på Kohns stilistiske virkemidler, og noen mener de er for "flashy" til å omhandle et så alvorlig tema. Kohn stiller seg helt uforstående til disse innvendingene, og mener de bunner i en reaksjonær oppfatning om hva en dokumentar er for noe.

– Denne filmen er laget med fingeren rettet mot alle disse middelmådighetene som man kan forvente kommer med den typen kritikk. Denne debatten har pågått helt siden cinema verité-bevegelsen markerte seg på 1970-tallet. Errol Morris, som jeg har jobbet for i mange år, er i stor grad en anti-veritist. Han har understreket gang på gang at stil dikterer ikke sannheten. Det eneste ansvaret du har når du jobber innenfor non-fiction, er at du ikke skriver om eller omgår fakta. Men forestillingen om at et håndholdt kamera har mer med sannheten å gjøre, enn en film skutt på 35mm eller Cinemascope, er så urimelig at jeg ikke kan ta den helt alvorlig.

Errol Morris er en av den moderne dokumentarfilmens store profiler og har vunnet flere Oscar-priser. I Manda Bala er innflytelsen fra Morris synlig, og Kohn legger ikke skjul på mentorens betydning.

– Han har bidratt med uvurderlig moralsk støtte gjennom hele prosessen. Han har sett scener og kommet med innspill og ideer. For meg er han ikke bare en av de største dokumentaristene gjennom tidene, men han har etter min mening revolusjonert sjangeren tre ganger med tre ulike filmer.

Manda Bala kan du se under Oslo Internasjonale film festival fredag 23. 11 kl. 18.00, Filmens Hus (Tancred). For mer info: OIFF

MENY