Se verden fra Sør

Konkurranseprogrammet i Årets Film fra Sør-festival har en bred publikumsappell. Men programsjefen skulle ønske byråene var mer samarbeidsvillige.

Konkurranseprogrammet i Årets Film fra Sør-festival har en bred publikumsappell. Men programsjefen skulle ønske byråene var mer samarbeidsvillige.

Film fra Sør-festivalen åpner torsdag 4. oktober og vil vare en uke framover. Magne Antonsen, programsjef for Film fra Sør, presenterer et bredt program, men skulle ønske noen flere titler kunne vært med.

– Jeg er litt overrasket over at det ikke er mer aktuell film i distribusjon fra byråene. Det går sikkert litt i bølger, men det bør bli bedre. Åpningsfilmen Curse of the Golden Flower og Getting Home er blant de få byråfilmene på festivalprogrammet. De fleste distributørene har vært greie å ha med å gjøre, men noen byråer kunne absolutt ha vært mer samarbeidsvillige. De synes kanskje ikke det er noen god idé å vise filmen på Film fra Sør, men jeg mener tvert i mot at det kan være en viktig målestokk for filmen – en oppvarming før ordinær kinopremiere. Vi kan tilby mye rundt filmen, lage arrangementer og skape et helt annet fokus enn ellers. En av de filmene vi ønsket å vise er Persepolis fra Sandrew – noe de ikke ønsket. Det er et sterkt ønske for oss å være aktuelle fra Venezia, og Ang Lees Lust, Caution ville avsluttet festivalen perfekt. Men det gikk heller ikke. For oss er få filmer aktuelle, og jeg mener det bør være interessant for alle parter at samarbeidet går begge veier, sier Antonsen.

Som er fersk i rollen som programsjef for festivalen.

– Jeg startet med blanke ark som vikarierende programsjef for Film fra Sør, etter i ti år å ha jobbet med Ultima. Det betyr at jeg de siste årene har sett lite film fra sør. Men jeg har ønsket å sette min signatur på årets program. Serien New Crowned Hope er en del av det: Der viser vi seks spillefilmer og en kortfilm, blant annet Bahman Ghobadis Half Moon og taiwanske Tsai Ming-Liangs I Don’t Want to Sleep Alone. Noe annet vi har ønsket å få til er å snu kameraet og fokusere på filmfotografen. Vi ønsker å trekke fram den profesjonen, som oftest stilles i skyggen av regissører og skuespillere. Bildefokuset gjennomsyrer mange av filmene og seriene – og er et blikk som passer til slagordet ”Se verden fra en annen vinkel.” Vi har fått seks ulike fotografer til å velge sin favorittfilm, og vi har invitert Mark Lee Ping-Bing til å gjøre en filmserie, en workshop og en Master Class. Av 40 filmer han har fotografert har vi valgt ut 11, blant annet den moderne klassikeren In the Mood for Love, forteller Antonsen.

Som håper dagvisningene vil trekke folk.

– Vi har utvidet flatene og bruken av dagvisninger. Festivalsjef Lasse Skagen har ønsket dette, og etter å ha begynt med dagvisninger i fjor, har vi nå utvidet dette i større grad. Men det er jo et lite eksperiment – man vet jo ikke hvordan det vil gå, og det gjenstår å se om det er et stort nok festivalpublikum. Men folk fant veien i fjor, sier han.

Antonsen har plukket ut omtrent 130 filmer fra over 400 bidrag.

– Vi har valgt ut over 130 titler. Og vi har forsøkt å jobbe etter noen temaer. Vi har sett etter ny kinesisk film, etter yngre regissører som forteller om endringene i dagens Kina – selv om et dramatisk epos åpner festivalen. Jeg har lyttet til programrådet, som har reist og skrevet rapporter fra festivaler verden over – fra Cannes, Berlin, Havana og Burkina Faso. Vi har fått inn over 400 bidrag til vurdering, så det har vært veldig mye film å forholde seg til. Utvelgelsen har vært en kombinasjon av å gå direkte til distributørene og å vurdere selvpåmeldte bidrag, forteller han.

Som har fordelt verdensdelene på de ulike visningsstedene.

– Jeg har forholdt meg til en struktur. Konkurranseprogrammet skal ha en bred publikumsappell, mens Nye retninger representerer filmer med store kunstneriske, ofte eksperimentelle, kvaliteter. Men hoveddelen består av Panorama-programmene fra Afrika, Latin-Amerika og Asia. I år er kinoene delt inn i sonekonsepter, slik at Vika blir en latinamerikansk sone, Cinemateket og MS Innvik en afrikansk og Eldorado en asiatisk sone, sier han.

Som har enkelte personlige favoritter i de ulike programmene.

– Jeg er glad for å ha med Kawase Naomis The Mourning Forest og Kim Ki-Duks Breath i Hovedkonkurransen. I Nye retninger vil jeg trekke fram Pen-Ek Ratanaruangs Ploy. I Panorama har vi Gulløven fra i fjor, Still Life, Tuyas to ektemenn, som er en Filmpool-film, og Pakistans første zombiefilm: Hell’s Ground. Jeg synes vi har fått til et sterkt afrikansk program, fra nord til sør, med blant annet WWW – What a Wonderful World. Og fra Latin-Amerika har vi blant annet Antonia og mye musikkfilm, sier Antonsen.

Foto: WWW – What a Wonderful World

Se verden fra Sør

Konkurranseprogrammet i Årets Film fra Sør-festival har en bred publikumsappell. Men programsjefen skulle ønske byråene var mer samarbeidsvillige.

Konkurranseprogrammet i Årets Film fra Sør-festival har en bred publikumsappell. Men programsjefen skulle ønske byråene var mer samarbeidsvillige.

Film fra Sør-festivalen åpner torsdag 4. oktober og vil vare en uke framover. Magne Antonsen, programsjef for Film fra Sør, presenterer et bredt program, men skulle ønske noen flere titler kunne vært med.

– Jeg er litt overrasket over at det ikke er mer aktuell film i distribusjon fra byråene. Det går sikkert litt i bølger, men det bør bli bedre. Åpningsfilmen Curse of the Golden Flower og Getting Home er blant de få byråfilmene på festivalprogrammet. De fleste distributørene har vært greie å ha med å gjøre, men noen byråer kunne absolutt ha vært mer samarbeidsvillige. De synes kanskje ikke det er noen god idé å vise filmen på Film fra Sør, men jeg mener tvert i mot at det kan være en viktig målestokk for filmen – en oppvarming før ordinær kinopremiere. Vi kan tilby mye rundt filmen, lage arrangementer og skape et helt annet fokus enn ellers. En av de filmene vi ønsket å vise er Persepolis fra Sandrew – noe de ikke ønsket. Det er et sterkt ønske for oss å være aktuelle fra Venezia, og Ang Lees Lust, Caution ville avsluttet festivalen perfekt. Men det gikk heller ikke. For oss er få filmer aktuelle, og jeg mener det bør være interessant for alle parter at samarbeidet går begge veier, sier Antonsen.

Som er fersk i rollen som programsjef for festivalen.

– Jeg startet med blanke ark som vikarierende programsjef for Film fra Sør, etter i ti år å ha jobbet med Ultima. Det betyr at jeg de siste årene har sett lite film fra sør. Men jeg har ønsket å sette min signatur på årets program. Serien New Crowned Hope er en del av det: Der viser vi seks spillefilmer og en kortfilm, blant annet Bahman Ghobadis Half Moon og taiwanske Tsai Ming-Liangs I Don’t Want to Sleep Alone. Noe annet vi har ønsket å få til er å snu kameraet og fokusere på filmfotografen. Vi ønsker å trekke fram den profesjonen, som oftest stilles i skyggen av regissører og skuespillere. Bildefokuset gjennomsyrer mange av filmene og seriene – og er et blikk som passer til slagordet ”Se verden fra en annen vinkel.” Vi har fått seks ulike fotografer til å velge sin favorittfilm, og vi har invitert Mark Lee Ping-Bing til å gjøre en filmserie, en workshop og en Master Class. Av 40 filmer han har fotografert har vi valgt ut 11, blant annet den moderne klassikeren In the Mood for Love, forteller Antonsen.

Som håper dagvisningene vil trekke folk.

– Vi har utvidet flatene og bruken av dagvisninger. Festivalsjef Lasse Skagen har ønsket dette, og etter å ha begynt med dagvisninger i fjor, har vi nå utvidet dette i større grad. Men det er jo et lite eksperiment – man vet jo ikke hvordan det vil gå, og det gjenstår å se om det er et stort nok festivalpublikum. Men folk fant veien i fjor, sier han.

Antonsen har plukket ut omtrent 130 filmer fra over 400 bidrag.

– Vi har valgt ut over 130 titler. Og vi har forsøkt å jobbe etter noen temaer. Vi har sett etter ny kinesisk film, etter yngre regissører som forteller om endringene i dagens Kina – selv om et dramatisk epos åpner festivalen. Jeg har lyttet til programrådet, som har reist og skrevet rapporter fra festivaler verden over – fra Cannes, Berlin, Havana og Burkina Faso. Vi har fått inn over 400 bidrag til vurdering, så det har vært veldig mye film å forholde seg til. Utvelgelsen har vært en kombinasjon av å gå direkte til distributørene og å vurdere selvpåmeldte bidrag, forteller han.

Som har fordelt verdensdelene på de ulike visningsstedene.

– Jeg har forholdt meg til en struktur. Konkurranseprogrammet skal ha en bred publikumsappell, mens Nye retninger representerer filmer med store kunstneriske, ofte eksperimentelle, kvaliteter. Men hoveddelen består av Panorama-programmene fra Afrika, Latin-Amerika og Asia. I år er kinoene delt inn i sonekonsepter, slik at Vika blir en latinamerikansk sone, Cinemateket og MS Innvik en afrikansk og Eldorado en asiatisk sone, sier han.

Som har enkelte personlige favoritter i de ulike programmene.

– Jeg er glad for å ha med Kawase Naomis The Mourning Forest og Kim Ki-Duks Breath i Hovedkonkurransen. I Nye retninger vil jeg trekke fram Pen-Ek Ratanaruangs Ploy. I Panorama har vi Gulløven fra i fjor, Still Life, Tuyas to ektemenn, som er en Filmpool-film, og Pakistans første zombiefilm: Hell’s Ground. Jeg synes vi har fått til et sterkt afrikansk program, fra nord til sør, med blant annet WWW – What a Wonderful World. Og fra Latin-Amerika har vi blant annet Antonia og mye musikkfilm, sier Antonsen.

Foto: WWW – What a Wonderful World

MENY