– De norske kinodokumentarene blir lettere å plassere i de nye sendeflatene, sier Tore Tomter, innkjøper i NRK.
– Denne endringen kan føre til at flere dokumentarer blir laget mer på filmens enn på slot-tenkningens premisser, håper Elisabeth O. Sjaastad i Filmforbundet.
NRK2s nye dokumentarsatsing begynte denne uka. Og på åpningsdagen klemte man til med kvalitetsdokumentarene Jesus Camp og Armbryterskan från Ensamheten. Men vil nyordningen kunne rydde plass til flere norske dokumentarer på tv? Tore Tomter, dokumentarinnkjøper i NRK, mener dette er veien å gå i den digitale tv-alderen og åpner for flere lengre norske dokumentarfilmer på tv.
– Vi er veldig glad for at dokumentaren nå blir tydeligere profilert på NRK2. Og dette er et svar på at interessen for dokumentarfilmer øker. Samtidig gir det en tydelighet som er framtidsrettet i den nye digitale tv-verdenen. Gjennom digital distribusjon får vi flere kanaler, og da må vi være tydeligere med programprofilen. Og vi har ønsket å gjøre NRK2 tydeligere. Nå har vi muligheten. NRK1 vil fortsatt være den brede kanalen, mens NRK2 skal ha nyheter på dagtid og aktualitetsprogrammer på kveldstid, med dokumentaren som bærebjelke. Spillefilmer vil i hovedsak over på NRK3, sier Tomter.
Han er glad for at tv-dokumentaren nå får større armslag.
– Det vil bli en solid andel dokumentarprogrammer på NRK2, både mer aktuelle politiske dokumentarer, men også de mer tidløse, personlige filmene. Vi flytter noe over fra NRK1 som vil få bedre sendetid, og vi skal ha en fast dokumentartime på alle hverdager 20.10. Og det vil bli en fordeling av serier og enkeltstående dokumentarer, sammen med egenprodusert arkivmateriale. En av de tingene vi nå får plass til er serier som Why Democracy? – i ti deler – som starter 8. oktober. Vi har nå muligheten til å håndtere et slikt prosjekt på en god måte. Og vi beholder kulturdokumentaren og musikkprogrammene, sier han.
Tomter mener den nye lørdagssendeflaten vil åpne for større mangfold.
– Det helt nye er en 90 minutters flate på lørdager, cirka klokka åtte, hvor vi ønsker å vise særlig prisvinnere fra den internasjonale dokumentarverden. I timer vil økningen bety et sted mellom 50 og 75 timer mer dokumentar i året. Men det viktigste er at tidspunktet nå blir sentral sendetid, noe som gjør dokumentarfilmene lettere tilgjengelig for de som vil se dem, sier han.
Som også åpner for at flere norskproduserte dokumentarer kan fylle den nye flaten.
– Vi har allerede en stor utveksling med nordiske dokumentarer. Men blant de filmene som nå vil bli lettere å plassere er de norske kinodokumentarene på 90 minutter, og da særlig i lørdagssloten. De vil kunne være et alternativ til den brede lørdagsunderholdningen. Vi vil fortsette å sette ut 10 prosent av tv-budsjettet til eksterne produsenter, og vi skal fortsatt bruke like mye ressurser på de norske dokumentarfilmene, selv om mye vil flyttes til NRK2. Og det er mulig vi kan kjøpe visningsrett til flere norske dokumentarfilmer. I hovedsak er det internasjonale prisvinnere som vil bli vist på lørdager, men vi er alltid interessert i å vise gode norske dokumentarfilmer, som jo ofte oppleves som svært aktuelle filmer av publikum, sier Tomter.
Elisabeth O. Sjaastad, dokumentarfilmregissør og nestleder i Filmforbundet, ønsker satsingen velkommen.
– Jeg synes det er kjempefint at tv-kanalene nå innser at 30 eller 60 minutter ikke er det eneste saliggjørende for dokumentarfilmen – og at publikum faktisk også kan holde oppmerksomheten over en time, sier hun.
Som helst så at satsingen ble gjort på NRK1.
– Det er positivt at man i NRK2 vil profilere seg med å satse på dokumentarfilm, og jeg tror det vil appellere til og treffe publikum. Mange av de prisvinnende dokumentarfilmene hører man jo ofte om, men det har vært vanskelig å få sett dem. Nå får folk muligheten. Men jeg skulle jo ønske at dette var en satsing på NRK1, sier Sjaastad.
Hun tror likevel de nye sendeflatene kan bidra til større og bedre dokumentarfilmproduksjon.
– Hvis man nå har en film som er for smal til å forsvare kostnadene ved kinolansering, men som trenger å være lenger enn 60 minutter, kan en tv-visningsmulighet på 90 minutter være bra. Dermed kan denne endringen føre til enda flere og bedre dokumentarer, som blir laget mer på filmens enn på slot-tenkningens premisser, sier Sjaastad.
Som håper porgrammeringssatsingen følges av en produksjonssatsing.
– Dette fritar ikke NRK fra å betale mer for filmene de kjøper og viser. NRK må begynne å betale anstendige priser. Dette må ikke bli en satsing som bare går på programmering. Man må gjøre disse ønskede prisvinnende dokumentarene mulig. Og hvis man betaler bedre, vil det bli flere gode dokumentarfilmer å vise, mener hun.
Foto: Den norske dokumentaren «Jenter» som nå skal vises på NRK