Han har vært Leonardo DiCaprios body double og David Lynchs kameramann. Ole Johan Roska forteller her om opplevelsen av å jobbe med David Lynch på premiereklare Inland Empire.

”Ole Johan, jeg ga deg for sent stikkord til den nedtoningen. Det var min feil.”

Veteranfotograf Odd-Geir Sæthers fint leverte foran kamera-replikk, som faller mitt i det surreale mesterverket Inland Empire, vil sannsynligvis bare more skandinaver (noe Øya-visningen denne uka beviste), men den signaliserer nordmennenes viktige tilstedeværelse bak kamera i Lynchs seneste film.

– Dette var en spontan scene, forteller Ole Johan Roska. – Det skulle være noe interaksjon mellom regissøren, crew og fotograf. ”Kan ikke dere si noe på norsk?” sa David. Så vi relaterte replikken til den tekniske biten.

Sammen med Sæther, som Rushprint intervjuet allerede for to år siden om sin medvirkning i filmen, har Roska vært ”Camera operator” i tillegg til å ha hjulpet med ”Construction”. Men det var via jobben som ”Associate producer” på dokumentarfilmen Lynch (Blackandwhite, 2007) – som skildrer kunstneren Lynch i arbeid – at hans hånd ble hyret. Kontaktene knyttet han allerede i Thailand i 1998, i forbindelse med innspillingen av The Beach.

– Det var egentlig helt sprøtt det der: Jeg var backpacker og ble sett på gata av folk som jobbet med The Beach. De spurte om jeg ville komme på en audition. Først sa jeg nei, men så angret jeg meg. Og på settet ble jeg kompis med en kar som hadde kontakt med noen som jobbet med David Lynch. Og for noen år siden spurte John om jeg ville være med på et dokumentarfilmprosjekt han forsøkte å få i stand – om Lynch. Jeg sa ja. Vi fikk etter hvert lov til å komme med en idé, og vi fikk blant annet støtte fra Nordnorsk filmsenter høsten 2003. Vi lagde et lite manus, fikk alle kontakter i orden og skrev en pitch til produksjonsselskapet til David, forteller Roska.

Som først møtte mesterregissøren for tre år siden.

– Vi skulle gjøre første opptak til dokumentaren i Polen i desember 2004, der David var for å sjekke locations og ta bilder til en kunstutstilling. Jeg reiste med den norske fotografen Odd-Geir Sæther og Morten Søborg, en dansk fotograf. Vi skulle ha foto på dokumentaren og fulgte David i en to ukers tid. Etter det fikk vi en forespørsel: Han trengte to fotografer til å hjelpe ham med eksperimentelle ting i filmen, og Odd-Geir ble med på det i en ti dagers periode. Etter det sa David at han ville jobbe med oss igjen. Og det gjorde vi i mars 2005. De spurte om vi kunne komme om 10 dager for å begynne å filme i Paramount Studios. Vi dro dit – og ble satt inn i Lynchs verden. Vi filmet fra mars til mai i den første perioden, og jeg dro tilbake – da Odd-Geir ikke kunne – i slutten av juni og ble på settet til september. Vi var også på eksterne locations og i studioet i the Valley, sier Roska.

Under innspillingen opererte de tre hvert sitt kamera.

– Vi skjøt det meste med tre kameraer, med forskjellige vinkler og utsnitt, slik at det skulle bli mye å velge mellom. David hadde ett kamera, og Odd-Geir og jeg de to andre. David skjøt særlig mange ekstreme close-ups, som er mye brukt i filmen. David brukte for det meste en monopod, en forenklet easy-rigg.

– Men jeg kan ikke si så mye om produksjonen. David holder kortene tett til brystet, og det var mye vi ikke fikk se – selv om vi fikk detaljerte manus på det vi skjøt – og det er mye vi ikke får si. David er hemmelighetsfull, og de som jobber med ham er tro mot ham. Man har taushetsplikt og skal for eksempel ikke snakke om arbeidsmetodene hans. Men dokumentarfilmen Lynch viser noe av dette, mener han.

Både Roska og Sæther sa at andre formater enn DV kunne være bedre, men Lynch var urokkelig – uten å synes inspirert av Dogme-bevegelsen.

– Han har sagt at han heller skyter mer på en dag med DV enn å vente en lengre periode på å fremkalle film. Det er mer effektivt og mer spontant. Men for alt jeg vet, har han ikke hørt om Dogme-bevegelsen. Han nevnte i hvert fall aldri noen relasjon til Dogme eller von Trier for meg under innspillingen. Men vi skjøt jo på det samme kameraet, Sony PD 150 – det første semiproffe DV-kameraet – som David hadde brukt på en reklamefilm og likte godt. Han ville ikke under noen omstendigheter bytte kameraet han hadde begynt filmingen med, selv om vi hintet om at det med andre formater kunne bli mye bedre. Men vi forsto hans valg om å beholde kameraet, sier han.

Roska har også hjulpet med dekorbyggingen.

– Den harde kjernen i produksjonen drev med konstruksjon. Vi hjalp David med å bygge labyrintene. Vi jobbet en dugnadshelg, særlig med FixAll – en masse som blir hard som betong når den stivner – for å få teksturen i veggene, forteller han.

Som møtte en varm regissør, langt fra tyrannmyten som hefter ved enkelte mestere.

– Det var en heftig opplevelse. David er en veldig flink, varm, behagelig og sosial person, med alle følelsene ute. Han er en menneskekjenner. Det var morsomt å være eksperimentell på settet, sier Roska.

Han har fulgt Lynch lenge som fan.

– Jeg fikk med meg Twin Peaks – som skremte livskiten av meg – da det gikk, og jeg har stor respekt for det han har gjort. Jeg har sett alt og mener han er genial. Jeg skal ikke uttale meg om hans ferdigheter som fotograf, men magien han klarer å skape mellom skuespillere og crew er fantastisk. En som hadde jobbet med han lenge sa treffende under innspillingen: ”Det verste med å jobbe på en Lynch-film er å slutte. Det er verre enn å slå opp med dama”

Størst vansker skapte kaninene. (NB! Spoiler-varsel!!)

– Den største utfordringa var å rekonstruere ”Rabbits” fra kortfilmene og få det til å se ut som det ikke er jump cuts, ved å bruke eksakt det samme kamerautsnittet. Og den scenen der Laura Dern får skrujernet i magen og blir drept, er filmet på Hollywood Boulevard, som er veldig tiltrukket av turister, så trafikken gikk forbi med mye folk mens vi filmet til langt på natt. Vi måtte bli ferdig før sola stod opp for at scenen skulle bli så realistisk som mulig. Så det var litt stressende, men moro. Vi hadde satt opp tre kameraer og hadde dekket oss inn. Det var en viktig scene, sier han.

Som etter produksjonen har gjort ferdig sin formelle filmutdannelse.

– Jeg dro rett fra LA til Lillehammer for å gjøre ferdig dokumentarregi på Lillehammer. Jeg er ferdig der nå og på utkikk etter jobb. Jeg ønsker å jobbe med observerende dokumentarfilm, samtidig som jeg ønsker å reise til flere kontinenter, sier Roska.

Som tror Lynch er fornøyd med Inland Empire.

– Jeg tipper dette har vært et herlig eksperimentelt prosjekt for David. Han fikk full frihet i et prosjekt som er hans – helt og holdent. At vi fikk være med på reisen vil vi være evig takknemlig for, sier Roska.

Som gjerne jobber med Lynch igjen.

– Ja, ja, ja. Jeg trivdes i Los Angeles.

Foto: David Lynch instruerer Laura Dern under opptak