Blekket har knapt tørket på Dramatikerforbundets manusmanifest før Regiforbundet nå lanserer sin regissørdeklarasjon. – Det er ikke en krigserklæring. Vi ønsker å utvide en konstruktiv dialog framover, sier Lars Berg, styremedlem i Norske filmregissører.
Blekket har knapt tørket på Dramatikerforbundets manusmanifest før Regiforbundet nå lanserer sin regissørdeklarasjon. – Det er ikke en krigserklæring. Vi ønsker å utvide en konstruktiv dialog framover, sier Lars Berg, styremedlem i Norske filmregissører.
De nordiske regiforbundene stod denne uken i spissen for ”The Nordic Code of Practice for Film Directors – The Haugesund Declaration” under filmfestivalen i Haugesund. Det er et samarbeidsprosjekt mellom 7 likestilte organisasjoner, med Norsk filmforbund som initiativtaker, som stadfester kreative, moralske, kontraktsmessige, økonomiske og sosiale rettigheter for regissører.
Og det er igjen manifestenes tid: Nylig ble ”The European Screenwriters Manifesto” oversatt til norsk av Dramatikerforbundets styremedlem Siri Senje, som i den siste utgaven av Rush Print mener at enkelte regissører er territoriale og skader den kreative prosessen.
Lars Berg, styremedlem i Norske filmregissører, mener det er naturlig og nødvendig at disse dokumentene nå forfattes.
– Dette er ikke en reaksjon på Dramatikerforbundets manifest, men det er langt fra tilfeldig at deklarasjonene kommer omtrent samtidig. Vi befinner oss midt i digitalisering av filmmediet – og nye distribusjonsformer blir til. Det er mye uklarheter omkring fremtiden for de skapende krefter, noe som vekker usikkerhet – og derav deklarasjonene. Vi ser – særlig i regiforbundets styre – mange uklare forhold og klager over at arbeidsvilkårene ikke blir lagt godt nok til rette for regissørene. De mange henvendelsene til Regiforbundet har vært medvirkende til nødvendigheten av en slik deklarasjon. Vi er glad for at vi lever i en tid hvor distribusjonsformene forandrer seg, men det er fort gjort å glemme visse premisser – for eksempel om opphavsrett. Både vår og Dramatikerforbundets deklarasjon er nødvendig for å minne om hvordan verden ser ut for disse organisasjonenes ståsted, sier Berg.
Som har jobbet med deklarasjonen et års tid.
– Arbeidet med denne deklarasjonen ble i de nordiske landene påbegynt for et år siden, etter initiativ blant annet fra FERA-president Liv Ullmann. Vi samlet de nordiske regiorganisasjonene for å finne en felles nordisk plattform, og vi har møttes i København, Göteborg og Haugesund. Vi fant raskt ut at den nordiske filmtradisjonen er ganske lik – og unik i forhold til den amerikanske. Og vi har nedfestet i deklarasjonen hvordan den europeiske lovgivningen er, med henviser til åndsverkloven, Bern, LA og Dublin. Kulturminister Giske, som ble overrakt deklarasjonen i Haugesund nylig, har lovet å bringe den med til de andre nordiske kulturministere under Nordisk ministerråds møte som Norge er vertskap for i oktober, forteller han.
Siri Senje uttaler også til Rush Prints siste bladutgave at ”Å kreditere seg selv med ’en film av’ uten å ha hatt hovedansvaret for både idé og manuskript er et skammelig tyveri. Det undrer meg at produsenter godtar dette – avhengig av gode forfattere som de er. Det forekommer meg at det kan være for mange wannabe auteurer på banen i dag. Å ’eie’ hele filmen er liksom coolere enn å ha fortolket og gestaltet en forfatters idé og fortelling”
– Jeg har full forståelse for at Dramatikerforbundet bringer det på banen, og det er en ny problemstilling vi ønsker velkommen. I visse tilfeller kan ”en film av” være en unødvendig titulering. Men det fins forskjellige måter å lage film på, og for en regissør som også skriver manus, er det naturlig med ”en film av”. Men både vi og Dramatikerforbundet er opptatt av at man bruker skjønn. Det er vi naturligvis helt enige i. Dette er ikke et ja eller nei-spørsmål, og vi opplever at Dramatikerforbundet mener det samme, sier Berg.
Han tror likevel det er flere uavklarte problemstillinger organisasjonene imellom.
– Dramatikerne opplever at det de skriver etterpå blir fortolket av en regissør, og derigjennom er verkets opphavsmann. Men vi mener at denne verkshøyden – som er nedfelt i blant annet åndsverkloven – med å utvikle en tekst til levende bilder er en innsats som er mye mer enn å fortolke. Dette er en skapende gjerning, og der tror jeg ikke vi er helt enig. Et filmmanus er per se urealisert før det har nådd ut til et kinopublikum, og det er dette arbeidet regissøren står i en annen, helt unik posisjon i å skulle prestere, mener Berg.
Som understreker at deklarasjonen inviterer til dialog.
– Et viktig poeng for oss er at dette dokumentet er et bidrag til dialog og profesjonalisering i bransjen. Det er ikke en krigserklæring, som noen “på andre siden av bordet” har hevdet. Vi ønsker å utvide en konstruktiv dialog framover, både med Produsentforeningen og Dramatikerforbundet. Og denne deklarasjonen er en bekreftelse på det litt sunnere klimaet mellom Regiforbundet og Filmforbundet – ved at det norske Filmforbundet er den eneste Nordiske organisasjonen bak deklarasjonen som ikke er en ren regiorganisasjon, men en filmarbeiderorganisasjon. Vi ønsker å dra lasset sammen, og det mener jeg er veldig positivt.
Blekket har knapt tørket på Dramatikerforbundets manusmanifest før Regiforbundet nå lanserer sin regissørdeklarasjon. – Det er ikke en krigserklæring. Vi ønsker å utvide en konstruktiv dialog framover, sier Lars Berg, styremedlem i Norske filmregissører.
Blekket har knapt tørket på Dramatikerforbundets manusmanifest før Regiforbundet nå lanserer sin regissørdeklarasjon. – Det er ikke en krigserklæring. Vi ønsker å utvide en konstruktiv dialog framover, sier Lars Berg, styremedlem i Norske filmregissører.
De nordiske regiforbundene stod denne uken i spissen for ”The Nordic Code of Practice for Film Directors – The Haugesund Declaration” under filmfestivalen i Haugesund. Det er et samarbeidsprosjekt mellom 7 likestilte organisasjoner, med Norsk filmforbund som initiativtaker, som stadfester kreative, moralske, kontraktsmessige, økonomiske og sosiale rettigheter for regissører.
Og det er igjen manifestenes tid: Nylig ble ”The European Screenwriters Manifesto” oversatt til norsk av Dramatikerforbundets styremedlem Siri Senje, som i den siste utgaven av Rush Print mener at enkelte regissører er territoriale og skader den kreative prosessen.
Lars Berg, styremedlem i Norske filmregissører, mener det er naturlig og nødvendig at disse dokumentene nå forfattes.
– Dette er ikke en reaksjon på Dramatikerforbundets manifest, men det er langt fra tilfeldig at deklarasjonene kommer omtrent samtidig. Vi befinner oss midt i digitalisering av filmmediet – og nye distribusjonsformer blir til. Det er mye uklarheter omkring fremtiden for de skapende krefter, noe som vekker usikkerhet – og derav deklarasjonene. Vi ser – særlig i regiforbundets styre – mange uklare forhold og klager over at arbeidsvilkårene ikke blir lagt godt nok til rette for regissørene. De mange henvendelsene til Regiforbundet har vært medvirkende til nødvendigheten av en slik deklarasjon. Vi er glad for at vi lever i en tid hvor distribusjonsformene forandrer seg, men det er fort gjort å glemme visse premisser – for eksempel om opphavsrett. Både vår og Dramatikerforbundets deklarasjon er nødvendig for å minne om hvordan verden ser ut for disse organisasjonenes ståsted, sier Berg.
Som har jobbet med deklarasjonen et års tid.
– Arbeidet med denne deklarasjonen ble i de nordiske landene påbegynt for et år siden, etter initiativ blant annet fra FERA-president Liv Ullmann. Vi samlet de nordiske regiorganisasjonene for å finne en felles nordisk plattform, og vi har møttes i København, Göteborg og Haugesund. Vi fant raskt ut at den nordiske filmtradisjonen er ganske lik – og unik i forhold til den amerikanske. Og vi har nedfestet i deklarasjonen hvordan den europeiske lovgivningen er, med henviser til åndsverkloven, Bern, LA og Dublin. Kulturminister Giske, som ble overrakt deklarasjonen i Haugesund nylig, har lovet å bringe den med til de andre nordiske kulturministere under Nordisk ministerråds møte som Norge er vertskap for i oktober, forteller han.
Siri Senje uttaler også til Rush Prints siste bladutgave at ”Å kreditere seg selv med ’en film av’ uten å ha hatt hovedansvaret for både idé og manuskript er et skammelig tyveri. Det undrer meg at produsenter godtar dette – avhengig av gode forfattere som de er. Det forekommer meg at det kan være for mange wannabe auteurer på banen i dag. Å ’eie’ hele filmen er liksom coolere enn å ha fortolket og gestaltet en forfatters idé og fortelling”
– Jeg har full forståelse for at Dramatikerforbundet bringer det på banen, og det er en ny problemstilling vi ønsker velkommen. I visse tilfeller kan ”en film av” være en unødvendig titulering. Men det fins forskjellige måter å lage film på, og for en regissør som også skriver manus, er det naturlig med ”en film av”. Men både vi og Dramatikerforbundet er opptatt av at man bruker skjønn. Det er vi naturligvis helt enige i. Dette er ikke et ja eller nei-spørsmål, og vi opplever at Dramatikerforbundet mener det samme, sier Berg.
Han tror likevel det er flere uavklarte problemstillinger organisasjonene imellom.
– Dramatikerne opplever at det de skriver etterpå blir fortolket av en regissør, og derigjennom er verkets opphavsmann. Men vi mener at denne verkshøyden – som er nedfelt i blant annet åndsverkloven – med å utvikle en tekst til levende bilder er en innsats som er mye mer enn å fortolke. Dette er en skapende gjerning, og der tror jeg ikke vi er helt enig. Et filmmanus er per se urealisert før det har nådd ut til et kinopublikum, og det er dette arbeidet regissøren står i en annen, helt unik posisjon i å skulle prestere, mener Berg.
Som understreker at deklarasjonen inviterer til dialog.
– Et viktig poeng for oss er at dette dokumentet er et bidrag til dialog og profesjonalisering i bransjen. Det er ikke en krigserklæring, som noen “på andre siden av bordet” har hevdet. Vi ønsker å utvide en konstruktiv dialog framover, både med Produsentforeningen og Dramatikerforbundet. Og denne deklarasjonen er en bekreftelse på det litt sunnere klimaet mellom Regiforbundet og Filmforbundet – ved at det norske Filmforbundet er den eneste Nordiske organisasjonen bak deklarasjonen som ikke er en ren regiorganisasjon, men en filmarbeiderorganisasjon. Vi ønsker å dra lasset sammen, og det mener jeg er veldig positivt.
