Er Direktøren for det hele og Container fellende bevis for Lars von Trier og Lukas Moodyssons kunstneriske kriser? Vi har loddet stemningen hos et knippe internasjonale kritikere og bransjeaktører.

Er Direktøren for det hele og Container fellende bevis for Lars von Trier og Lukas Moodyssons kunstneriske kriser? Vi har loddet stemningen hos et knippe internasjonale kritikere og bransjeaktører.
Nick James, redaktør i det svært innflytelsesrike filmmagasinet Sight & Sound, mener både von Triers og Moodyssons navn nå sliter internasjonalt.
– De er veldig ulike regissører i veldig forskjellige posisjoner, men begge føler en sterk trang til å overraske ikke bare publikum, men også filmverdenen, med filmskapere, filmkuratorer og filmkritikere. Vi kan nå forvente at von Trier vil kullkaste våre forventninger, og det var et problem med Manderlay, siden den som innovasjon var for lik Dogville. Men bruken av automatiske kameraer på Direktøren for det hele er et mislykket eksperiment som burde ha forblitt bare et eksperiment og ikke noe publikum er forventet å nyte – det fungerer rett og slett ikke og ser ut som inkompetens. Jeg vil hevde at det mest sjokkerende von Trier nå kunne gjøre er å lage en vakker og/eller sprudlende kunstfilm i et tradisjonelt format. Moodyssons Container er et så regressivt verk at jeg vet ikke hva annet jeg skal si enn å foreslå at han slutter å velte seg i pubertal narsissisme – det er så forrige århundre, sier James.
Redaktøren synes ikke Zentropa og Memfis gir regissørene for stor frihet, men savner generelt sterkere kreative produsenter.
– Jeg vil aldri si om en regissør at han har hatt for stor frihet, men jeg er lei for den tilsynelatende mangel på produsenter som selv er kreative igangsettere og kontrollører av regissører fremfor å fungere kun som finansiører som blander seg inn, sier han.
Som har mye større tro på von Trier enn Moodysson i framtida.
– Von Trier forblir stadig et talent som alle forventer mye av, selv om jeg ikke tror han kan fri seg fra den selvmotsigende fellen av konsekvent ikonoklasme. Men Moodysson har suksessfullt senket forventningene til et punkt hvor kritikere nå vil bli overrasket hvis han lager et virkelig særpreget verk av størrelse, sier James.
I Sverige har millionen som så Fucking Åmål og Tillsammans blitt til tusen, selv om Svenska Dagbladet hyllet Container med toppkarakter. Og i Danmark kappes kritikere om å erklære det store geniets død, med forfatteren Carsten Jensens forsøk på banesår i filmmagasinet Ekko som klar vinner. Von Trier er tydeligvis alltid provoserende, selv når han lager hva han selv kaller ”en harmløs komedie”. Regissør, forfatter og produsent Christian Braad Thomsen vier i sin seneste bok «Vreden, Gudinde, Besyng!» von Trier et kapittel, og hans vurdering av Direktøren for det hele er talende for den danske resepsjonen.
– Jeg har stor respekt for Trier, men jeg synes Direktøren for det hele er fullstendig mislykket og enda et symptom på den dype krise jeg synes Trier er havnet i. For øvrig ergrer det meg at journalister alltid fokuserer på Lars von Trier, for vi har i Jytte Rex en enestående original og personlig filmkunstner, som dessverre ikke har fått noe gjennombrudd i utlandet. Det fortjener hun, ikke minst på grunn av hennes seneste spillefilm Silkevejen. I motsetning til Trier fastholder Rex et usvekket høyt nivå i sin produksjon, mener Braad Thomsen.
Vil du lese hele saken? Tegn abonnement og få siste nummer med på kjøpet:
ABONNEMENT
Er Direktøren for det hele og Container fellende bevis for Lars von Trier og Lukas Moodyssons kunstneriske kriser? Vi har loddet stemningen hos et knippe internasjonale kritikere og bransjeaktører.
Nick James, redaktør i det svært innflytelsesrike filmmagasinet Sight & Sound, mener både von Triers og Moodyssons navn nå sliter internasjonalt.
– De er veldig ulike regissører i veldig forskjellige posisjoner, men begge føler en sterk trang til å overraske ikke bare publikum, men også filmverdenen, med filmskapere, filmkuratorer og filmkritikere. Vi kan nå forvente at von Trier vil kullkaste våre forventninger, og det var et problem med Manderlay, siden den som innovasjon var for lik Dogville. Men bruken av automatiske kameraer på Direktøren for det hele er et mislykket eksperiment som burde ha forblitt bare et eksperiment og ikke noe publikum er forventet å nyte – det fungerer rett og slett ikke og ser ut som inkompetens. Jeg vil hevde at det mest sjokkerende von Trier nå kunne gjøre er å lage en vakker og/eller sprudlende kunstfilm i et tradisjonelt format. Moodyssons Container er et så regressivt verk at jeg vet ikke hva annet jeg skal si enn å foreslå at han slutter å velte seg i pubertal narsissisme – det er så forrige århundre, sier James.
Redaktøren synes ikke Zentropa og Memfis gir regissørene for stor frihet, men savner generelt sterkere kreative produsenter.
– Jeg vil aldri si om en regissør at han har hatt for stor frihet, men jeg er lei for den tilsynelatende mangel på produsenter som selv er kreative igangsettere og kontrollører av regissører fremfor å fungere kun som finansiører som blander seg inn, sier han.
Som har mye større tro på von Trier enn Moodysson i framtida.
– Von Trier forblir stadig et talent som alle forventer mye av, selv om jeg ikke tror han kan fri seg fra den selvmotsigende fellen av konsekvent ikonoklasme. Men Moodysson har suksessfullt senket forventningene til et punkt hvor kritikere nå vil bli overrasket hvis han lager et virkelig særpreget verk av størrelse, sier James.
I Sverige har millionen som så Fucking Åmål og Tillsammans blitt til tusen, selv om Svenska Dagbladet hyllet Container med toppkarakter. Og i Danmark kappes kritikere om å erklære det store geniets død, med forfatteren Carsten Jensens forsøk på banesår i filmmagasinet Ekko som klar vinner. Von Trier er tydeligvis alltid provoserende, selv når han lager hva han selv kaller ”en harmløs komedie”. Regissør, forfatter og produsent Christian Braad Thomsen vier i sin seneste bok «Vreden, Gudinde, Besyng!» von Trier et kapittel, og hans vurdering av Direktøren for det hele er talende for den danske resepsjonen.
– Jeg har stor respekt for Trier, men jeg synes Direktøren for det hele er fullstendig mislykket og enda et symptom på den dype krise jeg synes Trier er havnet i. For øvrig ergrer det meg at journalister alltid fokuserer på Lars von Trier, for vi har i Jytte Rex en enestående original og personlig filmkunstner, som dessverre ikke har fått noe gjennombrudd i utlandet. Det fortjener hun, ikke minst på grunn av hennes seneste spillefilm Silkevejen. I motsetning til Trier fastholder Rex et usvekket høyt nivå i sin produksjon, mener Braad Thomsen.
Vil du lese hele saken? Tegn abonnement og få siste nummer med på kjøpet:
ABONNEMENT