– Filmfondet driver tallmagi og har rapportert mangelfullt fra år til år, mener Elisabeth O. Sjaastad i Norsk filmforbund. – Fra 2005 til 2006 har kortfilmstøtten blitt redusert med nærmere 40 prosent.

Det var langt mellom animasjonsfilmene i konkurranseprogrammene under årets kortfilmfestival i Grimstad. Og våre mest profilerte animatører det siste året – Oscar-vinner Torill Kove (Den danske dikteren) og nylig Annecy-anerkjente Christopher Nielsen (Slipp Jimmy fri) – melder om ulevelige kår innenfor de norske støtteordningene: ”Med dagens støtteordning er det umulig for meg å lage flere filmer,” uttalte Nielsen til NRK nylig. Og Nestleder i Filmforbundet, Elisabeth O. Sjaastad, mener at Norsk filmfond bedriver tallmagi for å skjule kraftige nedskjæringer på støtten til kortfilm de siste årene.

– I forbindelse med en Grimstad-debatt om animasjonsfilmens kår gikk jeg gjennom alle bevilgningene til kort- og animasjonsfilm de siste seks årene. Det slo meg at det er vanskelig å få et fullstendig bilde av utviklingen siden det er rapportert ulikt og ganske mangelfullt fra år til år. Det fortelles for eksempel ingenting om hvor mange søknader som kommer inn, ei heller hvilken prosent av filmens budsjett støttebeløpet til kort- og animasjonsfilmen utgjør. Jeg mener at kortfilm skal være en kunstnerisk, men ikke en økonomisk risikosport, sier hun.

Sjaastad mener at fondet ikke følger egne visjoner.

– I 2001 kom Filmfondet med følgende interessante uttalelse i sin årsmelding: ”Alle prosjekter krever spesiell behandling, og må ha sin egen finansierings-struktur. En av våre viktigste oppgaver er å ivareta hvert enkelt filmprosjekts ulike behov.” Det er et fint prinsipp å ha, men det er ikke noe bransjen føler fondet har etterlevd, mener hun.

Som påpeker at satsingen ”Nye veier for korte filmer” spiser av det ordinære kortfilmtilskuddet.

– ”Nye veier for korte filmer” ble i 2006 skilt ut som en egen budsjettpost. Fra 2005 til 2006 har potten som gis til fri kunstnerisk kortfilm – altså den ordinære kortfilmstøtten – blitt redusert med 4,2 millioner kroner, eller nærmere 40 prosent.
– Antall kortfilmer som har fått støtte er redusert fra 53 til 40, og gjennomsnittsstøtten per film har falt med 40 000 kroner, eller cirka 20 prosent. Færre filmer får altså lavere støtte fra en mindre pott. At det kuttes i den ordinære potten er alvorlig og kan ikke passere glatt i årsrapporter. At ”Nye veier for korte filmer” spiser 40 prosent av den ordinære potten blir som å gnage på beinet man står på, mener Sjaastad.

Hun tror publikum går glipp av mange gode filmer slik ordningen er nå.

– Et år med Gullpalme og Oscar er ikke tidspunktet for å skjære i kortfilmpotten. Et kutt på 40 prosent i kortfilmpotten er ikke oppskriften på videre suksess. Forhåndsjuryen i Grimstad påpekte et påfallende lite antall animasjonsproduksjoner, og at de utvalgte oftest var kjøkkenbenk-produksjoner på nullbudsjett. Jeg mener vi må rope et varsku: Hvorfor tar man midler fra den potten som allerede er så liten?
– Kortfilmkonsulent Kalle Løchen sier at han gjerne skulle hatt flere penger å dele ut – og det er fint – for fondet må ikke bli en flaskehals. Men med så latterlig lite penger er det opplagt at mange lovende prosjekter – som passerer det kunstneriske nåløyet – likevel må få avslag på tilskudd på grunn av altfor trange rammer, sier hun.

Sjaastad mener det blir feil å slå sammen tallene for alle kortfilmtildelinger.

– Fondet sendte ut et nyhetsbrev mandag hvor de skrev at de så langt i år hadde gitt 8,7 millioner kroner til kortfilm. Dette er tallmagi og stemmer ikke. Man har gitt 4,7 millioner til ”Nye veier for korte filmer” og 4,0 millioner til ordinær kortfilm. Jeg reagerer på at man slår disse tallene sammen. ”Nye veier for korte filmer” er en egen ordning, og man må ha en skikkelig ordinær pott også. Mange nye aktører er jo helt avhengig av den ordinære potten, før de blir et anerkjent talent, sier hun.

Som mener kort- og animasjonsfilmen, for eksempel sammenlignet med tv-dramaet, får uforholdsmessig lite av den samlede støtten.

– I 2006 gikk for eksempel åtte prosent av totalen på 287 millioner kroner til produksjon av tv-drama, mens kortfilmen får to prosent. Når tv får fire ganger så mye – i en tid hvor man sliter med å få tv-kanalene til å vise alle slags filmer – viser det en forskyvning av fokus. Det er urimelig at tv får sugerøret så langt ned i filmens del av statskassa, uten å måtte gi særlig mye tilbake, sier hun.

Her fins oversikten over årets 26 kortfilmtildelinger hittil:
Norsk filmfond