En ny avtale mellom Arts Alliance Media og en rekke Hollywoodstudioer er det første gjennombruddet på veien mot digitalisering av europeiske kinoer, forteller Thomas Høegh. Som styreleder av AAM skal han implementere digital kino i 7000 av 35 000 europeiske saler.
Diskusjonen om hvem som skal betale for digitaliseringen av kinoene har lenge hemmet kinoenes vei til sin naturlige konklusjon. Mens filmstudioene har kommet i gang med digitaliseringen av de amerikanske kinoene, har det europeiske markedet ligget etter. Men nå har studioene og de europeiske kinoaktørene omsider begynt å dra i samme retning. Denne uken inngikk britiske Arts Alliance Media en avtale med UIP og Twentieth Century Fox om å implementere digital kino i 7000 av 35 000 europeiske kinosaler. Avtalen regnes av bransjeanalytikere som et vesentlig gjennombrudd og det forventes at andre studioer vil følge etter. Nordmannen Thomas Høegh er grunnlegger og styreleder i Arts Alliance Media. Han kan fortelle til Rushprint at AAM også er inne i en avsluttende fase av forhandlinger med studioene Paramount og Buena Vista, og vil offentliggjøre en finansieringspakke for hele satsingen i løpet av de neste ukene.
– Studioene legger ingen føringer. Men vi har et tak på hvor mange saler i hvert enkelt land som kan underlegges denne modellen. Det blir litt etter ”først til Mølla”-prinsippet. Det er vel en 10-15 kinokjeder som det siste halvåret har satt digitaliseringen øverst på sin prioritetsliste. Vi vil fokusere på de som kan ta beslutninger raskt. Vi går i gang med arbeidet for fullt i august, for da er vi ferdig med å implementere digitale kinoer i Storbritannia på oppdrag fra British Film Council (AAM inngikk for to år siden en kontrakt på 20 millioner dollar for å installere 240 saler i Storbritannia. Red anm.).
Avtalen er basert på en såkalt VPF-modell (Virtual Print Fee). Modellen er en måte å finansiere den digitale overgangen der distributøren og kinoeierne bidrar over en periode på noen år med å installere nødvendig utstyr. Kinoene subsidieres av distributørene, mens distributørene sparer betydelige beløp til kopier. AAM er en av få aktører i Europa med erfaring og ressurser nok til å ta det store løftet, forteller Høegh. Ved å betale for alt utstyret tar AAM vekk mye av presset fra kinoeierne. Men Høegh ønsker ikke at AAM skal få en for dominerende posisjon.
– Jeg tror det blir viktig med konkurranse. Vi håper at andre aktører kan ta seg av de resterende salene. Et viktig spørsmål blir da finansieringen. Det er jo aktører i en rekke andre land – blant annet Skandinavia og Belgia – som allerede er inne på markedet.
Høegh håper at kinomarkedet selv kan styre prosessen. Men han ser samtidig at i enkelte land, som Norge, vil en del styres av politiske prosesser. Han håper imidlertid at dette ikke vil komplisere prosessen. AAM inngikk i fjor et samarbeid med Kristiansand D-Kinoallianse (KDKA) med å digitalisere 10 kinoer i Norge.
– Politisk styring har en tendens til å komplisere slike prosesser om det legges for mange føringer. Men det gjenstår å se. Vi er åpne for diskusjoner med alle. Vår ambisjon er å være med i et så stort marked som mulig.
Filmstudioene har foreløpig forpliktet seg til å distribuere digitalt innhold til kinosaler i Storbritannia, Irland, Tyskland, Østerrike, Sveits, Frankrike, Spania, Italia, de nordiske landene og Benelux-landene.
Relaterte saker:
Hvem tar regningen?
Digital kino-pioner
Prøvestart på digital kino