Les våre daglige rapporter fra filmfestivalen i Cannes.

Er det ikke lenger mulig å oppdage nye talenter i Cannes? Flere veteraner som i årevis har valfartet til festivalen klager over mangelen på uoppdagede perler i bransjebladet Screen. Selv de smale, rare filmene blir så hypet og omtalt i forkant at de ikke lever opp til de forventningen Cannes skaper. Tusenvis av journalister løper rundt i Cannes med et umettelig behov for ”det nye”, mener de. Men denne sutringen bærer altfor mye preg av nostalgi til at den kan tas helt alvorlig; hver og en mimrer disse veteranene om hvordan de oppdaget Betty Blue i en nesten tom liten kinosal på markedet i Cannes, osv.

Men de har i det minste ett poeng: Cannes kan minne like mye om moren som spiser barna sine som den høye beskytter og promotør av toneangivende filmkunst. Fallhøyden for enkelte av yndlingene i Cannes kan noen ganger bli stor

Skjebnen til de nye filmene av både Wong Kar Wai og Hou Hsiao Hsien gjenspeiler denne utviklingen. Begge må regnes som en av filmverdenens mest respekterte ”auturer” (en noe diffus og europeisk definisjon av filmkunstner), og har lenge hatt klippekort i Cannes. Won Kar Wai er sågar blitt legendarisk for å holde festivalen på pinepenken med sin sendrektige klippeprosess, og sendte for et par år siden In the Mood for Love stykkevis og delt til festivalen – helt fram til dagen for selve visningen.

Les mer på Rushblogg: CANNES 2007