Det mangler for tiden fagfolk i filmbransjen. – Bare den første av de seks Varg Veum-filmene vil ha en norsk produksjonsleder, forteller produsent Torleif Hauge. Behovet for produksjonsledere og line producere er mye større enn behovet for flere produsenter.

Behov og etterspørsel står ikke til hverandre hva gjelder fagfunksjoner ved norske filmproduksjoner. For tiden virker det som det er etterspørsel etter alle fagfunksjoner som ikke utdannes på Den norske filmskolen – og særlig produksjonsledere er det mangel på.
Torleif Hauge har ikke funnet mer enn én norsk produksjonsleder til de seks Varg Veum-filmene (foto: Varg Veum: Bitre blomster).

– Slik situasjonen er nå vil bare den første av de seks Varg Veum-filmene ha en norsk produksjonsleder. Dette er fordi vi rett og slett ikke har fått tak i noen, selv om vi har prøvd alt som kan krype og gå. Slik jeg ser det, har dette flere årsaker: Det ene er at det er veldig mye å gjøre for tiden. En annen ting er at folk ikke har lyst til å jobbe i Bergen. Og en tredje ting er at med produksjonsstart i juli vil enkelte heller ha sommerferie og være sammen med familien. Kombinasjonen av disse tre tingene gjør at det er vanskelig ikke bare å finne produksjonsleder, men også innspillingsleder og alle de andre funksjonene, forteller Hauge.

Han mener flere med produsentutdanning fra filmskoler burde forsøke seg som produksjonsleder først.

– Det utdannes mange produsenter, men de vil ikke nedverdige seg selv til å være produksjonsledere. Men når man har gått Filmskolen og ikke har vært på et filmsett, burde man optimalt vært koordinator først, og så produksjonsleder før man produserer. Men det virker helt utenkelig prestisjemessig sett. Filmer som Uno har nok gjort at mange tror det er så enkelt å sitte som produsent fra første stund, sier han.

Hauge mener det trengs en større satsing på utdanning av mellomledere.

– Man burde kanskje fokusert mer på utdanning på mellomledernivå. På Lillehammer har man bare en produsentutdanning, og ikke noe for produksjonsledere eller innspillingsledere. Det er jo ikke samme prestisje i de jobbene, mener han.

Håkon Øverås, 4 ½-produsent for innspillingsaktuelle Lønsj, måtte lete lenge etter flere funksjoner.

– Det er kamp om de beste. Vi har en debutant som produksjonsleder, som vi er veldig fornøyd med, og jeg vet at Varg Veum har hatt vansker med å finne akkurat det. Vi har også jobbet spesielt lenge og hardt for å få tak i rekvisitør og scenograf. Men vi har vært veldig heldig med dem vi har fått. Personlig synes jeg det absolutt vanskeligste er å få tak i er en kvalifisert og dreven line producer. Men også der var vi heldig: Carina Brattvik hadde sagt nei til mye, men på grunn av Per Schreiners manus sa hun ja, forteller Øverås.

Han mener det kan være vanskelig å kombinere en filminnspilling med familieliv.

– Særlig rekvisitører blir slitne og preget av å være sisteleddet som alt skal være i orden med. Topprekvisitørene velger seg nå heller reklamefilm fordi det er et roligere liv. Dette gjelder i hvert fall et par stykker denne våren og sommeren. Mange har også barn, men man bør egentlig være ung og singel. Det er vanskelig å kombinere lange dager med barn, sier han.

Øverås mener at for eksempel NISS bør utdanne flere fagfunksjoner.

– Det er mye å ta tak i. NISS, for eksempel, burde kunne kurse folk som for eksempel har jobbet som produksjonsassistenter i noen år. Så kunne man lære å bli script, rekvisitør og så videre.

Arve Figenschow, prosjektkoordinator film i Norsk filmfond, har jobbet praktisk som produksjonsleder og line producer i over 20 år og er blant Norges mest erfarne produksjonsledere

– Det er ingen tvil om at norske produsenter i dag har vansker med å skaffe kvalifiserte folk til å være produksjonsleder og line producer. Grunnen til dette er mangesidig: En ting er selvfølgelig det økte produksjonsvolumet på grunn av økte bevilgninger. En annen grunn er at en del ringrever i dag har faste stillinger i byråkratiet eller hos ledende produksjonsselskaper. En tredje grunn er at å være produksjonsleder på de større produksjonene i dag er en slitsom jobb. Produksjonslederen blir ofte skyteskiven når stab og skuespillere er misfornøyd – derfor har også noen falt fra de siste årene, mener han.

Figenschow mener behovet for produksjonsledere og line producere er mye større enn behovet for flere produsenter.

– Vi har heller ingen produksjonslederutdanning i Norge. Filmskolen er vi alle glade for, men de færreste produsentutdannete derfra ønsker å gå inn i en produksjonslederjobb eller jobb som daglig avvikler av spillefilm. Vi trenger flere produksjonsledere og line producere – ikke flere produsenter, sier han.

Som mener at Norsk filmutvikling bør intensivere kursvirksomheten.

– Hvordan skal man bøte på dette? Produsentene må sammen med filmutviklinga kanskje intensivere kursvirksomheten og kurse flere prosjektkoordinatorer og produksjonsledere som ikke har veldig stor erfaring. Filmutviklinga har de siste årene hatt kurs i produksjonsledelse i både Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, men det er definitivt behov for å intensivere denne virksomheten enda mer. Filmutviklinga og produsentene kunne kanskje også diskutere systemer der fremtidige produksjonsledere har en eller annen form for hospitering på spillefilmer – og kanskje en mentorordning også bør diskuteres, sier Figenschow.

Foto: Regissør Erik Richter Strand og skuespiller Trond Espen Seim under opptak på Varg Veum: Bitre blomster.