Fusjonen mellom Celluloid Dreams og HanWay Films kan innebære et paradigmeskifte innen internasjonal produksjon av smalere film. Det produseres rett og slett for mye og for lite salgbar ”arthousefilm”, er produsentenes konklusjon.

Fusjonen mellom de to gigantene innen produksjon av såkalt arthousefilm (ofte kalt ”kunstfilm” eller ”smal film”), er beretningen om en varslet nedskalering av selskapenes produksjonsvolum. Celluloid Dreams har lenge vært den dominerende internasjonale finansiøren og produsenten av arthousefilmer, med profilerte filmskapere som Francois Ozon, Terry Gilliam, Abbas Kiarostami og Takishi Kitano i stallen.

Men nå varsler selskapets leder Hengameh Panahi at det nye selskapet Dreamachine vil skjære kraftig ned på produksjonsvolumet. Hun mener Celluloid med sine 25 filmer i året har bidratt til å oversvømme markedet med filmer det ikke fantes noe marked for.

– I dagens marked handler det først og fremst om å overleve. Alle mine distributører ber meg om å gi dem færre og mer solide filmer, forteller hun til Indiewire

Hun beskriver markedet som ”usunt” og inne i en forvirrende omstillingsfase: Tv-kanalene kjøper inn færre filmer, DVD-salget er synkende, Video On Demand (VOD) er ennå ikke innen rekkevidde, studiofilmene og lokale filmer tar en stadig mer av markedet.

– Vi befinner oss midt i en malstrøm der det hersker mye forvirring og desperasjon. Samtidig er det spennende tider fordi man kan ”finne opp hjulet” på nytt.

Panahi mener at det cinefile kinopublikummet nærmest har forsvunnet, i takt med stadig mindre etterspørsel etter fremmedspråklige filmer – særlig i USA. Derfor vil Dreamachine først og fremst satse på større engelskspråklige prosjekter.

– Det finnes ikke lenger noen økonomi for den typen smale filmer. Ved å satse på så mange filmer uten kommersielt potensial, gjør vi bare markedet enda trangere og de smale distributørene enda mer sårbare, mener hun.

Så hva vil skje med neste generasjonen filmkunstnere, eller auturer, når en så sentral aktør skalerer ned?

– Vi vil fortsette å satse på auteurene, men på langt færre, særlig blant de veldig smale, forteller Panahi. Og så er det andre selskaper der ute, og det kan oppstå flere muligheter med VOD.

Det er nettopp mulighetene som åpner seg med VOD som gjorde at Celluloid Dreams og HanWay Films innledet dialogen som ledet til fusjonen gjennom Dreamachine. Selskapet sitter på en omfattende katalog med kvalitetsfilmer som skriker etter nye distribusjonsformer.

– Digital distribusjon er den beste løsningen på den trangere inngangen til markedene, mener hun.