Kulturdepartementet avviser de nordiske filmarkivenes kraftige innvendinger mot flyttingen av det norske filmarkivet fra NFI til Nasjonalbiblioteket. Men – visningskopiene får bli hos NFI, sier statssekretær Halvard Ingebrigtsen.

Filmmeldingen fikk flengende kritikk i Rushprint for et par uker siden for forslaget om å flytte filmarkivet fra NFI til NB. Halvard Ingebrigtsen, statssekretær i kultur- og kirkedepartementet, står ved Filmmeldingen, men ønsker å presisere at NFI får beholde visningskopiene.

– Det er viktig at Filminstituttet har tilgang til filmene på grunn av sine formidlingsoppgaver. NFI sitter på mye kunnskap, og den filmfaglige kompetansen skal naturligvis benyttes i et samarbeid mellom NB og NFI. Formidlingen skal jo fortsatt ligge hos NFI. Og man kan tenke seg at visningskopiene kan bli hos NFI, men at bevaringskopiene ligger hos NB. Dette kan sammenlignes med NRKs lydarkiv og Rock- og pop-museet, sier Ingebrigtsen.

Som lover at NFIs arkivansatte vil bli tatt godt vare på.

– Til budsjettet i 2008 vil de første direkte oppfølgingene av Filmmeldingen komme. Vi er opptatt av å komme raskt i gang, men dette er en stor prosess med mange endringer. Og det er viktig å påpeke at det i forhold til filmarkivering er snakk om mange ansatte. Dette er en prosess som må gjøres ordentlig og skikkelig, i samarbeid med NFI og NB. Vi skal legge alt til rette for at kompetansemiljøet ved NFI skal tas vare på, og vi er svært opptatt av å beholde de folkene som jobber med filmarkivering i dag. Og jeg tror vi vil finne løsningene på hvordan og når ting skal endres sammen med NFI og NB, sier Ingebrigtsen.

Norge vil skille seg ut fra resten av verdens praksis når filmarkivet separeres fra filminstituttet. I for eksempel Sverige og Danmark nyter man godt av nærheten mellom formidling og arkiv.

– Det viktigste for oss er hvilken kompetanse man har på digitalisering. Vi har valgt NB hos oss – for å få en omfattende kompetanse ved å tilføre mange ressurser. Vi har ikke analysert hva andre land gjør på dette området. Hadde ikke NB hatt kompetansen, ville det ikke vært aktuelt med en flytting. Hva andre land gjør med sine filmarkiv, må de få velge selv, mener han.

Ingebrigtsen er uenig med Jon Wengström, arkivsjef ved Svenska Filminstitutet, og Dan Nissen, områdedirektør for Museum & Cinematek ved Det Danske Filminstitut, som uttalte i Rushprint at hele filmområdet i Norge bør samles under ett.

– Jeg er uenig med hva disse kritikerne sier. De går inn for et slags status quo hvor de ikke ønsker å forandre noen ting. Vårt overordnete mål er å styrke filmarven, og vi mener dette skjer best gjennom at all digitalisering, uavhengig av medium, går inn i Nasjonalbiblioteket. Jeg stusser også litt over argumentene om cinemateker. Cinemateker har man da også i Bergen og Trondheim. De må i dag henvende seg til Oslo for å få det de skal vise fram. Men når filmene blir tilgjengelig digitalt, vil det bli like langt til Oslo som til Bergen eller Trondheim. Tilgjengeligheten vil løses av digitaliseringen. Så jeg mener dette ikke er noe argument. Forskningsmiljøer finnes det også flere steder i landet enn Oslo, for eksempel den filmfaglige utdannelsen ved NTNU. Å ha nærhet til de fysiske filmene gjelder ikke bare miljøet i Oslo, sier Ingebrigtsen.

Som heller ikke forstår kritikken om at Filmmeldingen er i overkant optimistisk hva gjelder den umiddelbare digitale filmframtida.

– Jeg er ikke enig i at Filmmeldingen er teknologisk overoptimistisk. Å digitalisere hele filmarkivet er kostbart i dag, men det kan skje endringer i framtida, mener han.

Som håper å få behandlet ferdig Filmmeldingen innen sommeren.

– Vi har lagt opp til å få en samordning av en hittil uklar arbeidsfordeling på filmområdet, og vi ønsker derfor, som Filmmeldingen viser, at én virksomhet får ansvaret for filmarkivering. Jeg mener det er vettugt å få samlet ressurser og kompetanse på ett sted. Dette hovedprinsippet står vi på, men hvordan det detaljert skal følges opp vil vi komme tilbake til. Det tas sikte på at Stortinget har behandlet meldingen ferdig til sommeren, sier han.

Foto: Den norske stumfilmklassikeren Terje Vigen