Kan vi fortsette å gi fra oss hele kinomarkedet til Hollywood hver sommer – når målet er 25 prosent andel av besøket? Nei, ikke om vi skal produsere 25 filmer i året, mener analytiker.

Kan vi fortsette å gi fra oss hele kinomarkedet til Hollywood hver sommer – når målet er 25 prosent andel av besøket? Nei, ikke om vi skal produsere 25 filmer i året, mener analytiker.
I vinter har norske filmer fylt opptil annet hvert kinosete. Men fra slutten av april og fram til slutten av august, er det ingen norske kinopremierer. Tradisjonen tro er sommeren total tørketid for norske premierer, siden den norske filmsommeren handler mest om opptak og opptakt til høstens premierer, konstaterer Arild Kalkvik, sjefsrådgiver i PricewaterhouseCoopers.
– I juni og juli vil man kunne begynne å lese om filmene som kommer i august-september. Sommeren blir slik en slags opptaktstid. Og produsentene håper publikum er så sultefôret at det ser tre-fire filmer når høsten kommer. Faren med at norsk film uteblir fra det norske folks bevissthet i tre-fire måneder er at den positive følelsen for norsk film kan forsvinne. Norsk film har siden 2001 fått et oppsving og filmprodusentene har vunnet publikums tillit. Derfor er det viktig at mediene klarer å holde susen oppe, også om sommeren, mener Kalkvik.
Han tror framtidens 25 norske filmer i året er nødt til å vurdere sommermånedene i større grad.
– Det store problemet for norske filmer er kannibaliseringen om høsten og vinteren som følge av manglende sommerpremierer. Hvis man skal slippe 25 norske filmer, som er målet, i løpet av 8-9 måneder, sier det seg selv at det etter hvert blir en utfordring med 2-3 norske kinopremierer hver måned. Enkelte filmer vil nok i framtiden bli tvunget eller lokket til andre premieretidspunkter for å kunne regjere alene. Folk flest bor i Kina gjorde det for eksempel bra i juni, til og med under en pressestreik, mens mislykkete Play og vellykkete Den brysomme mannen trynet. Jeg tror også en film som Kill Buljo hadde gått like godt om sommeren som nå, sier han.
Men foreløpig mener Kalkvik produsentene gjør rett i å slippe filmene fra midten av august til midten av april.
– Hvis man ser hvordan kinobesøket fordeler seg mellom månedene, vil jeg si at produsentene foreløpig gjør rett i å slippe filmene fra midten av august til midten av april. De ni månedene står for omtrent 90 prosent av årsbesøkstallet, mens mai, juni og juli er en slags dødens posisjon. Man har altså et helt praktisk utgangspunkt: Når går folk på kino? Og i Norge er det i studietiden, fra august til april – ikke i mai, juni og juli. I Hollywood, som sikter mer mot ungdommer og har en annen tradisjon hva gjelder kino om sommeren, slippes alle de største filmene i mai-juli, som Pirates 3 og Spider-Man 3, forteller han.
Kalkvik mener at kun de store markedsføringsmonstrene kan klare seg uten de vanlige promoteringskanalene.
– Om sommeren er både de som skal utføre markedsføringen og de som skal motta den mindre til stede. Om sommeren er det for eksempel aldri tv-programmet ”Først og sist”. Og hvis man som produsent mener man må dit for å nå ut, har man et problem da. Mange av markedsføringskanalene ligger nede om sommeren: Tv-kanalene går på sparebluss og avisene blir lagt til side. Folk tenker rett og slett på andre ting enn kino. Det er Must-See-filmer, à la markedsføringsmaskiner som Pirates, som trekker folk, sier han.
Kan vi fortsette å gi fra oss hele kinomarkedet til Hollywood hver sommer – når målet er 25 prosent andel av besøket? Nei, ikke om vi skal produsere 25 filmer i året, mener analytiker.
I vinter har norske filmer fylt opptil annet hvert kinosete. Men fra slutten av april og fram til slutten av august, er det ingen norske kinopremierer. Tradisjonen tro er sommeren total tørketid for norske premierer, siden den norske filmsommeren handler mest om opptak og opptakt til høstens premierer, konstaterer Arild Kalkvik, sjefsrådgiver i PricewaterhouseCoopers.
– I juni og juli vil man kunne begynne å lese om filmene som kommer i august-september. Sommeren blir slik en slags opptaktstid. Og produsentene håper publikum er så sultefôret at det ser tre-fire filmer når høsten kommer. Faren med at norsk film uteblir fra det norske folks bevissthet i tre-fire måneder er at den positive følelsen for norsk film kan forsvinne. Norsk film har siden 2001 fått et oppsving og filmprodusentene har vunnet publikums tillit. Derfor er det viktig at mediene klarer å holde susen oppe, også om sommeren, mener Kalkvik.
Han tror framtidens 25 norske filmer i året er nødt til å vurdere sommermånedene i større grad.
– Det store problemet for norske filmer er kannibaliseringen om høsten og vinteren som følge av manglende sommerpremierer. Hvis man skal slippe 25 norske filmer, som er målet, i løpet av 8-9 måneder, sier det seg selv at det etter hvert blir en utfordring med 2-3 norske kinopremierer hver måned. Enkelte filmer vil nok i framtiden bli tvunget eller lokket til andre premieretidspunkter for å kunne regjere alene. Folk flest bor i Kina gjorde det for eksempel bra i juni, til og med under en pressestreik, mens mislykkete Play og vellykkete Den brysomme mannen trynet. Jeg tror også en film som Kill Buljo hadde gått like godt om sommeren som nå, sier han.
Men foreløpig mener Kalkvik produsentene gjør rett i å slippe filmene fra midten av august til midten av april.
– Hvis man ser hvordan kinobesøket fordeler seg mellom månedene, vil jeg si at produsentene foreløpig gjør rett i å slippe filmene fra midten av august til midten av april. De ni månedene står for omtrent 90 prosent av årsbesøkstallet, mens mai, juni og juli er en slags dødens posisjon. Man har altså et helt praktisk utgangspunkt: Når går folk på kino? Og i Norge er det i studietiden, fra august til april – ikke i mai, juni og juli. I Hollywood, som sikter mer mot ungdommer og har en annen tradisjon hva gjelder kino om sommeren, slippes alle de største filmene i mai-juli, som Pirates 3 og Spider-Man 3, forteller han.
Kalkvik mener at kun de store markedsføringsmonstrene kan klare seg uten de vanlige promoteringskanalene.
– Om sommeren er både de som skal utføre markedsføringen og de som skal motta den mindre til stede. Om sommeren er det for eksempel aldri tv-programmet ”Først og sist”. Og hvis man som produsent mener man må dit for å nå ut, har man et problem da. Mange av markedsføringskanalene ligger nede om sommeren: Tv-kanalene går på sparebluss og avisene blir lagt til side. Folk tenker rett og slett på andre ting enn kino. Det er Must-See-filmer, à la markedsføringsmaskiner som Pirates, som trekker folk, sier han.