Hittil har det vært begrenset hvilke konsekvenser det har hatt for TV-kanalene å bryte den såkalte vannskillebestemmelsen. Men nå ønsker Kulturdepartementet en innskjerping av kringkastingsforskriften. Hva innebærer det for kanalenes sendeskjemaer?
Hittil har det vært begrenset hvilke konsekvenser det har hatt for TV-kanalene å bryte den såkalte vannskillebestemmelsen. Men nå ønsker Kulturdepartementet en innskjerping av kringkastingsforskriften. Hva innebærer det for kanalenes sendeskjemaer?
Kulturminister Trond Giske og Kulturdepartementet foreslår å heve gebyrnivået – for de største kanalene til 172 000 kroner – i et nytt forslag til endringer i kringkastingsforskriften, som er ute på høring.
§ 2-6 i ”Forskrift om kringkasting” sier at programmer som ”inneholder scener eller innslag som kan være skadelige for mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling skal bare sendes etter kl. 21.00”.
I følge NTB er både NRK, TV 2, P4 og Norsk Redaktørforening kritiske til det foreslåtte gebyrnivået, mens Medietilsynet støtter forslaget.
TV 2 tar sterk av stand fra forslaget og skriver i sin høringsuttalelse at ”de gebyrer som departementet foreslår er satt altfor høyt. Å sanksjonere mer eller mindre bagatellmessige brudd på ”ordens”-forskrifter med 200 R (kr 172.000,-) er urimelig. Hensikten med gebyrene er å sørge for etterlevelse av regelverket – ikke å bringe store summer inn til statskassen.”.
Men vil en slik eventuell endring av gebyrnivået bety noe i praksis for tv-kanalenes sendeskjema for spillefilmer, dokumentarfilmer eller tv-drama?
Tanja Storsul, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, tror Kulturdepartementet gjennom dette forslaget først og fremst ønsker å signalisere en innstramming av reglene – særlig hva gjelder skjerming av barn.
– TV2 er ikke interessert i bøter i det hele tatt og vil mene at et hvert beløp er for høyt. Utgangspunktet synes her å være at myndighetene vil at reglene skal etterleves. Man ønsker å si at man mener alvor med det regelverket man har. Vannskillebestemmelsen, som sier at man for eksempel ikke skal vise voldsfilm før klokka ni om kvelden, er ingen ny bestemmelse. Hittil har det vært begrenset hvilke konsekvenser det har hatt å bryte dette. Det kan være attraktivt for tv-kanalene å sende en film eller andre programmer med vold tidlig på kvelden, og det fins eksempler på at grensene har vært pushet. Nå presiseres det at det skal koste mer enn det smaker å bryte regelverket. Og hvis det skal være noen vits med bøter, må det merkes, sier hun.
Storsul tror ikke en eventuell endring av forskriften vil ha mye å si i praksis.
– Jeg opplever dette som en tydeliggjøring, en justering og en innskjerping av en posisjon som har ligget der lenge. Hvis alle forholder seg tro mot regelverket, vil dette ikke ha noen betydning i det hele tatt. Og jeg tror ikke dette vil få så stor betydning. Kanalene vil kanskje tenke seg om en gang til, men dette er ikke dramatisk. For brudd på konsensjonsvilkår vil størrelsen på gebyrene fastsettes automatisk, mens bøter for brudd på for eksempel vannskillebestemmelsen vil fastsettes skjønnsmessig. Da vil man se hvor grovt regelbruddet er, forteller hun.
Som legger til at det stadig er stor forskjell på synet på tv og internett.
– Kringkasting ses fortsatt som et lineært pushmedium, og skal deretter strengt reguleres, mens man på internett kan se hva man vil når man vil, sier Storsul.
Hittil har det vært begrenset hvilke konsekvenser det har hatt for TV-kanalene å bryte den såkalte vannskillebestemmelsen. Men nå ønsker Kulturdepartementet en innskjerping av kringkastingsforskriften. Hva innebærer det for kanalenes sendeskjemaer?
Kulturminister Trond Giske og Kulturdepartementet foreslår å heve gebyrnivået – for de største kanalene til 172 000 kroner – i et nytt forslag til endringer i kringkastingsforskriften, som er ute på høring.
§ 2-6 i ”Forskrift om kringkasting” sier at programmer som ”inneholder scener eller innslag som kan være skadelige for mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling skal bare sendes etter kl. 21.00”.
I følge NTB er både NRK, TV 2, P4 og Norsk Redaktørforening kritiske til det foreslåtte gebyrnivået, mens Medietilsynet støtter forslaget.
TV 2 tar sterk av stand fra forslaget og skriver i sin høringsuttalelse at ”de gebyrer som departementet foreslår er satt altfor høyt. Å sanksjonere mer eller mindre bagatellmessige brudd på ”ordens”-forskrifter med 200 R (kr 172.000,-) er urimelig. Hensikten med gebyrene er å sørge for etterlevelse av regelverket – ikke å bringe store summer inn til statskassen.”.
Men vil en slik eventuell endring av gebyrnivået bety noe i praksis for tv-kanalenes sendeskjema for spillefilmer, dokumentarfilmer eller tv-drama?
Tanja Storsul, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, tror Kulturdepartementet gjennom dette forslaget først og fremst ønsker å signalisere en innstramming av reglene – særlig hva gjelder skjerming av barn.
– TV2 er ikke interessert i bøter i det hele tatt og vil mene at et hvert beløp er for høyt. Utgangspunktet synes her å være at myndighetene vil at reglene skal etterleves. Man ønsker å si at man mener alvor med det regelverket man har. Vannskillebestemmelsen, som sier at man for eksempel ikke skal vise voldsfilm før klokka ni om kvelden, er ingen ny bestemmelse. Hittil har det vært begrenset hvilke konsekvenser det har hatt å bryte dette. Det kan være attraktivt for tv-kanalene å sende en film eller andre programmer med vold tidlig på kvelden, og det fins eksempler på at grensene har vært pushet. Nå presiseres det at det skal koste mer enn det smaker å bryte regelverket. Og hvis det skal være noen vits med bøter, må det merkes, sier hun.
Storsul tror ikke en eventuell endring av forskriften vil ha mye å si i praksis.
– Jeg opplever dette som en tydeliggjøring, en justering og en innskjerping av en posisjon som har ligget der lenge. Hvis alle forholder seg tro mot regelverket, vil dette ikke ha noen betydning i det hele tatt. Og jeg tror ikke dette vil få så stor betydning. Kanalene vil kanskje tenke seg om en gang til, men dette er ikke dramatisk. For brudd på konsensjonsvilkår vil størrelsen på gebyrene fastsettes automatisk, mens bøter for brudd på for eksempel vannskillebestemmelsen vil fastsettes skjønnsmessig. Da vil man se hvor grovt regelbruddet er, forteller hun.
Som legger til at det stadig er stor forskjell på synet på tv og internett.
– Kringkasting ses fortsatt som et lineært pushmedium, og skal deretter strengt reguleres, mens man på internett kan se hva man vil når man vil, sier Storsul.