– Vi har lyssatt serien som en spillefilm, og fargespekteret er inspirert av blant annet American Beauty, forteller fotograf John Christian Rosenlund om NRK-serien «Størst av alt» som har premiere i dag. Han mener det trengs en oppvask i NRK-strukturen. – Et drama er en unik historie, og da må man få velge ski og smøring sjøl, selv om treskia er kjøpt inn og fungerer bra i Dagsrevyen.
Miniserien, som er utviklet og originalskrevet for tv, har i likhet med visuelt banebrytende ”Torpedo” en erfaren filmfotograf bak kamera. John Christian Rosenlund (Factotum, Den brysomme mannen), som har foto på tre episoder av serien, mener ”Størst av alt” er visuelt mer spennende enn tidligere tv-dramaproduksjoner, men tror NRK fortsatt har lang vei å gå for å kunne hevde seg ute.
– Historisk sett har tv-drama vært forbeholdt NRK – som er blant verdens beste på sport og flerkameraunderholdning. Å få NRK til å lage visuelt spennende dramaserier er en stor snuoperasjon. Men jeg tror vi har fått til mye med ”Størst av alt”, sier han.
Rosenlund tror visuelt utforskende produksjoner som TV2s ”Torpedo” og NRKs ”Størst av alt” er nødvendig for å få internasjonal anerkjennelse.
– Både ”Torpedo” og ”Størst av alt” er laget som en spillefilm, med en håndplukket stab til å løse oppgaven. Og hvis man skal få en Emmy, kan man ikke stille med bedriftslaget og treski. Det fungerer ikke hvis drømmen er å få en Emmy. Derfor må NRK forandre seg hvis vi skal kunne sammenligne oss med utlandet, sier han.
Fotografen henter inspirasjon først og fremst fra film.
– Vi har jobbet på en måte lik sånn man lager spillefilm. Vi har lyssatt serien som en spillefilm, og fargespekteret er inspirert av blant annet American Beauty. Og hva gjelder synsvinkel – hvem sin historie er det? – er vi inspirert av blant annet The Insider og ”Twin Peaks”. Det er de psykologiske konsekvensene av mordet som er interessant i serien, sier han.
Rosenlund har måttet kjempe hardt for å få sine ønsker igjennom.
– Det har vært vanskelig å få igjennom og levere den kvaliteten vi forlangte. Vi hadde med pistol på hvert møte og sa at ”Blir det ikke som avtalt, så går vi”. Det er ingen tvil om at serien ville sett annerledes ut om vi hadde gitt oss. Men Erik Skjoldbjærg, som er en veldig visuell regissør, har gitt meg ganske frie tøyler. Vi har hatt et kjempebra team, men med et monster utenfor. Det har vært kjempeslitsomt, og ”Størst av alt” er nok det tøffeste jeg har vært med på. Hvis NRK er interessert i en tilsvarende serie senere, må de legge om. Det trengs en oppvask i strukturen, som virker mer opptatt av å serve maskinen i NRK enn de enkelte dramaproduksjonene. Et drama er en unik historie, og da må man få velge ski og smøring sjøl, selv om treskia er kjøpt inn og fungerer bra i Dagsrevyen, forteller fotografen.
Rosenlund tror ikke NRK har spart penger på å skyte ”Størst av alt” på HD.
– Jeg ville skyte på film, men tror vi har fått optimalt ut av HD med filmoptikk slik teknologien er i dag. Det ble ikke billigere å skyte på HD, tvert i mot tror jeg det ble dyrere. En person ekstra var nødvendig og en maskin til en million kroner måtte kjøpes inn. Men video ligger NRKs hjerte nær. Film er noe som tilhører en annen bransje. Jeg tror det er viktig at vi beholder NRK Drama, men dersom de ansatte ikke får samme arbeidsforhold som frilanserne utenfor, vil NRK Drama dø, sier han.
Erik Skjoldbjærg (Insomnia, Prozac Nation) har regissert de tre første episodene av serien. Han mener skillene mellom film og tv etter hvert er blitt kunstige.
– Min erfaring gjennom spillefilmen, allerede fra Insomnia, er at de fleste ser filmene på tv eller andre visningsformater enn det store lerretet – og at det fungerer der. Da tenker jeg at det ikke er noen vesensforskjell mellom film og tv. Jeg ser på det som et kunstig skille. Noen finere nyanser forsvinner kanskje, men utgangspunktet mitt har vært å bevare den samme holdningen og finne et språk som uttrykker seg gjennom bilder. Og i ”Størst av alt” lar vi bildene uttrykke underteksten i historien, sier han.
Regissøren liker muligheten for karakterskildringer tv gir.
– En forskjell mellom film og tv er at man har mindre ressurser per innspilte minutt. Så da må man lage et konsept som er praktisk gjennomførbart med trangere tidsramme. En av fordelene med tv er muligheten for å utvikle karakterskildringer. Filmens lengde tilsier at dramaturgien ofte styrer karakterene. ”Størst av alt”, som varer i seks timer, gir rom for en dybde i portrettene jeg ofte savner i film, forteller han.
Skjoldbjærg er for tiden mest inspirert av tv-serier.
– Jeg har fått barn og ser for tiden mer tv enn film. Og når jeg ser særlig HBO-seriene, tenker jeg: Dette liker jeg. Hvorfor skal ikke jeg kunne gjøre det her? Inspirasjonen kommer litt fra livssituasjonen, siden jeg ser mye tv-drama, sier han.
Av norske tv-serier synes han ”Torpedo” er den fremste.
– Jeg liker filmspråket i ”Torpedo”, og jeg er fornøyd med å lage tv-drama i dag. Jeg er interessert i å lage historier og utforske det visuelle i dem. Jeg ser på film og tv som et språk, og slik en forfatter utvikler sitt språk ser jeg på mitt personlige filmspråk i en kontinuerlig utvikling. I en del tv-drama er dialogen det bærende elementet, men for meg blir det feil. Dialogen er bare ett lag i det filmiske språket, mener han.
Som også tidligere har jobbet med og mot et stort maskineri.
– Jeg er glad for å ha jobbet med NRK, som har ambisjoner med det de gjør. Utfordringen er at det er et så stort maskineri, hvor mange avdelinger har innflytelse – på sammensetning av stab og valg av utstyr. Da faller man ofte tilbake på det man har gjort før. Men dette er ikke uvant for meg. Jeg har tidligere jobbet i Amerika mot et stort maskineri. Det er en utfordring, men det er ikke noe uoverkommelig. Jeg ser ikke noen grunn til å syte. Jeg har aldri jobbet noe sted hvor alt er ideelt, sier han.
Eva Isaksen har regissert de tre siste episodene av serien. Hun mener ”Størst av alt” skiller seg svært mye fra det tidligere hun har gjort for tv.
– Jeg synes den skiller seg veldig. Men dette har vært en gradvis utvikling, fra filmoptikk på ”Svarte sekunder” og HD med filmoptikk til John Christian Rosenlund som nå har brakt inn filmlyset. Jeg synes serien ser helt fantastisk ut. Når jeg ser tilbake for eksempel på den første Sejer-serien – som riktignok fikk panegyriske kritikker da den kom – synes jeg nå at den ser veldig billig ut i uttrykket. Det ser veldig ut som video. Men det er ikke nødvendig at det nye trenger å være så dyrt. Jeg mener først og fremst at man burde ha andre historier å fortelle. Jeg skulle ønske vi kunne finne andre ting å fortelle om enn krim. Og det handler ikke så mye om teknikk, sier hun.
Som har vært med på en rask utvikling av tv-dramaet.
– Vi har på mange måter hatt en veldig rask utvikling. Da jeg fikk Gullruten for den siste Sejer-serien i fjor, sa jeg at jeg er veldig glad for å ha vært med på denne utviklingen.
Hvorfor det plutselig er blitt interessant for filmskapere å jobbe for tv tilskriver hun flere årsaker.
– Den ene er at teknikkene nå nærmer seg, og at man kan bruke teknikken bedre. En annen ting er at tv-kanalene kynisk ser at godt drama lønner seg nå som reality er på nedadgående. En tredje ting er filmskapernes egen trang til å kunne fordype seg, og det får man gjort bedre i tv-serier enn noen andre steder. Filmskapere er interessert i mennesker, og i tv har man tid til å utvikle karakterer, slik at folk kan bli kjent med dem. Har du en bra story, finnes det ikke noe bedre sted å fortelle den, mener hun.
Isaksen gir fotograf Rosenlund æren for å ha stått på krava.
– Vi har hatt en regissør og en fotograf som har satt serien. Og John Christian Rosenlund har mast og kjempet seg til ressurser på lyssiden. Jeg har ikke noen gang tidligere på tv hatt en 10 kilowatt lyskaster inn gjennom vinduet, forteller hun.
I motsetning til Rosenlund har Isaksen tro på at NRK lytter til erfarne filmfolk.
– NRK har et vidunderlig apparat, som er mottakelig for folk med filmbilder i hodet, mener hun.
«Størst av alt» har premiere i kveld på NRK1
Foto: «Det største av alt»