Den europeiske skrekkfilmen er igjen på frammarsj med filmer som Them og Satan. The Guardian mener at skrekkfilmen med dette vender tilbake til sine røtter etter mangeårig eksil i USA – og at disse røttene har sin opprinnelse i Norge.
Skrekkfilmens norske røtter
Den europeiske skrekkfilmen er igjen på frammarsj med filmer som Them og Satan. The Guardian mener at skrekkfilmen med dette vender tilbake til sine røtter etter mangeårig eksil i USA – og at disse røttene har sin opprinnelse i Norge.
”Her om dagen fikk jeg en sterk fornemmelse av å befinne meg i en skrekkfilm”, skriver den britiske kulturjournalisten Jonathan Jones i THE GUARDIAN
”Jeg betraktet et alminnelig forstadshus… med røde Virginia-villvin som så ut til å vokse ut av sprekker i veggene… Huset blødde rødt blod. Det var som marerittet i begynnelsen av den franske horrorfilmen Switchblade Romance, etter at heltinnen har våknet opp til en tilsynelatende normal hverdag, bare for at destruksjonen skal ramme i klassisk slasher-stil, med kutting, stikking og skriking…”
Det var ikke en film Jones så på, men Edvard Munchs maleri ”Rød villvin”. Munch malte vampyrer og demoner, forteller Jones, og han utøvet en underkjente innflytelse på den tyske ekspresjonismen. Det er i dag vanskelig å forestille seg filmer som Dr Caligaris kabinett og Nosferatu uten den norske maleren, mener Jones, og hevder videre at de siste europeiske tiskuddene til sjangeren, Them og Satan, også står i takknemlighetsgjeld til denne tradisjonen. Han vil ikke uten videre gå med på at den europeiske filmens forhold til skrekkfilmen endte med utbruddet av Annen verdenskrig, da profiler som Fritz Lang, F.W. Murnau og Karl Freund forsvant til Hollywood.
Riktignok forsvant Transylvanias slott og skoger til fordel for de store, åpne amerikanske panoramaene, skriver Jones, men blåkopien for den moderne slasherfilmen ble skapt av en britisk regissør som var gjennomsyret av tysk ekspresjonistisk film. Da Alfred Hitchcock filmet Psycho i 1960 gikk han tilbake til den tyske stumfilmen og sin egen tidlige versjon av den i The Lodger.
”Psycho utnytter tomheten og døden som Hitchcock som europeisk outsider kunne se i det amerikanske landskapet … for å gjenskape den svart-hvite terroren fra de tyske kunstfilmene han så som ung mann.”
Den amerikanske skrekkens tilsynelatende moderne landskap har alltid gjenspeilet Europas gotiske slott, mener Jones. Europa vil alltid ha patent på skrekken, uansett hvor langt vekk den beveger seg. Den fortapte sønn vil alltid vende tilbake en stormfull natt og banke på døren, fortsatt gjengjennelig som (det ektefødte) barnet til Munch og Murnau…
Foto: Den norske slasherfilmen Fritt Vilt
Skrekkfilmens norske røtter
Den europeiske skrekkfilmen er igjen på frammarsj med filmer som Them og Satan. The Guardian mener at skrekkfilmen med dette vender tilbake til sine røtter etter mangeårig eksil i USA – og at disse røttene har sin opprinnelse i Norge.
Den europeiske skrekkfilmen er igjen på frammarsj med filmer som Them og Satan. The Guardian mener at skrekkfilmen med dette vender tilbake til sine røtter etter mangeårig eksil i USA – og at disse røttene har sin opprinnelse i Norge.
”Her om dagen fikk jeg en sterk fornemmelse av å befinne meg i en skrekkfilm”, skriver den britiske kulturjournalisten Jonathan Jones i THE GUARDIAN
”Jeg betraktet et alminnelig forstadshus… med røde Virginia-villvin som så ut til å vokse ut av sprekker i veggene… Huset blødde rødt blod. Det var som marerittet i begynnelsen av den franske horrorfilmen Switchblade Romance, etter at heltinnen har våknet opp til en tilsynelatende normal hverdag, bare for at destruksjonen skal ramme i klassisk slasher-stil, med kutting, stikking og skriking…”
Det var ikke en film Jones så på, men Edvard Munchs maleri ”Rød villvin”. Munch malte vampyrer og demoner, forteller Jones, og han utøvet en underkjente innflytelse på den tyske ekspresjonismen. Det er i dag vanskelig å forestille seg filmer som Dr Caligaris kabinett og Nosferatu uten den norske maleren, mener Jones, og hevder videre at de siste europeiske tiskuddene til sjangeren, Them og Satan, også står i takknemlighetsgjeld til denne tradisjonen. Han vil ikke uten videre gå med på at den europeiske filmens forhold til skrekkfilmen endte med utbruddet av Annen verdenskrig, da profiler som Fritz Lang, F.W. Murnau og Karl Freund forsvant til Hollywood.
Riktignok forsvant Transylvanias slott og skoger til fordel for de store, åpne amerikanske panoramaene, skriver Jones, men blåkopien for den moderne slasherfilmen ble skapt av en britisk regissør som var gjennomsyret av tysk ekspresjonistisk film. Da Alfred Hitchcock filmet Psycho i 1960 gikk han tilbake til den tyske stumfilmen og sin egen tidlige versjon av den i The Lodger.
”Psycho utnytter tomheten og døden som Hitchcock som europeisk outsider kunne se i det amerikanske landskapet … for å gjenskape den svart-hvite terroren fra de tyske kunstfilmene han så som ung mann.”
Den amerikanske skrekkens tilsynelatende moderne landskap har alltid gjenspeilet Europas gotiske slott, mener Jones. Europa vil alltid ha patent på skrekken, uansett hvor langt vekk den beveger seg. Den fortapte sønn vil alltid vende tilbake en stormfull natt og banke på døren, fortsatt gjengjennelig som (det ektefødte) barnet til Munch og Murnau…
Foto: Den norske slasherfilmen Fritt Vilt
Les også
- God åpning for «Armand» på kino.
- Skuffelse over statsbudsjettet.
- Nordisk toppfinansiering til Triers nye film.
- – Man skal ikke stille seg likegyldig til filmene.
- Mirage åpningsseminar: Hva vil vi med Oslo som filmby?
- «Skal hilse fra naturen» sanker priser internasjonalt.
- Kino- og strømmetips: Mirage-festivalen, Drømmer, Nick Cave, UXA, Joker – Folie à deux, Den siste reisen, Ikke lov å le på hytta, Forræder, Charterfeber og Wise Guy.
- Fritt Ord med nye tildelinger.
- Konvent for filmformidling 2024.
- – Vi skulle makse i alle ledd. (+)