I samproduksjonens ånd

Nylig avgåtte direktør for Nordisk Film & Tv-Fond Svend Abrahamsen kan se tilbake på en sjuårsperiode der det har skjedd utrolig mye i nordisk film. Men han mener det fortsatt gjenstår mye før man får et nordisk publikum til å se hverandres filmer.

Nylig avgåtte direktør for Nordisk Film & Tv-Fond Svend Abrahamsen kan se tilbake på en sjuårsperiode der det har skjedd utrolig mye i nordisk film. Men han mener det fortsatt gjenstår mye før man får et nordisk publikum til å se hverandres filmer.

Nordisk samarbeid er ikke kjent for å være spesielt dynamisk. Mern innen filmfeltet er det høy aktivitet, ifølge Svend Abrahamsen, som de siste sju årene har ledet Nordisk Film & Tv-Fond.

– I de sju årene jeg har ledet Nordisk Film & Tv-Fond er Norden blitt trukket mer sammen og er nå et svært sterkt filmområde. Jeg synes at vi er blitt fantastisk gode, og det nordiske samarbeidet står veldig sterkt. Mange av filmene som produseres er et samarbeid mellom minst to – ofte tre, fire – nordiske land. Og selv om Nordisk Film- & Tv-Fond ikke støtter alle, samarbeider mange likevel. Det er en god tone mellom nordiske produsenter og regissører. Ikke noe sted i verden kjenner fem land hverandre så godt og samarbeider så tett. Ikke en eneste nordisk film er uten minst én lydmann eller noe fra et annet land, forteller han.

I løpet av Abrahamsens periode som direktør har Nordisk Råds Filmpris blitt innstiftet.

– Det var et stort arbeid å få det til, men nå regnes filmen i eliteserien – på linje med litteratur og musikk. Prisen er spesiell, siden pengepremien deles mellom regissør, manusforfatter og produsent. Film er et samarbeidende medium, og prisen er med på å fremme filmen som nettopp dette: et samarbeid, sier han.

Også talentutviklingsordningen Nordiske Talenter har han vært med å dra i gang. Her samler man alle avgangselevene fra nordiske filmskoler og viser avgangsfilmene deres. Det er også en pitching-konkurranse, der juryene består av de nordiske konsulentene, med 200 000 kroner i utviklingsstøtte til fiksjonsfilm og 100 000 kroner til dokumentarfilm.

– Ni av ti av filmene som blir pitchet er allerede på vei til produksjon. Det er helt fantastisk. Sønner, for eksempel, ble pitchet på Nordiske Talenter. Det ble også Armbryterskan från Ensamheten. Til og med enkelte prosjekter som ikke får støtte i konkurransen, får det fra andre, også fra andre land. Jeg har ønsket å ”ta” talentene fra de er små og gi dem mulighet til å lære å kjenne hverandre og de utenlandske fondene og instituttene. Nordiske Talenter er blitt en generator for samarbeid, mener Abrahamsen.

Noe av det Abrahamsen er mest fornøyd med, er å ha fått samlet trådene mellom Filmfestivalen i Haugesund i august og Göteborg filmfestival i februar.

– De har nå promotionparty i Cannes sammen – i stedet for hver for seg. Utenlandske oppkjøpere kan der møte to nordiske festivaler under én og samme event. Nordisk Film & Tv-Fond har hatt mye å gjøre med den nordiske standen i Cannes. Der kan man tydelig se at alle kjenner hverandre, og folk kommer dit og vil se nordiske filmer. Inntil nylig var det Danmark som trakk, men i år var det Norge som gjorde det godt i Cannes, sier han.

Abrahamsen mener finansieringen av norske filmer har endret seg radikalt i perioden.

– Da jeg startet, ble norske filmer finansiert av norske fond og kanskje Nordisk Film & Tv-Fond. Nå er det helt annerledes. Inspirert av blant annet Danmark blir nordisk film i dag bredt finansiert, med midler fra mange andre land. Finansieringsplaner i dag er mye bredere enn før, og særlig i Norge har dette endret seg radikalt. Før var det veldig smalt, sier han.

Men Abrahamsen mener det fortsatt gjenstår mye å gjøre før man får et nordisk publikum til å se hverandres filmer.

– Det skal til et stort arbeid for å få de nordiske land til å se de andres filmer. Den amerikanske markedsandelen er fast, og når for eksempel norske filmer går godt tar de av det nordiske markedet. Men de fleste nordiske spillefilmer og dokumentarfilmer blir vist på tv i alle nordiske land. Selv om man kan være mismodig i forhold til kino, må man være klar over at det går kjempebra på tv, spesielt for dokumentarfilm, sier han.

Abrahamsen mener stjerner kan være redningen.

– Norge har inntil nylig ikke hatt mange virkelig gode filmer, men nordmenn har sett svensk tv og kjenner svensk språk. Og danske tv-serier som ”Krøniken” og ”Mordkommisjonen” har gått godt på norsk tv. Vi må skape nordiske stjerner, som von Sydow, Bonnevie, Persbrandt og Mikkelsen. Jo flere stjerner, jo sterkere bindes systemet sammen. Det begynner å komme. Og språkproblemet er ikke så stort, så lenge man tekster innimellom. Det viste Hamsun, mener han.

Abrahamsen skal nå jobbe som frilanser.

Foto: Nordisk Film- og TV-Fond

I samproduksjonens ånd

Nylig avgåtte direktør for Nordisk Film & Tv-Fond Svend Abrahamsen kan se tilbake på en sjuårsperiode der det har skjedd utrolig mye i nordisk film. Men han mener det fortsatt gjenstår mye før man får et nordisk publikum til å se hverandres filmer.

Nylig avgåtte direktør for Nordisk Film & Tv-Fond Svend Abrahamsen kan se tilbake på en sjuårsperiode der det har skjedd utrolig mye i nordisk film. Men han mener det fortsatt gjenstår mye før man får et nordisk publikum til å se hverandres filmer.

Nordisk samarbeid er ikke kjent for å være spesielt dynamisk. Mern innen filmfeltet er det høy aktivitet, ifølge Svend Abrahamsen, som de siste sju årene har ledet Nordisk Film & Tv-Fond.

– I de sju årene jeg har ledet Nordisk Film & Tv-Fond er Norden blitt trukket mer sammen og er nå et svært sterkt filmområde. Jeg synes at vi er blitt fantastisk gode, og det nordiske samarbeidet står veldig sterkt. Mange av filmene som produseres er et samarbeid mellom minst to – ofte tre, fire – nordiske land. Og selv om Nordisk Film- & Tv-Fond ikke støtter alle, samarbeider mange likevel. Det er en god tone mellom nordiske produsenter og regissører. Ikke noe sted i verden kjenner fem land hverandre så godt og samarbeider så tett. Ikke en eneste nordisk film er uten minst én lydmann eller noe fra et annet land, forteller han.

I løpet av Abrahamsens periode som direktør har Nordisk Råds Filmpris blitt innstiftet.

– Det var et stort arbeid å få det til, men nå regnes filmen i eliteserien – på linje med litteratur og musikk. Prisen er spesiell, siden pengepremien deles mellom regissør, manusforfatter og produsent. Film er et samarbeidende medium, og prisen er med på å fremme filmen som nettopp dette: et samarbeid, sier han.

Også talentutviklingsordningen Nordiske Talenter har han vært med å dra i gang. Her samler man alle avgangselevene fra nordiske filmskoler og viser avgangsfilmene deres. Det er også en pitching-konkurranse, der juryene består av de nordiske konsulentene, med 200 000 kroner i utviklingsstøtte til fiksjonsfilm og 100 000 kroner til dokumentarfilm.

– Ni av ti av filmene som blir pitchet er allerede på vei til produksjon. Det er helt fantastisk. Sønner, for eksempel, ble pitchet på Nordiske Talenter. Det ble også Armbryterskan från Ensamheten. Til og med enkelte prosjekter som ikke får støtte i konkurransen, får det fra andre, også fra andre land. Jeg har ønsket å ”ta” talentene fra de er små og gi dem mulighet til å lære å kjenne hverandre og de utenlandske fondene og instituttene. Nordiske Talenter er blitt en generator for samarbeid, mener Abrahamsen.

Noe av det Abrahamsen er mest fornøyd med, er å ha fått samlet trådene mellom Filmfestivalen i Haugesund i august og Göteborg filmfestival i februar.

– De har nå promotionparty i Cannes sammen – i stedet for hver for seg. Utenlandske oppkjøpere kan der møte to nordiske festivaler under én og samme event. Nordisk Film & Tv-Fond har hatt mye å gjøre med den nordiske standen i Cannes. Der kan man tydelig se at alle kjenner hverandre, og folk kommer dit og vil se nordiske filmer. Inntil nylig var det Danmark som trakk, men i år var det Norge som gjorde det godt i Cannes, sier han.

Abrahamsen mener finansieringen av norske filmer har endret seg radikalt i perioden.

– Da jeg startet, ble norske filmer finansiert av norske fond og kanskje Nordisk Film & Tv-Fond. Nå er det helt annerledes. Inspirert av blant annet Danmark blir nordisk film i dag bredt finansiert, med midler fra mange andre land. Finansieringsplaner i dag er mye bredere enn før, og særlig i Norge har dette endret seg radikalt. Før var det veldig smalt, sier han.

Men Abrahamsen mener det fortsatt gjenstår mye å gjøre før man får et nordisk publikum til å se hverandres filmer.

– Det skal til et stort arbeid for å få de nordiske land til å se de andres filmer. Den amerikanske markedsandelen er fast, og når for eksempel norske filmer går godt tar de av det nordiske markedet. Men de fleste nordiske spillefilmer og dokumentarfilmer blir vist på tv i alle nordiske land. Selv om man kan være mismodig i forhold til kino, må man være klar over at det går kjempebra på tv, spesielt for dokumentarfilm, sier han.

Abrahamsen mener stjerner kan være redningen.

– Norge har inntil nylig ikke hatt mange virkelig gode filmer, men nordmenn har sett svensk tv og kjenner svensk språk. Og danske tv-serier som ”Krøniken” og ”Mordkommisjonen” har gått godt på norsk tv. Vi må skape nordiske stjerner, som von Sydow, Bonnevie, Persbrandt og Mikkelsen. Jo flere stjerner, jo sterkere bindes systemet sammen. Det begynner å komme. Og språkproblemet er ikke så stort, så lenge man tekster innimellom. Det viste Hamsun, mener han.

Abrahamsen skal nå jobbe som frilanser.

Foto: Nordisk Film- og TV-Fond

MENY