Får vi et større filminstitutt?

I morgen kommer innstillingen fra arbeidsutvalget som skal gjennomgå støttesystemet for film. Mye tyder på at flertallet vil gå inn for et større filminstitutt som skal underlegge seg Filmfondet.

I morgen kommer innstillingen fra arbeidsutvalget som skal gjennomgå støttesystemet for film. Mye tyder på at flertallet vil gå inn for et større filminstitutt som skal underlegge seg Filmfondet.

Fredag 8. desember kommer innstillingen fra arbeidsutvalget som skal gjennomgå støttesystemet for film. Det knytter seg selvsagt stor spenning til konklusjonen. Til Rushprint fortalte leder for utvalget Kristenn Einarsson i forrig uke at han forventet reaksjoner på alle felter. Men han håpet andre også vil få et ”overordnet, helhetlig syn på dette”.

Slik snakker bare en leder for et utvalg som ønsker å ta noen sentrale grep. Det kan være liten tvil om at dette helhetlige synet har fått gjennomslag innad i utvalget, som etter hva Rushprint erfarer, vil gå inn for å samle hele filmstøtten inn under ett og samme tak – det vil si Norsk filminstitutt.

Mye tyder altså på at Norsk filmfond, som ble etablert som en prøveordning under den forrige omleggingen i 2001, vil bli foreslått underlagt NFI.

Einarsson understrekte nytten av å ha med Henning Camre fra Det danske filminstituttet i utvalget, og la ikke skjul på at utvalget har skjelt til den danske og svenske modellen. Camre er direktør for et allmektig dansk filminstitutt som har samlet hele filmfeltet inn under sine beskyttende vinger, og som kan vise til en effektivitet som er misunnelsesverdig. Han er på mange måter den fremste strategiske spilleren bak det danske filmeventyret. Etter hva vi har forstått har ikke Camre sløst med tiden som medlem av utvalget, der han sterkt har fremmet en mer helhetlig løsning for den norske filmstrukturen.

Filmutvalget kommer bare med en innstilling. Det er opp til politikerne å foreta de siste vurderingene før et eventuelt vedtak om omlegging kan fattes.

Men én ting er sikkert: Forslagene vil, som Einarsson har antydet, skape reaksjoner.

Noen frykter at enda en omlegging vil resultere i noen kaotiske år, der selve omstillingsprosessen vil kreve så mye at det på kort sikt vil svekke filmstrukturen, snarere enn å forbedre den.

Samtidig vil en mer oversiktelig ordning på lengre sikt kunne styrke en filmstruktur som har gjort seg sårbar ved sin kompleksitet. Det er ikke alltid politikerne har forstått strukturen nettopp fordi den ser ulogisk ut på tegnebrettet.

Målet bør uansett være at de ulike organisasjonenes identitet defineres klarere, og at samspillet mellom alle leddene i filmstrukturen blir mer dynamisk, enten de blir underlagt hverandre eller ikke.

Får vi et større filminstitutt?

I morgen kommer innstillingen fra arbeidsutvalget som skal gjennomgå støttesystemet for film. Mye tyder på at flertallet vil gå inn for et større filminstitutt som skal underlegge seg Filmfondet.

I morgen kommer innstillingen fra arbeidsutvalget som skal gjennomgå støttesystemet for film. Mye tyder på at flertallet vil gå inn for et større filminstitutt som skal underlegge seg Filmfondet.

Fredag 8. desember kommer innstillingen fra arbeidsutvalget som skal gjennomgå støttesystemet for film. Det knytter seg selvsagt stor spenning til konklusjonen. Til Rushprint fortalte leder for utvalget Kristenn Einarsson i forrig uke at han forventet reaksjoner på alle felter. Men han håpet andre også vil få et ”overordnet, helhetlig syn på dette”.

Slik snakker bare en leder for et utvalg som ønsker å ta noen sentrale grep. Det kan være liten tvil om at dette helhetlige synet har fått gjennomslag innad i utvalget, som etter hva Rushprint erfarer, vil gå inn for å samle hele filmstøtten inn under ett og samme tak – det vil si Norsk filminstitutt.

Mye tyder altså på at Norsk filmfond, som ble etablert som en prøveordning under den forrige omleggingen i 2001, vil bli foreslått underlagt NFI.

Einarsson understrekte nytten av å ha med Henning Camre fra Det danske filminstituttet i utvalget, og la ikke skjul på at utvalget har skjelt til den danske og svenske modellen. Camre er direktør for et allmektig dansk filminstitutt som har samlet hele filmfeltet inn under sine beskyttende vinger, og som kan vise til en effektivitet som er misunnelsesverdig. Han er på mange måter den fremste strategiske spilleren bak det danske filmeventyret. Etter hva vi har forstått har ikke Camre sløst med tiden som medlem av utvalget, der han sterkt har fremmet en mer helhetlig løsning for den norske filmstrukturen.

Filmutvalget kommer bare med en innstilling. Det er opp til politikerne å foreta de siste vurderingene før et eventuelt vedtak om omlegging kan fattes.

Men én ting er sikkert: Forslagene vil, som Einarsson har antydet, skape reaksjoner.

Noen frykter at enda en omlegging vil resultere i noen kaotiske år, der selve omstillingsprosessen vil kreve så mye at det på kort sikt vil svekke filmstrukturen, snarere enn å forbedre den.

Samtidig vil en mer oversiktelig ordning på lengre sikt kunne styrke en filmstruktur som har gjort seg sårbar ved sin kompleksitet. Det er ikke alltid politikerne har forstått strukturen nettopp fordi den ser ulogisk ut på tegnebrettet.

Målet bør uansett være at de ulike organisasjonenes identitet defineres klarere, og at samspillet mellom alle leddene i filmstrukturen blir mer dynamisk, enten de blir underlagt hverandre eller ikke.

MENY