Uno og Den brysomme mannen traff henholdsvis publikum og kritikere. Og produsent Jørgen Storm Rosenberg utvikler gjerne sin ”annenhver”-taktikk i Rubicon Film. Men han frykter at Filmfondets regelverk vil gjøre at det blir enda vanskeligere å lage filmer som Den brysomme mannen i framtiden.
Uno og Den brysomme mannen traff henholdsvis publikum og kritikere. Og produsent Jørgen Storm Rosenberg utvikler gjerne sin ”annenhver”-taktikk i Rubicon Film. Men han frykter at Filmfondets regelverk vil gjøre at det blir enda vanskeligere å lage filmer som Den brysomme mannen i framtiden.
Jørgen Storm Rosenberg har i norsk målestokk gjort en kometkarriere som produsent. Etter produsentlinja på filmskolen startet han produksjonsselskapet Tordenfilm, som stod bak kjempesuksessen Uno i 2004 – og kritikerroste Den brysomme mannen og Sønner i 2006. Nå skal han lede Rubicon Film. Men hvordan?
– Det er ganske enkelt. Dramaavdelingen er lagt ned, og vi har laget et eget as under Rubicon – Rubicon Film as – som skal produsere film, tv-serier og dokumentarfilmer. Fiksjonen er satt i høysetet, så film og tv-serier går først – men alle tre er viktige, sier Storm Rosenberg.
Som vil fortsette å jobbe slik han har gjort hittil.
– Jeg vil gjøre det jeg har gjort tidligere: lage de filmene jeg ønsker å lage. Jeg vil ikke legge føringer på hva jeg vil lage og har ingen profil – derfor er det såpass stor forskjell mellom Uno og Den brysomme mannen. Det siste året har jeg jobbet med fire filmer, på forskjellige stadier, og jeg håper én eller to vil gå i innspilling i løpet av 2007. Jeg tar også over Kautokeino-filmen, som blir den første Rubicon Film produserer. Jeg skal sørge for at klippen blir så bra som mulig og at filmen kommer hjem – og ut til folk, både i Norge og i resten av verden, sier han.
Hverdagen er annerledes Rubicon enn i Tordenfilm.
– Det å være leder for Rubicon Film er også litt administrativt, noe jeg har bakgrunn i fra Tordenfilm. Så jeg må bruke tid på å være leder, ikke bare produsent. En av grunnene til å gå til en sånn stilling er at jeg vil lage så mye film som mulig. I et selskap som Rubicon er det lettere å få til det. I Tordenfilm var det en litt annen hverdag. I Rubicon kan jeg drive mer utvikling samtidig, og mer produksjon samtidig, på grunn av et større apparat med mer penger, gjennom blant annet en utviklingspott. Det er ikke lett å drive et lite selskap når man har to filmer, som Den brysomme mannen og Sønner, samtidig. Vi ble altfor små – økonomisk, logistisk og kapasitetsmessig. Men Tordenfilm har ikke gått i jorda. Selskapet kommer til å fortsette, og de har nok noe på gang, forteller Storm Rosenberg.
Han mener det er viktig å forstå at ikke alle norske filmer må nå 100 000 besøkende, og synes ikke Den brysomme mannens 32 000 solgte billetter er skuffende.
– Er det noe galt i det? Noen filmer skal ikke nå 100 000, og det trodde vi heller aldri med Den brysomme mannen. Vårt mål var Cannes og utlandet, og det har vi til dels klart. Cannes åpnet mange dører, og jeg tror vi fikk til maks i Norge. Og så kan man spørre seg om vårlansering i mai var lurt eller dumt. Veldig mange på gata har hørt om filmen, men de har ikke sett den. Folk går ikke og ser sånne filmer. Men 32 000 er ganske mange mennesker – tenk landskamper på Ullevaal eller en gullplate ved 25 000 solgte cd-er, sier han.
Han ser ingen grunn til ikke å fortsette ”annenhver”-taktikken – der en utpreget kommersiell film etterfølges av et mer kunstnerisk ambisiøst prosjekt.
– Jeg hadde tjent penger på Uno og kunne bruke av overskuddet inn i Den brysomme mannen. Og jeg kan gjøre sånn i Rubicon også. Man kan ikke gamble med penger heller, men kanskje en ”annenhver”-taktikk kan være en god retning. Da er man litt forpliktet etter at pengene kommer inn. Det var greit etter Uno-suksessen å forsøke å nå en annen type høyder. Og jeg mener det er viktig å lage denne type film, selv om de ikke når opp publikumsmessig. Filmfondet må også se det. Og derfor trenger disse filmene enda mer støtte. Hvis man får 60 prosent av fondet, er det hardt å finne 40 prosent fra folk som vet de ikke vil tjene inn pengene med det første. Hvis vi skal ha den typen film som Den brysomme mannen i Norge, som får toppkarakterer og kommer ut, må vi få mer støtte. Det utvikler norsk film, mener Storm Rosenberg.
Han mener penger fra suksesser bør låses til utvikling.
– I 2005 kom nye regler, hvor fondet skal ha 30 eller 35 prosent tilbakebetaling. Kanskje fondet gjør at vi ikke får filmer som Den brysomme mannen framover? Fondet kan ende opp med å skyte seg selv i foten, og vi kan få mindre mangfold enn vi ønsker. Men det går to-tre år før en kan se konsekvensene av slike regler. Små selskaper kan gå konkurs, siden man må ha penger til utvikling av prosjekter. I stedet for at pengene går tilbake til fondet, bør de låses til utvikling. Det er en bedre løsning, synes han.
Storm Rosenberg avventer nå Filmfondets utdeling av midler i 50/50-ordningen i januar.
– Vi har en film inne på 50/50-ordningen nå. Hvis vi får penger, går vi i innspilling 11. april. Jeg tror vi vil få pengene. Filmen er en ungdomsfilm, en kommersiell film – og sånn sett fortsetter jeg den ”annenhver”-taktikken min, ler han.
Uno og Den brysomme mannen traff henholdsvis publikum og kritikere. Og produsent Jørgen Storm Rosenberg utvikler gjerne sin ”annenhver”-taktikk i Rubicon Film. Men han frykter at Filmfondets regelverk vil gjøre at det blir enda vanskeligere å lage filmer som Den brysomme mannen i framtiden.
Uno og Den brysomme mannen traff henholdsvis publikum og kritikere. Og produsent Jørgen Storm Rosenberg utvikler gjerne sin ”annenhver”-taktikk i Rubicon Film. Men han frykter at Filmfondets regelverk vil gjøre at det blir enda vanskeligere å lage filmer som Den brysomme mannen i framtiden.
Jørgen Storm Rosenberg har i norsk målestokk gjort en kometkarriere som produsent. Etter produsentlinja på filmskolen startet han produksjonsselskapet Tordenfilm, som stod bak kjempesuksessen Uno i 2004 – og kritikerroste Den brysomme mannen og Sønner i 2006. Nå skal han lede Rubicon Film. Men hvordan?
– Det er ganske enkelt. Dramaavdelingen er lagt ned, og vi har laget et eget as under Rubicon – Rubicon Film as – som skal produsere film, tv-serier og dokumentarfilmer. Fiksjonen er satt i høysetet, så film og tv-serier går først – men alle tre er viktige, sier Storm Rosenberg.
Som vil fortsette å jobbe slik han har gjort hittil.
– Jeg vil gjøre det jeg har gjort tidligere: lage de filmene jeg ønsker å lage. Jeg vil ikke legge føringer på hva jeg vil lage og har ingen profil – derfor er det såpass stor forskjell mellom Uno og Den brysomme mannen. Det siste året har jeg jobbet med fire filmer, på forskjellige stadier, og jeg håper én eller to vil gå i innspilling i løpet av 2007. Jeg tar også over Kautokeino-filmen, som blir den første Rubicon Film produserer. Jeg skal sørge for at klippen blir så bra som mulig og at filmen kommer hjem – og ut til folk, både i Norge og i resten av verden, sier han.
Hverdagen er annerledes Rubicon enn i Tordenfilm.
– Det å være leder for Rubicon Film er også litt administrativt, noe jeg har bakgrunn i fra Tordenfilm. Så jeg må bruke tid på å være leder, ikke bare produsent. En av grunnene til å gå til en sånn stilling er at jeg vil lage så mye film som mulig. I et selskap som Rubicon er det lettere å få til det. I Tordenfilm var det en litt annen hverdag. I Rubicon kan jeg drive mer utvikling samtidig, og mer produksjon samtidig, på grunn av et større apparat med mer penger, gjennom blant annet en utviklingspott. Det er ikke lett å drive et lite selskap når man har to filmer, som Den brysomme mannen og Sønner, samtidig. Vi ble altfor små – økonomisk, logistisk og kapasitetsmessig. Men Tordenfilm har ikke gått i jorda. Selskapet kommer til å fortsette, og de har nok noe på gang, forteller Storm Rosenberg.
Han mener det er viktig å forstå at ikke alle norske filmer må nå 100 000 besøkende, og synes ikke Den brysomme mannens 32 000 solgte billetter er skuffende.
– Er det noe galt i det? Noen filmer skal ikke nå 100 000, og det trodde vi heller aldri med Den brysomme mannen. Vårt mål var Cannes og utlandet, og det har vi til dels klart. Cannes åpnet mange dører, og jeg tror vi fikk til maks i Norge. Og så kan man spørre seg om vårlansering i mai var lurt eller dumt. Veldig mange på gata har hørt om filmen, men de har ikke sett den. Folk går ikke og ser sånne filmer. Men 32 000 er ganske mange mennesker – tenk landskamper på Ullevaal eller en gullplate ved 25 000 solgte cd-er, sier han.
Han ser ingen grunn til ikke å fortsette ”annenhver”-taktikken – der en utpreget kommersiell film etterfølges av et mer kunstnerisk ambisiøst prosjekt.
– Jeg hadde tjent penger på Uno og kunne bruke av overskuddet inn i Den brysomme mannen. Og jeg kan gjøre sånn i Rubicon også. Man kan ikke gamble med penger heller, men kanskje en ”annenhver”-taktikk kan være en god retning. Da er man litt forpliktet etter at pengene kommer inn. Det var greit etter Uno-suksessen å forsøke å nå en annen type høyder. Og jeg mener det er viktig å lage denne type film, selv om de ikke når opp publikumsmessig. Filmfondet må også se det. Og derfor trenger disse filmene enda mer støtte. Hvis man får 60 prosent av fondet, er det hardt å finne 40 prosent fra folk som vet de ikke vil tjene inn pengene med det første. Hvis vi skal ha den typen film som Den brysomme mannen i Norge, som får toppkarakterer og kommer ut, må vi få mer støtte. Det utvikler norsk film, mener Storm Rosenberg.
Han mener penger fra suksesser bør låses til utvikling.
– I 2005 kom nye regler, hvor fondet skal ha 30 eller 35 prosent tilbakebetaling. Kanskje fondet gjør at vi ikke får filmer som Den brysomme mannen framover? Fondet kan ende opp med å skyte seg selv i foten, og vi kan få mindre mangfold enn vi ønsker. Men det går to-tre år før en kan se konsekvensene av slike regler. Små selskaper kan gå konkurs, siden man må ha penger til utvikling av prosjekter. I stedet for at pengene går tilbake til fondet, bør de låses til utvikling. Det er en bedre løsning, synes han.
Storm Rosenberg avventer nå Filmfondets utdeling av midler i 50/50-ordningen i januar.
– Vi har en film inne på 50/50-ordningen nå. Hvis vi får penger, går vi i innspilling 11. april. Jeg tror vi vil få pengene. Filmen er en ungdomsfilm, en kommersiell film – og sånn sett fortsetter jeg den ”annenhver”-taktikken min, ler han.
