A Nightmare on Elm Street er kåret til tidenes skumleste slasherfilm. Fritt vilt-regissør Roar Uthaug mener det er fullt fortjent, men savner spesielt én film på listen over de mest skremmende filmene.

I en fersk kåring av tidenes mest skremmende slasherfilmer, foretatt av Yahoo! Entertainment og 1000 nettbrukere, troner Wes Cravens film fra 1984 øverst, foran et kobbel nyere og eldre slasherfilmer:

1 A Nightmare on Elm Street
2 Saw
3 The Texas Chainsaw Massacre
4 Halloween
5 Candyman
6 Friday the 13th
7 Scream
8 Hostel
9 Child’s Play
10 I Know What You Did Last Summer

I helgen brakåpnet den norske slasherfilmen Fritt vilt med et halvt hundre tusen blodsugne besøkende på landets popkornsentraler. Flere av filmene på skrekklista har skremt og inspirert regissør Roar Uthaug.

– Når lista er begrenset til slasher, og ikke gjelder all skrekkfilm, ser det greit ut. Jeg skjønner at A Nightmare on Elm Street topper lista. Den har jo det beste fra begge verdener: Freddy Krueger er en slasher-karakter, men det fins også overnaturlige drømmegreier blandet i virkeligheten. Det synes jeg ofte kan være ennå mer skummelt enn ren slasher. Som i The Grudge. Krueger spiller på begge deler, og man vet aldri hvor han kan dukke opp. Fredag 13.-filmene er i så måte kanskje ikke så skumle, sier Uthaug.

Han så Freddy Krueger for første gang under lite optimale forhold.

– Jeg så den på en utrolig dårlig videokopi da jeg gikk på ungdomsskolen. En fyr hadde fått tak i en uklippet kopi, med tidskode i bildet og greier. Men det gjorde faktisk at det ble litt ekstra skummelt: Man så jo ikke alltid hva som skjedde. Det viktige for oss var at filmen var uklippet. Slike filmer ble jo ofte sensurert på norske kinoer, forteller Uthaug.

Som ikke har rukket å se de nyeste filmene på lista.

– Jeg har ikke sett Saw eller Hostel. Men det jeg har hørt er at de virker veldig realistiske.

Under forarbeidet til Fritt vilt hadde han flere stilistiske forbilder.

– Den originale The Texas Chainsaw Massacre er mye skumlere enn remaken, men i arbeidet med Fritt vilt har vi sett mye på remaken, fordi den har en kul moderne look. Sånn skrekkfilm-betraktet er den første mye eklere, med en mer dokumentarisk søttitallsfeel på det. Halloween er det så utrolig lenge siden jeg har sett, mens Candyman har noe av de samme trekkene som A Nightmare on Elm Street. Candyman har også noen overnaturlige innslag. Som at man skal se i et speil og telle til fem, eller noe sånt. Man får litt lyst til å gjøre det etter å ha sett filmen. Den har jeg forresten også sett på en dårlig videokopi, forteller han.

Listas nedre halvdel inneholder flere favoritter.

– Fredag 13. er en klassiker, en av de første filmene med maskert morder som dreper tenåringer. Jason tok seg opp etter hvert. I den første filmen er det vel mora eller noe sånt som dreper dem. Men han blir jo senere ikonisk med hockeymaske og machete. Skrik og I Know What You Did Last Summer har jeg faktisk sett på kino. Skrik er ikke så skummel kanskje. Der er det litt for mye tull. Men det er en underholdende film. I Know What You Did Last Summer har ikke like mye ironi, og er mye kulere og skumlere. Child’s Play er også veldig morsom. Det er kult at en sånn dukke, Chucky, som man har hjemme, ”goes bad”. Filmen tar tak i noe hverdagslig og gjør det ondskapsfullt, mener han.

Som savner særlig én slasherfilm på lista.

– Det er mange klassiske italienske slashere, som Dario Argentos Opera, for eksempel, sier Uthaug.

Han er strålende fornøyd med at anmelderne ikke hakket ham i småbiter og at Fritt vilts foreløpige liv på kino puster svært godt.

– Det er veldig gøy. Jeg ble veldig lettet av anmeldelsene. Jeg var redd for at det kunne gå begge veier, men vi fikk noen firere og femmere også, og selvsagt noen toere. Det ble sånn jeg hadde håpet på. Det er kjempegøy at publikum ser filmen – detkraftig markedsført, med premierearrangementer og evenementer, litt larger than life, sier han.