Talentpotten New Danish Screen har hatt internasjonal suksess med å la regissører utforske filmspråket på lave budsjetter. – Men det er ikke for øyeblikkelig suksess vi lager filmene, forteller kunstnerisk leder Vinca Wiedemann.

Alle langfilmene som hittil er produsert med midler fra NDS har hatt suksess ved store filmfestivaler: dobbeltvinneren En Soap (se foto) i Berlin, Princess i Directors’ Fortnight i Cannes og Offscreen i Venezia. Vinca Wiedemann er kunstnerisk leder for talentutvikling ved Det Danske Filminstitut, og mener forklaringen på suksessen er enkel.

– Hvis man utfordrer talentene på den riktige måten, medfører det at de blomstrer og at det kommer gode ting fram, mer enn vi hadde turt håpe på. De tre første filmene har det gått helt overveldende godt med, i steder som Cannes, Berlin, Venezia og Toronto. Det viser at de representerer noe nytt og framsynt. Men det er viktig å påpeke at det er ikke for øyeblikkelig suksess vi lager dem. En interessant feiltakelse kan være like interessant på lengre sikt. Det er viktig å huske på, mener hun.

Målet er å utvikle både den enkelte filmskaper og den danske filmbransjen som helhet.

– New Danish Screen er en ordning for talentutvikling, som ikke bare handler om å bli dyktig, men om å oppmuntre folk til å følge sine egne personlige veier. Og i et større perspektiv – om nye veier for dansk film. Dette er et forsøk på å framtidssikre på et tidspunkt det går godt. Da er det en iboende fare for å ikke fornye seg selv, forteller hun.

Wiedemann er opptatt av at filmbransjen selv initierer prosjektene i ordningen.

– Et grunnleggende prinsipp er at det ikke er vi som lager filmer, men at vi støtter initiativer. De skal være fundert i filmmiljøet og ikke lages fordi det er bruk for dem, men fordi de som vil lage filmene, tror på dem. På grunn av dette er vi opptatt av team – med produsenter, manusforfattere og regissører. Man kan ikke søke uten en regissør, men man kan søke uten en produsent, hvis man ikke ennå har bestemt seg og flere produsenter er interessert. Og man kan søke bare med et idéopplegg. Deretter får man et ”Letter of Interest”, og vi reserverer pengene, slik at man er i konkurranse med egne ambisjoner, og ikke andre. Alt – inkludert manusutviklingsstøtte og produksjonsstøtte – skjer samme sted, som ledd i en organisk kjede. Dette gjør det hele ubyråkratisk, forteller hun.

Det kreves ikke kinodistribusjon, og prosjektene behøver heller ingen ekstern finansiering, men kan ha det hvis man ønsker.

– Vi ber ikke om én type film, og det er kunstnerisk frihet hos regissøren. Mange vil derfor fortsette å lage film her, selv om det er meningen at man bare skal lage en film og så gå videre. En stor fordel er at det ikke behøver å være noen annen finansiering. Alle mulige mennesker trenger ikke ha en mening om hvert skritt i manuskriptet. Dette gir frihet, mener hun.

NDS støtter både korte og lange fiksjonsfilmer.

– Dette er en low-budget-støtteordning, men filosofien er at low-budget også kan være en kunstnerisk stimulans, så lenge det ikke går ut på besparinger. Støttebeløpet er avhengig av formatet. Har du et godt prosjekt, og du kan sannsynliggjøre at du kan gjøre det, så får du penger. Det er faste pengeposer, sier hun.

Ordningen retter seg både mot debutanter og mer erfarne filmskapere.

– Det er to målgrupper: manifesterte talenter, som akkurat er ferdig med filmskoler eller lignende, og de som har debutert, men som vil prøve noe helt annet, noe eksperimenterende og innovativt. En uerfaren regissør kan slik komme med en erfaren produsent og motsatt. Det er en individuell vurdering. I Danmark har vi en tradisjon med arbeid på tvers av generasjoner, og En soap, for eksempel, hadde en erfaren manusforfatter, men en spillefilmsdebuterende regissør, sier Wiedemann.

Hun tror ordningen kan ha overføringsverdi til andre land, men tror Norges annerledes organiserte støttesystem kan være et hinder.

– Hos oss er ett filminstitutt ansvarlig for all type støtte. Man får støtte til utvikling og produksjon fra samme sted. Så det er noen organisatoriske ting som er forskjellige. Og man må alltid ta utgangspunkt i egen tradisjon. Men jeg tror saktens man kan bli inspirert av det vi har gjort i Danmark, sier hun.

Hun mener det er viktig med filmerfaring blant de bevilgende.

– Jeg har jobbet som spillefilmkonsulent før, og har erfaring derfra. Vi er opptatt av å ha ledere som har praktisk erfaring med filmproduksjon, og som vet hva de kunstneriske prosessene går ut på. Jeg er utdannet filmklipper og har skrevet manuskripter, forteller hun.

Wiedemann håper avtalen for NDS fornyes, forbedres og utvides til våren.

– Vi har en fireårig avtale som utløper ved nyttår. Den skal forhandles på nyåret. Vi håper, men er spent på om vi får fortsette. Vi håper på mer penger og at dokumentarområdet kommer inn hos oss. I tider hvor man bryter sjangrene ned er det naturlig, mener hun.