Den franske filmregissøren Robert Guédiguian gikk hardt ut mot tyrkiske myndigheter under filmfestivalen i Roma. Med sin nye film Armenia berører han det samme folkemordet som Nobelprisvinner Orhan Pamuk nylig ble forsøkt fengslet for å ha skrevet om.
Den franske filmregissøren Robert Guédiguian gikk hardt ut mot tyrkiske myndigheter under filmfestivalen i Roma. Med sin nye film Armenia berører han det samme folkemordet som Nobelprisvinner Orhan Pamuk nylig ble forsøkt fengslet for å ha skrevet om.
Tyrkiske myndigheter er på alerten for tiden. Først ble Orhan Pamuk tildelt Nobelprisen i litteratur. Han er forfatteren som tyrkiske myndigheter ville fengsle fordi han nevnte den tyrkiske massakren på armenerne under og etter første verdenskrig. Uken etter erklærte en fransk domstol det ulovlig å benekte at disse massakrene fant sted, noe tyrkiske myndigheter fortsatt gjør den dag i dag. Og denne uken ble en ny fransk film som omtaler massakren vist under filmfestivalen i Roma, der regissøren Robert Guédiguian, en av Frankrikes mest profilerte regissører, gikk hardt ut og støttet den franske domstolens lovvedtak. Guédiguian er selv halvt armener og hevder han med Armenia (foto) har funnet tilbake til sine røtter.
– Det eksisterer allerede en lov som gjør det straffbart å benekte holocaust og overgrepene i de franske koloniene, påpekte han under en pressekonferanse før visningen av filmen i Roma. Derfor mente han det var på høy tid med en lov mot benektelsen av massakren på armenerne.
I over 75 år har armenerne omtalt massakren som «sitt holocaust», og som hovedårsak til at armenerne i dag lever spredt over hele verden. Massakren, eller folkemordet, skal ha funnet sted i årene mellom 1915-18, den gangen halvannen millioner armenere som levde under det ottomanske riket ble drept av tyrkiske militære og halvmilitære styrker. Det var på andre siden av Tyrkias grense østover, ved fjellet Ararat – der bibelen hevder at Noahs ark til slutt strandet – at uhyrlighetene skal ha funnet sted.
Det var den samme massakren den kanadiske Atom Egoyan skildret i Ararat – en film som hadde premiere på norske kinoer for tre år siden. Den gangen forsøkte tyrkiske myndigheter å hindre filmen fra å bli vist i Cannes. Da strategien ikke lyktes, ble «kommisjonen mot falske beskyldninger om massakre» nedsatt for å motarbeide filmen. Samtidig hevdet den tyrkiske ambassadøren i Canada at Tyrkia skulle lage sin egen film, om de overgrep som angivelig var begått av russiske og armenske styrker mot tyrkiske statsborgere i samme perioden som Ararat utspiller seg. Filmen har ennå ikke sett dagens lys.
Den franske filmregissøren Robert Guédiguian gikk hardt ut mot tyrkiske myndigheter under filmfestivalen i Roma. Med sin nye film Armenia berører han det samme folkemordet som Nobelprisvinner Orhan Pamuk nylig ble forsøkt fengslet for å ha skrevet om.
Den franske filmregissøren Robert Guédiguian gikk hardt ut mot tyrkiske myndigheter under filmfestivalen i Roma. Med sin nye film Armenia berører han det samme folkemordet som Nobelprisvinner Orhan Pamuk nylig ble forsøkt fengslet for å ha skrevet om.
Tyrkiske myndigheter er på alerten for tiden. Først ble Orhan Pamuk tildelt Nobelprisen i litteratur. Han er forfatteren som tyrkiske myndigheter ville fengsle fordi han nevnte den tyrkiske massakren på armenerne under og etter første verdenskrig. Uken etter erklærte en fransk domstol det ulovlig å benekte at disse massakrene fant sted, noe tyrkiske myndigheter fortsatt gjør den dag i dag. Og denne uken ble en ny fransk film som omtaler massakren vist under filmfestivalen i Roma, der regissøren Robert Guédiguian, en av Frankrikes mest profilerte regissører, gikk hardt ut og støttet den franske domstolens lovvedtak. Guédiguian er selv halvt armener og hevder han med Armenia (foto) har funnet tilbake til sine røtter.
– Det eksisterer allerede en lov som gjør det straffbart å benekte holocaust og overgrepene i de franske koloniene, påpekte han under en pressekonferanse før visningen av filmen i Roma. Derfor mente han det var på høy tid med en lov mot benektelsen av massakren på armenerne.
I over 75 år har armenerne omtalt massakren som «sitt holocaust», og som hovedårsak til at armenerne i dag lever spredt over hele verden. Massakren, eller folkemordet, skal ha funnet sted i årene mellom 1915-18, den gangen halvannen millioner armenere som levde under det ottomanske riket ble drept av tyrkiske militære og halvmilitære styrker. Det var på andre siden av Tyrkias grense østover, ved fjellet Ararat – der bibelen hevder at Noahs ark til slutt strandet – at uhyrlighetene skal ha funnet sted.
Det var den samme massakren den kanadiske Atom Egoyan skildret i Ararat – en film som hadde premiere på norske kinoer for tre år siden. Den gangen forsøkte tyrkiske myndigheter å hindre filmen fra å bli vist i Cannes. Da strategien ikke lyktes, ble «kommisjonen mot falske beskyldninger om massakre» nedsatt for å motarbeide filmen. Samtidig hevdet den tyrkiske ambassadøren i Canada at Tyrkia skulle lage sin egen film, om de overgrep som angivelig var begått av russiske og armenske styrker mot tyrkiske statsborgere i samme perioden som Ararat utspiller seg. Filmen har ennå ikke sett dagens lys.
