– Som sjangerfilmregissør må man ha publikum i tankene og levere til forventningene til sjangeren. Samtidig må man unngå klisjeene, sier regissør Alexander Eik om crazykomedien Kalde føtter.

Kalde føtter var i motsetning til Fritt vilt aldri inne til konsulentvurdering, forteller regissør Alexander Eik, som tidligere har hatt suksess med den romantiske komedien Kvinnen i mitt liv (2003).

– Kalde føtter gikk rett til markedsvurdering. Nordisk film vet hvilke prosjekter du skal søke med der, og filmen var definitivt et prosjekt for markedsstøtteordningen, sier Eik.

Han mener mangfoldet i norsk film har vunnet publikums tillit de seneste årene.

– Omleggingen av støtteapparatet i 2001 er kanskje det heldigste grepet i norsk filmpolitikk i manns minne. Vi har fått et mangfold i norsk filmproduksjon, som vi ikke har sett maken til siden 1950-tallet. Og dette er basisen for suksessen de siste fem årene. Først og fremst har tilliten til norsk film blitt styrket gjennom publikumsfilmene, filmer som er seg sitt publikum bevisst og ikke fungerer som en katalysator for auteurens egosentriske uttrykksbehov, sier Eik.

Han frykter ikke kritikerne.

– Jeg tror nøkkelen til norsk filmsuksess ligger i mangfoldet. At en film som Den brysomme mannen gjør det godt i Cannes har vist seg å ikke ha noen betydning for publikumstallet – dessverre. Men det signaliserer overfor det norske folk at norsk film også etter hvert leverer kvalitet på et internasjonalt nivå. Men festivaldeltakelse og priser har like mye å si for publikumstall som kritikker – det vil si svært lite. Hvis man skulle delt inn årets norske filmer etter gjennomsnittlig terningkast, ville hovedtrekket vært at jo høyere snitt, jo lavere besøkstall på kino, sier han.

Eik håper selv på varierte kritikker.

– Min drømmesituasjon hadde vært å få fullstendig slakt av en litt eldre, prippen anmelder, samtidig som filmen får positiv omtale blant bloggere på nettet. Da tror jeg vi vil se høye besøkstall på kino. Det hadde vært utrolig kult å en ener av…, jeg vil ikke nevne navn. Da vil vi bruke det i markedsføringen, med alder og alt. En film som denne er ikke avhengig av kritikker i det hele tatt. Man trenger bare penger til markedsføring. Denne type film kommuniserer så tydelig hva den er og hva den står for. På filmer som er mer utydelige, vil kritikken være viktigere. Gode kritikker vil selvsagt være en hyggelig bonus, men det er ikke noe vi er avhengig av for å selge billetter, forteller han.

Han mener publikum må få det de ønsker.

– Som sjangerfilmregissør må man ha publikum i tankene og levere opp til forventningene til sjangeren. Samtidig må man unngå klisjeene. Man jobber i spennet mellom forventning og klisjé: Vi skal gi folk det de vil ha, men samtidig på en måte de ikke har sett før, en ny vri. Noe av det kjedeligste som finnes er ”perfekte” sjangerfilmer. Min jobb er å forholde meg til de rammene sjangeren setter og tilføre særpreg og originalitet, sier han.
Eik mener det er viktig at filmen enkelt kommuniserer hva den er.

– Det var Oslo Kinematografers Christin Berg som kalte filmen ”en reinspikka trashkomedie”, og det er en god beskrivelse. Men det er også sterke elementer av screwball, og filmen er en ungdomskomedie i American Pie-tradisjonen, sier han.

Eik skulle ønske premieren var utsatt et par uker, for å få avstand til Fritt vilt.

– Jeg tror det finnes en synergieffekt. Når folk forbinder norsk film med noe positivt, blir terskelen lavere for å løse billett til en ny norsk film. At Fritt vilt gjør suksess er utelukkende positivt for Kalde føtter, som i stor grad henvender seg til en overlappende målgruppe. Men jeg skulle ønske at vi lå en eller to uker til bak den. Ideelt sett hadde vi hatt litt mer rom mellom oss, sier han.

Som i fremtiden vil skrive mer selv.

– Jeg kommer ikke til å lage komedier for evig. Jeg har fått utviklingsstøtte i fondet på et prosjekt som heter Moby, som jeg skriver selv. Og da blir jeg jo faktisk auteur, ler han.

Produsent Brede Hovland mener markedsføringen er svært viktig.

– Hver film har sitt publikum. Det kan man ikke se på papiret, men har med buzz og markedsføring å gjøre. Produsenter og distributører liker nå å bruke mer penger på markedsføring, og det gir økte billettinntekter. Det har vært en tendens tidligere til at det er blitt satt av lite til markedsføring, sier han.

Hovland har satt kreftene inn mot ungdommene.

– Vi har tenkt ungdomssegmentet, med trailere på TV2 og TV3 og nettsteder som blink, kjendis.no og på chatbrowseren msn. Vi er også synlige i urbane strøk, på t-bane, trikk og buss. Det er vår strategi. Man ser ut fra plakaten at dette ikke er noe seriøst drama. Den formidler det filmen er, sier han.

Altså en ”reinspikka trashkomedie”.

– Filmen er en reinspikka trashkomedie, en komedie som er veldig unorsk i stilen, men norsk i innhold. Den er lik i crazyness med American Pie og There’s Something About Mary. Filmen er en sjangerfilm det ikke er laget noe lignende av i Norge. Vi har prøvd å gjøre noe nytt. Stilen blander for eksempel 1950 med 2006, forteller han.

Han tror filmen vil gå godt.

– Jeg føler ikke at vi tar sjanser. Jeg tror publikum vil se den. Det har vært tradisjon for kunstnerisk gode filmer i Norge, men vi ser med Fritt vilt at det funker. Jeg tror ikke vi greier å nå tallene til Fritt vilt, som har hatt en fantastisk buzz og markedsføring. Men det er kjempebra at folk ser norsk film, sier Hovland.

Som håper den markedsbaserte støtteordningen blir utvidet.
– Jeg synes den markedsbaserte ordningen er utrolig positiv, og jeg håper at den blir utviklet videre. Fondet har etterlyst privat kapital, og denne ordningen gjør at produsentene får større spillerom. Det er viktig at vi skaper filmer for et bredere publikum, mener han.