Fra havari til mytteri?

Produsentforeningen reagerer kraftig på at Norske filmregissører har sendt ut en ”Regiavtale for spillefilm” som ikke er underskrevet av produsentene. Et avtalehavari er blitt mytteri, mener produsentene.

Produsentforeningen reagerer kraftig på at Norske filmregissører har sendt ut en ”Regiavtale for spillefilm” som ikke er underskrevet av produsentene. Et avtalehavari er blitt mytteri, mener produsentene.

Norske filmregissører sendte først ut ”Regiavtale for spillefilm” til filmbransjen. Deretter reagerte Produsentforeningens generalsekretær Leif Holst Jensen med å påpeke at dette ”er ikke et avtaleverk som produsentene er bundet av”, samtidig som han ber produsentene ”om ikke å akseptere denne avtalen, som er et forslag som ensidig vektlegger regissørenes interesser”.
Så forklarte daglig leder Georg Panzer og avtroppende forbundsleder Nina Grünfeld i Norske filmregissør at avtalen er sendt ut fordi ”nåværende situasjon ikke anses som holdbar” og at ”Vi ønsker ikke å vente på Produsentforeningen lengre”.
Gjennom mange år har Norske filmregissører forsøkt å få med Produsentforeningen på en regiavtale, men etter nok et dialoghavari i februar i år, bestemte regiforbundet seg for å sende ut en avtale, uavhengig av produsentene. Produsentforeningen truer nå med krig i sitt tilsvar, og mener at havari er blitt mytteri.

Georg Panzer mener det er Norske filmregissørers rett å sende ut den anbefalte avtalen.

– Vi har sendt ut en anbefalt avtale til alle bransjeaktører. Noen dager etter fikk vi og øvrige bransjeaktører en epost med Produsentforeningens reaksjon på avtalen, noe vi måtte svare på. Produsentforeningen har åpenbart reagert på at vi har sendt ut avtale til alle aktører i bransjen. Det er selvsagt vår rett, og det er også viktig at alle i bransjen får kunnskap til at det nå foreligger en anbefalt regiavtale, sier han.

Panzer mener regissørene ble nødt til å gjøre dette alene.

– Vi har ikke fått til noen regiavtale med Produsentforeningen, selv om vi har vært i dialog i mange år. Derfor sender vi ut – som det er gjort blant annet i Danmark – en anbefalt regiavtale, forteller han.

Panzer reagerer på at Holst Jensen bruker ord som ”krig” i sitt tilsvar.

– Vi synes ikke krigsterminologien er riktig eller konstruktiv. De viser til avtalebrudd og urimeligheter, men vi har i brevs form bedt om svar uten å få det. Vi ønsker en fortsatt dialog, men de må respektere at vi vil ivareta regissørenes interesser, sier han.

Han mener det er positivt at Produsentforeningen nå vil se på avtalen.

– Vi ønsker å ta alvorlig det som Rambøll-rapporten har vist, at det er for lite profesjonalitet i vår bransje. Lappeteppet av avtaler har vært for dårlig. At Produsentforeningen nå vil komme med innspill, er fint. Vi vil ta hensyn til alle saklige innspill i en eventuell avtalerevisjon, sier han.

Panzer mener regiavtalen inneholder mange viktige punkter.

– Mange viktige forhold tas opp i avtalen, blant annet de ideelle interessene en opphavsmann har. Enkelte avtaler har vært i strid med åndsverkloven, og vi må overbevise produsentene gang på gang om dette. Det har også skjedd en utglidning med hensyn til sosiale kostnader som vi nå må insistere på. Vi har hatt en fin tradisjon i Norge hvor dette ikke har vært noe spørsmål. Men i den senere tid er det blitt slik at enkeltprodusenter forsøker å fjerne det. Vi ønsker også å legge opp til et rimelig vederlagsnivå i avtalen. Etter vår oppfatning er det for lavt. En annen stor mangel er ikke det stadige problemet med at royaltyavregninger ikke kommer rettidig, og at man må stadig vise til åndsverkslovens forarbeider for å få produsenten til å dekke kostnader ved royaltykontroll, selv der produsenten ikke leverer royaltyavregninger, sier han.

Aage Aaberge, styreformann i Produsentforeningen og produsent i Nordisk film, mener avtalen ikke henger i hop med virkeligheten, og støtter generalsekretær Holst Jensens reaksjon.

– Regissørene er i sin fulle rett til å sende ut hva som helst. Det er uproblematisk. Men virkeligheten vår er en helt annen. Det er utrolig mange forskjellige regijobber, fra én produksjon til den neste, og man kan ikke operere med en standardavtale. Det er ikke mulig å lage en fellesavtale, ikke i teorien en gang, mener han.

Aaberge mener særlig internasjonalt samarbeid umuliggjøres gjennom avtalene.

– Et annet problem med denne avtalen er at vi etter hvert forholder oss til en bransje utenfor Norge. Mange ideer korresponderer ikke med hva en internasjonal samarbeidspartner vil akseptere, sier han.

Han mener at også Norske filmregissører har latt være å svare på henvendelser.

– Det er del bakgrunnshistorie folk ikke kjenner til. For eksempel tok Produsentforeningen initiativ til et møte etter Svein og rotta-saken, men Regiforbundet responderte aldri. Samtidig har de gjennom mediene i mange år brukt en tøff og aggressiv ordlyd mot den norske produsentstand. Men vi har ikke alle de konfliktene Regiforbundet sier vi har. Jeg skjønner Leif Holst Jensens reaksjon veldig godt, jeg, sier Aaberge.

Han tror ikke hverdagen vil forandres for regissører og produsenter som resultat av denne avtalen.

– Dette forandrer ikke min virkelighet. Vi kommer til å fortsette å møte regissører til åpne, frie forhandlinger. De kan komme med advokat hvis de vil, noe enkelte gjør. Det handler til sist om vi blir enige eller ikke. Og til dags dato har jeg ikke opplevd at vi ikke har blitt enige, forteller han.

Panzer mener det er viktig å skille mellom enkeltsaker og overordnete saker.

– Jeg hører Aaberge trekker inn Svein og Rotta-saken. Det er mulig Produsentforeningen mener at vi var harde og urimelig i den sammenhengen, og det vil de nok mene vår oppfølging av Svein og Rotta-saken også vil bli. Vi må likevel klare å håndtere vanskelige enkeltsaker, samtidig som vi samarbeider med overordnede saker som dette, sier Panzer.

Regissør Hans Petter Moland mener Produsentforeningen overreagerer.

– Problemet med forhandlinger mellom produsenter og regissører er manglende kunnskap om plikter og rettigheter. Et utkast til kontrakt, utarbeidet av regissører, er ikke nødvendigvis noe produsentene vil godta. Men det er et verktøy regissører kan bruke i forhandlinger med produsenter. Jeg synes ikke det er noen grunn til å overreagere fra produsentenes side, sier han.

Moland mener en avtale forankret i norsk lov er et godt utgangspunkt for forhandling.

– I løpet av den tiden Norske filmregissører har eksistert, har det ikke lykkes å utarbeide en felles avtale med Produsentforeningen. Derfor er det utarbeidet et forslag, forankret i norsk lov. Et sted må man jo starte, og norsk lov er ikke et dumt sted. Da Norske filmregissører ble startet, var ryddighet rundt kontrakter noe av det første våre medlemmer uttrykte ønske om at forbundet skulle bidra til. Det at vi nå gjør det, kan ikke være negativt. Om man er enig eller ikke i innholdet i avtalen, er en annen sak.

Regiavtalen finnes på www.filmdir.no

Fra havari til mytteri?

Produsentforeningen reagerer kraftig på at Norske filmregissører har sendt ut en ”Regiavtale for spillefilm” som ikke er underskrevet av produsentene. Et avtalehavari er blitt mytteri, mener produsentene.

Produsentforeningen reagerer kraftig på at Norske filmregissører har sendt ut en ”Regiavtale for spillefilm” som ikke er underskrevet av produsentene. Et avtalehavari er blitt mytteri, mener produsentene.

Norske filmregissører sendte først ut ”Regiavtale for spillefilm” til filmbransjen. Deretter reagerte Produsentforeningens generalsekretær Leif Holst Jensen med å påpeke at dette ”er ikke et avtaleverk som produsentene er bundet av”, samtidig som han ber produsentene ”om ikke å akseptere denne avtalen, som er et forslag som ensidig vektlegger regissørenes interesser”.
Så forklarte daglig leder Georg Panzer og avtroppende forbundsleder Nina Grünfeld i Norske filmregissør at avtalen er sendt ut fordi ”nåværende situasjon ikke anses som holdbar” og at ”Vi ønsker ikke å vente på Produsentforeningen lengre”.
Gjennom mange år har Norske filmregissører forsøkt å få med Produsentforeningen på en regiavtale, men etter nok et dialoghavari i februar i år, bestemte regiforbundet seg for å sende ut en avtale, uavhengig av produsentene. Produsentforeningen truer nå med krig i sitt tilsvar, og mener at havari er blitt mytteri.

Georg Panzer mener det er Norske filmregissørers rett å sende ut den anbefalte avtalen.

– Vi har sendt ut en anbefalt avtale til alle bransjeaktører. Noen dager etter fikk vi og øvrige bransjeaktører en epost med Produsentforeningens reaksjon på avtalen, noe vi måtte svare på. Produsentforeningen har åpenbart reagert på at vi har sendt ut avtale til alle aktører i bransjen. Det er selvsagt vår rett, og det er også viktig at alle i bransjen får kunnskap til at det nå foreligger en anbefalt regiavtale, sier han.

Panzer mener regissørene ble nødt til å gjøre dette alene.

– Vi har ikke fått til noen regiavtale med Produsentforeningen, selv om vi har vært i dialog i mange år. Derfor sender vi ut – som det er gjort blant annet i Danmark – en anbefalt regiavtale, forteller han.

Panzer reagerer på at Holst Jensen bruker ord som ”krig” i sitt tilsvar.

– Vi synes ikke krigsterminologien er riktig eller konstruktiv. De viser til avtalebrudd og urimeligheter, men vi har i brevs form bedt om svar uten å få det. Vi ønsker en fortsatt dialog, men de må respektere at vi vil ivareta regissørenes interesser, sier han.

Han mener det er positivt at Produsentforeningen nå vil se på avtalen.

– Vi ønsker å ta alvorlig det som Rambøll-rapporten har vist, at det er for lite profesjonalitet i vår bransje. Lappeteppet av avtaler har vært for dårlig. At Produsentforeningen nå vil komme med innspill, er fint. Vi vil ta hensyn til alle saklige innspill i en eventuell avtalerevisjon, sier han.

Panzer mener regiavtalen inneholder mange viktige punkter.

– Mange viktige forhold tas opp i avtalen, blant annet de ideelle interessene en opphavsmann har. Enkelte avtaler har vært i strid med åndsverkloven, og vi må overbevise produsentene gang på gang om dette. Det har også skjedd en utglidning med hensyn til sosiale kostnader som vi nå må insistere på. Vi har hatt en fin tradisjon i Norge hvor dette ikke har vært noe spørsmål. Men i den senere tid er det blitt slik at enkeltprodusenter forsøker å fjerne det. Vi ønsker også å legge opp til et rimelig vederlagsnivå i avtalen. Etter vår oppfatning er det for lavt. En annen stor mangel er ikke det stadige problemet med at royaltyavregninger ikke kommer rettidig, og at man må stadig vise til åndsverkslovens forarbeider for å få produsenten til å dekke kostnader ved royaltykontroll, selv der produsenten ikke leverer royaltyavregninger, sier han.

Aage Aaberge, styreformann i Produsentforeningen og produsent i Nordisk film, mener avtalen ikke henger i hop med virkeligheten, og støtter generalsekretær Holst Jensens reaksjon.

– Regissørene er i sin fulle rett til å sende ut hva som helst. Det er uproblematisk. Men virkeligheten vår er en helt annen. Det er utrolig mange forskjellige regijobber, fra én produksjon til den neste, og man kan ikke operere med en standardavtale. Det er ikke mulig å lage en fellesavtale, ikke i teorien en gang, mener han.

Aaberge mener særlig internasjonalt samarbeid umuliggjøres gjennom avtalene.

– Et annet problem med denne avtalen er at vi etter hvert forholder oss til en bransje utenfor Norge. Mange ideer korresponderer ikke med hva en internasjonal samarbeidspartner vil akseptere, sier han.

Han mener at også Norske filmregissører har latt være å svare på henvendelser.

– Det er del bakgrunnshistorie folk ikke kjenner til. For eksempel tok Produsentforeningen initiativ til et møte etter Svein og rotta-saken, men Regiforbundet responderte aldri. Samtidig har de gjennom mediene i mange år brukt en tøff og aggressiv ordlyd mot den norske produsentstand. Men vi har ikke alle de konfliktene Regiforbundet sier vi har. Jeg skjønner Leif Holst Jensens reaksjon veldig godt, jeg, sier Aaberge.

Han tror ikke hverdagen vil forandres for regissører og produsenter som resultat av denne avtalen.

– Dette forandrer ikke min virkelighet. Vi kommer til å fortsette å møte regissører til åpne, frie forhandlinger. De kan komme med advokat hvis de vil, noe enkelte gjør. Det handler til sist om vi blir enige eller ikke. Og til dags dato har jeg ikke opplevd at vi ikke har blitt enige, forteller han.

Panzer mener det er viktig å skille mellom enkeltsaker og overordnete saker.

– Jeg hører Aaberge trekker inn Svein og Rotta-saken. Det er mulig Produsentforeningen mener at vi var harde og urimelig i den sammenhengen, og det vil de nok mene vår oppfølging av Svein og Rotta-saken også vil bli. Vi må likevel klare å håndtere vanskelige enkeltsaker, samtidig som vi samarbeider med overordnede saker som dette, sier Panzer.

Regissør Hans Petter Moland mener Produsentforeningen overreagerer.

– Problemet med forhandlinger mellom produsenter og regissører er manglende kunnskap om plikter og rettigheter. Et utkast til kontrakt, utarbeidet av regissører, er ikke nødvendigvis noe produsentene vil godta. Men det er et verktøy regissører kan bruke i forhandlinger med produsenter. Jeg synes ikke det er noen grunn til å overreagere fra produsentenes side, sier han.

Moland mener en avtale forankret i norsk lov er et godt utgangspunkt for forhandling.

– I løpet av den tiden Norske filmregissører har eksistert, har det ikke lykkes å utarbeide en felles avtale med Produsentforeningen. Derfor er det utarbeidet et forslag, forankret i norsk lov. Et sted må man jo starte, og norsk lov er ikke et dumt sted. Da Norske filmregissører ble startet, var ryddighet rundt kontrakter noe av det første våre medlemmer uttrykte ønske om at forbundet skulle bidra til. Det at vi nå gjør det, kan ikke være negativt. Om man er enig eller ikke i innholdet i avtalen, er en annen sak.

Regiavtalen finnes på www.filmdir.no

MENY