Et nytt arbeidsutvalg skal gjennomgå støttesystemet for film for å finne måter å effektivisere ressursbruken på. Enkelte hellige kuer kan stå for fall, men det overordnede målet må være å øke støtten til produksjon av film, mener Trond Giske.

Det var under Produsentforeningens seminar ”Samarbeid og suksess” på Voksenåsen at kulturminister Trond Giske kom med meldingen om det nye utvalget.
Ministeren lovpriste som vanlig filmen som kunstuttrykk, og gjentok lovnadene fra det såkalte kulturløftet: om å produsere 20 langfilmer i året, oppnå 25 prosent markedsandel hjemme, øke eksporten og endre den skjeve kjønnsbalansen.
Men for å oppnå målene trenger Giske og departementet en full gjennomgang av den bransjestrukturen som årlig mottar nesten 500 millioner kroner i støtte, hvorav 270 millioner går til ren produksjon av film (Film & Kinos inntekter fra sin videogramavgift, som i fjor beløp seg til over 80 millioner kroner, vil også bli vurdert om den skal kanaliseres inn andre steder).

«Her er ingen kuer hellige, alle skal veies og måles”, kunne Giske fortelle under sin innledende tale.
Leder av arbeidsutvalget, Kristenn Einarson, lovet på sin side at om var det noen måter de kunne spare ressurser på, slik at mer penger kunne gå til produksjon av film, så skulle de gripe sjansen begjærlig.
De andre medlemmene av utvalget vil bli offentliggjort denne uken, og Einarson hevdet at disse ville ha en tyngre filmfaglig kompetanse enn ham selv, noe som utvilsomt var en kommentar til kritikken fra bransjen om at nesten alle Filmfondets styremedlemmer mangler filmfaglig kompetanse.

Tidsfristen for utvalget er knapp. 1. desember skal arbeidsutvalgets innstilling leveres til oppdragsgiver, og så vil det bli en høringsrunde i slutten av januar der alle parter kan komme med innspill.
Det har gått så fort i svingene at ingen har f.eks rukket å stille spørsmålstegn ved Einarsons dobbeltrolle som leder av det nyoppnevnte utvalget og styreleder i Norsk filmfond. Fondet har tidligere høstet kritikk for at organisasjonen har vokst utover hva enkelte mener er dens mandat, og noen vil nok stille spørsmålstegn ved om Einarson vil kunne forholde seg objektiv til fondet når også det skal måles og veies. Selv understreket han i likhet med Giske at ingen ledd i bransjestrukturen slipper unna gjennomgangen, så bransjen har ikke noe annet valg enn å ta ham på ordet.

Det har tatt tid for Giske å komme på banen med konkret handling i forhold til det bebudete kulturløftet. Dette har han også fått kritikk for. Men nå skrider han omsider til verket innen filmsektoren. Et sentralt spørsmål for Giske er åpenbart avgrensningen mellom hva som skal være det offentlige og privates rolle, og hvor avgrensningen mellom de ulike institusjonene i filmstrukturen går. Og her vil man ganske sikkert finne enkelte uklare grenseoverganger, noe f.eks Kirsten Bryhni i Norsk Filmutvikling var inne på i sitt innlegg.

Foto: Trond Giske og Produsentforeningens generalsekretær Leif Holst Jensen kan starte spillet om filmstøtten.