Selv om både regelverk, regiforbundet og filmforbundet er imot, lages nå flere norske tv-serier som er tilrettelagt for reklameavbrudd. Produsent Stein Lillemoen mener at en lempning på reglene vil revitalisere det norske tv-dramaet og gjøre det mer salgbart internasjonalt.
Selv om både regelverk, regiforbundet og filmforbundet er imot, lages nå flere norske tv-serier som er tilrettelagt for reklameavbrudd. Produsent Stein Lillemoen mener at en lempning på reglene vil revitalisere det norske tv-dramaet og gjøre det mer salgbart internasjonalt.
I forrige nummer av Rushprint hevdet programdirektør Eivind Landsverk i TVNorge at kringkastingsloven legger for store begrensninger med hensyn til reklameavbrudd. Politikerne burde åpne for like reklameregler for drama som for all annen underholding, mente han. Hvis ikke, blir det umulig å få igjen investerte kroner.
Stein Lillemoen i Medieparken i Fredrikstad produserer reklame, langfilm (Lange flate baller) og tv-serier. For øyeblikket er Medieparken involvert i tre forskjellige tv-serier, blant annet serien med arbeidstittelen ”Spon” (foto), i utviklingssamarbeid med TVNorge. Han mener reklameavbruddene kan forsvares både estetisk og økonomisk, og sier seg enig i synspunktene Eivind Landsverk kom med.
– Når vi lager tv-drama følger vi formatet kalt en kommersiell time, det vil si en episode på 45-50 min, avhengig av tv-kanalens programmering. Episoden brekker vi så opp i en femakter, med høy intensitet per akt. Denne typen dramaturgi gir energi og intensitet gjennom mange cliffhangere. Slik får man en god dramaturgisk struktur. Særlig i actionpreget drama er det fint med fem, seks eller syv akter. En annen fordel med denne modellen er at serien kan vises i flere land, som gjerne har en annen måte å lage tv-drama på enn i Norge. Seriene blir enklere å tilpasse utlandet og enklere å få solgt. Og skulle det bli endring i det norske regelverket, har vi tatt høyde for akkurat det i seriene vi lager og utvikler nå, forteller han.
Lillemoen mener volumet må opp for å få kvalitet. Derfor må mulighetene til å tjene penger på tv-drama forbedres.
– Vi får ikke en profesjonell bransje uten å få opp volumet. Det blir ingen varig verdi av Emmy-satsingen uten strukturelle endringer. Rent bedriftsøkonomisk blir det veldig vanskelig. Derfor er jeg for å lette på regelverket. Men det vil også være bra for det kreative miljøet. Jeg synes de som er motstandere av en endring, biter seg selv litt i halen. Hvordan bygger man regitalenter hvis de ikke får jobbet?
Lillemoen mener en regelendring vil øke kvaliteten.
– Med det nåværende regelverket lages det for få dramaserier i Norge. Dermed tvinges de tre kanalene til å kjøre mer ”safe”. Men nye regler vil gjøre at de tør risikere mer, både sjangermessig og kunstnerisk. Og dette er argumenter som ikke er kommet fram så langt i debatten. For disse debattene polariseres gjerne i ”det kreative” på den ene siden, og ”det økonomiske” på den andre. Men man må være mer nyansert, og det prøver jeg å være som produsent, med tanke på seerne, annonsørene og teamet. Man må tenke helhetlig som produsent, sier han.
Sverre Pedersen, leder i Filmforbundet, er prinsipielt i mot et hvert brudd i et åndsverk. Verken han eller Nina Grünfeld i regiforbundet ser noen grunn til å eventuelt differensiere mellom sjangrer eller typer tv-serier.
– Det er en lov og en rettspraksis i Europa på dette. Vi mener dette er en uthuling av det som er utidig og uheldig. Det er en kommersiell tilpasning vi mener tjener verken regissørene eller publikum, og gjenspeiler en stadig mer aggressiv linje fra tv-selskapenes side, sier han.
Pedersen mener utviklingen går på troverdigheten løs.
– Dette er bare en kommersiell tilpasning som ikke har noe med verket som skapes å gjøre. Hva skjer med vår troverdighet hvis vi er villige til en total sell-out? Vi er nødt til å se prinsipielt på det, sier han.
Nina Grünfeld, leder av Norske Filmregissører, er enig med Pedersen.
– Vi ønsker ikke brudd i åndsverk overhodet. Det er krenkende for verket. Ingen liker reklamepauser. De forringer programmet. Det er opp til politikerne å bestemme hvordan kringkasterne skal opptre. Men det er et stort kommersielt trykk. Og TV2 lobber godt for sin egen sak, sier hun.
Hun mener verket har krav på beskyttelse.
– Det Sjöman-saken i Sverige handler om er hva slags juridisk kultur vi skal ha. Det handler om hvordan vi tolker lover og om publikums toleransegrense. Nå innhentes tillatelse til å bryte opp i alt som blir nyprodusert. Men vi mener verket i seg selv har krav på beskyttelse. Vi har ikke en kultur der vi putter cola-flasker inn i Munch-malerier, men vi godtar brudd i filmer og tv-serier. Jeg mener disse grensene er strukket alt for langt. Og allmenn aksept betyr ikke at det er bra, sier hun.
Grünfeld synes det er underlig at det lages slike tv-serier i Norge nå.
– Det høres rart ut når loven ikke tillater de bruddene de legger opp til. Men de håper kanskje på en annen virkelighet? Og en amerikansk mal, med brudd i hver sekvens, er en programform publikum kjenner igjen. Kanskje velger de en slik linje av den grunn, sier hun.
Hun kjøper ikke tv-kanalenes argumenter om inntjening.
– Målet til TV2 og NRK er å få mange seere, for å få reklameinntekter og for å rettferdiggjøre posten på statsbudsjettet. Men hvor mye skal de tjene? TV2 går jo med stort overskudd i dag. Hvor godt må de overleve?
Relaterte saker:
Seier for regissørene
– Tv-kanalene bryter åndsverksloven
Selv om både regelverk, regiforbundet og filmforbundet er imot, lages nå flere norske tv-serier som er tilrettelagt for reklameavbrudd. Produsent Stein Lillemoen mener at en lempning på reglene vil revitalisere det norske tv-dramaet og gjøre det mer salgbart internasjonalt.
Selv om både regelverk, regiforbundet og filmforbundet er imot, lages nå flere norske tv-serier som er tilrettelagt for reklameavbrudd. Produsent Stein Lillemoen mener at en lempning på reglene vil revitalisere det norske tv-dramaet og gjøre det mer salgbart internasjonalt.
I forrige nummer av Rushprint hevdet programdirektør Eivind Landsverk i TVNorge at kringkastingsloven legger for store begrensninger med hensyn til reklameavbrudd. Politikerne burde åpne for like reklameregler for drama som for all annen underholding, mente han. Hvis ikke, blir det umulig å få igjen investerte kroner.
Stein Lillemoen i Medieparken i Fredrikstad produserer reklame, langfilm (Lange flate baller) og tv-serier. For øyeblikket er Medieparken involvert i tre forskjellige tv-serier, blant annet serien med arbeidstittelen ”Spon” (foto), i utviklingssamarbeid med TVNorge. Han mener reklameavbruddene kan forsvares både estetisk og økonomisk, og sier seg enig i synspunktene Eivind Landsverk kom med.
– Når vi lager tv-drama følger vi formatet kalt en kommersiell time, det vil si en episode på 45-50 min, avhengig av tv-kanalens programmering. Episoden brekker vi så opp i en femakter, med høy intensitet per akt. Denne typen dramaturgi gir energi og intensitet gjennom mange cliffhangere. Slik får man en god dramaturgisk struktur. Særlig i actionpreget drama er det fint med fem, seks eller syv akter. En annen fordel med denne modellen er at serien kan vises i flere land, som gjerne har en annen måte å lage tv-drama på enn i Norge. Seriene blir enklere å tilpasse utlandet og enklere å få solgt. Og skulle det bli endring i det norske regelverket, har vi tatt høyde for akkurat det i seriene vi lager og utvikler nå, forteller han.
Lillemoen mener volumet må opp for å få kvalitet. Derfor må mulighetene til å tjene penger på tv-drama forbedres.
– Vi får ikke en profesjonell bransje uten å få opp volumet. Det blir ingen varig verdi av Emmy-satsingen uten strukturelle endringer. Rent bedriftsøkonomisk blir det veldig vanskelig. Derfor er jeg for å lette på regelverket. Men det vil også være bra for det kreative miljøet. Jeg synes de som er motstandere av en endring, biter seg selv litt i halen. Hvordan bygger man regitalenter hvis de ikke får jobbet?
Lillemoen mener en regelendring vil øke kvaliteten.
– Med det nåværende regelverket lages det for få dramaserier i Norge. Dermed tvinges de tre kanalene til å kjøre mer ”safe”. Men nye regler vil gjøre at de tør risikere mer, både sjangermessig og kunstnerisk. Og dette er argumenter som ikke er kommet fram så langt i debatten. For disse debattene polariseres gjerne i ”det kreative” på den ene siden, og ”det økonomiske” på den andre. Men man må være mer nyansert, og det prøver jeg å være som produsent, med tanke på seerne, annonsørene og teamet. Man må tenke helhetlig som produsent, sier han.
Sverre Pedersen, leder i Filmforbundet, er prinsipielt i mot et hvert brudd i et åndsverk. Verken han eller Nina Grünfeld i regiforbundet ser noen grunn til å eventuelt differensiere mellom sjangrer eller typer tv-serier.
– Det er en lov og en rettspraksis i Europa på dette. Vi mener dette er en uthuling av det som er utidig og uheldig. Det er en kommersiell tilpasning vi mener tjener verken regissørene eller publikum, og gjenspeiler en stadig mer aggressiv linje fra tv-selskapenes side, sier han.
Pedersen mener utviklingen går på troverdigheten løs.
– Dette er bare en kommersiell tilpasning som ikke har noe med verket som skapes å gjøre. Hva skjer med vår troverdighet hvis vi er villige til en total sell-out? Vi er nødt til å se prinsipielt på det, sier han.
Nina Grünfeld, leder av Norske Filmregissører, er enig med Pedersen.
– Vi ønsker ikke brudd i åndsverk overhodet. Det er krenkende for verket. Ingen liker reklamepauser. De forringer programmet. Det er opp til politikerne å bestemme hvordan kringkasterne skal opptre. Men det er et stort kommersielt trykk. Og TV2 lobber godt for sin egen sak, sier hun.
Hun mener verket har krav på beskyttelse.
– Det Sjöman-saken i Sverige handler om er hva slags juridisk kultur vi skal ha. Det handler om hvordan vi tolker lover og om publikums toleransegrense. Nå innhentes tillatelse til å bryte opp i alt som blir nyprodusert. Men vi mener verket i seg selv har krav på beskyttelse. Vi har ikke en kultur der vi putter cola-flasker inn i Munch-malerier, men vi godtar brudd i filmer og tv-serier. Jeg mener disse grensene er strukket alt for langt. Og allmenn aksept betyr ikke at det er bra, sier hun.
Grünfeld synes det er underlig at det lages slike tv-serier i Norge nå.
– Det høres rart ut når loven ikke tillater de bruddene de legger opp til. Men de håper kanskje på en annen virkelighet? Og en amerikansk mal, med brudd i hver sekvens, er en programform publikum kjenner igjen. Kanskje velger de en slik linje av den grunn, sier hun.
Hun kjøper ikke tv-kanalenes argumenter om inntjening.
– Målet til TV2 og NRK er å få mange seere, for å få reklameinntekter og for å rettferdiggjøre posten på statsbudsjettet. Men hvor mye skal de tjene? TV2 går jo med stort overskudd i dag. Hvor godt må de overleve?
Relaterte saker:
Seier for regissørene
– Tv-kanalene bryter åndsverksloven
